Rektor Johann Roppen (t.v.) i Volda, Kathrine Skretting på Lillehammer og Hallgeir Gammelsæter i Molde er ferdig med hjemmeleksa de fikk fra departementet: Argumenter for allianse heller enn fusjon. Foto: Høgskulen i Volda
Rektor Johann Roppen (t.v.) i Volda, Kathrine Skretting på Lillehammer og Hallgeir Gammelsæter i Molde er ferdig med hjemmeleksa de fikk fra departementet: Argumenter for allianse heller enn fusjon. Foto: Høgskulen i Volda

Alliansens svar til Isaksen

Ideen om aksjeslskap er forkastet. Fagstyrer på tvers og forpliktende allianseavtaler skal redde høgskolene i Molde, Volda og Lillehammer fra fusjon.

Publisert   Sist oppdatert

Dette kommer ifølge Panorama fram i høgskolenes svarbrev som blir sendt til Kunnskapsdepartementet fredag.

Høgskolene i Molde, Volda og Lillehammer ble bedt av departementet å svare på hvordan en allianse kan styrke kvaliteten på utdanning og forskning ved de tre institusjonene. I svaret kommer det frem at dette blant annet skal skje ved å opprette fagstyrer på tvers av institusjonene, skriver Panorama.

Videre skal det utarbeides en allianseavtale som skal være styrende for det utvidede samarbeidet i alliansen.

Last ned utkastet til svar til Kunnskapsdepartementet her. I det endelige svaret vil det være gjort enkelte småjusteringer.

(Foto: Arild J. Waagbø, Panorama)

AS ble forkastet

På dagens styremøte (bildet over) sa høgskoledirektør Gerd Marit Langøy ved Høgskolen i Molde at ideen om å organisere administrative oppgaver i aksjeselskap ble fjernet fra planene før jul. Etter det Panorama erfarer skal tillitsvalgte ha motsatt seg en slik organisasjonsform i alliansen.

I alliansesvaret argumenteres det sterkt for distriktenes interesser, som i avslutningsavsnittet:

«I et framtidig landskap med stadig større UH-institusjoner og en konsentrasjon som lett kan favorisere utdanningsinstitusjonene i de store byene, vil en allianse av regionale høyskoler være en viktig alternativ vei til økt kunnskapsutvikling og regional utvikling. En slik allianse vil ha regional forankring og nærhet til praksisfeltet innenfor både kulturliv, næringsliv og offentlig sektor, og den tar mål av seg til å bidra sterkt til den regionale kompetanse- utviklingen som alle de berørte regionene i alliansen er avhengig av.»

Distriktsargumenter

Det pekes på særlig seks effekter av sterke og autonome universitets- og høgskoleinstitusjoner i Distrikts-Norge:

  1. Regionale nettverk: Høgskolene kan på strategisk nivå delta aktivt i regionale fora og initiativ. De kan forplikte høgskolene i ulike regionale tiltak, og innrette utdanningstilbud og forskning til næringsliv, forvaltning, kultur og frivillige organisasjoner. Campus uten, eller med budsjettmyndighet kun på lavere nivå (institutt eller seksjon) vil vanskeligere kunne ivareta denne funksjonen.
  2. Tilbud på master- og dr.gradsnivå. Høgskolene vil ha sterkere insentiv enn sentrale institusjoner til å gi mastertilbud til unge og voksne i regionen. Kvalitet i fagmiljøene er bl.a. et spørsmål om forskning, og studenter på høyere utdanningsnivå bidrar til institusjonens forskning i langt større grad enn studenter på lavere nivå. I fusjonerte universitet/høgskoler vil slike regionale tilbud konkurrere med sentrale tilbud, og ofte tape i konkurransen.
  3. Regional omstilling. Høgskolene bidrar til høyere utdanningsnivå (jf. pkt. 2) og høyere omstillingsevne i regionalt arbeidsliv. Dette gjør høgskolene med høy kostnadseffektivitet. To nylige studier av sammenhengen mellom utdanningssted og arbeidsted har dokumentert en bemerkelsesverdig sterk sammenheng. Høgskolene i regionene viser seg å være svært viktig for rekrutteringen til arbeidslivet i regionene.
  4. Innovasjon. I høgskolene kan det være større rom for å utvikle (ofte) multi-faglige nisjeutdanninger enn det er på universitetene. Noen slike forsøk viser seg lite bærekraftige (det er innovasjonens pris), men de som lykkes, bidrar til å styrke kunnskapsproduksjonen både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
  5. Kunnskapsnettverk. Blant annet fordi mekanismene beskrevet i pkt. 2 og 4 krever vitenskapelig ansatte som selv driver forskning og deltar i internasjonale forskernettverk, bidrar høgskolene til å danne broer direkte fra regionene til internasjonale fag- og forskningsmiljøer. Med et stadig mer kunnskapsintensivt arbeidsliv er dette svært viktig.
  6. Befolkningsstruktur. Høgskolenes kompetansemiljø og høyere gradsutdanninger er viktig for å demme opp for utflytting, befolkningsnedgang og tapping av regionene. Spesielt gjelder dette kvinner. Samtidig som kvinner i alderen 25-39 år i gjennomsnitt har den høyeste utdanningen i Norge,6 har fylkene utenom de store byene ofte underskudd på kvinner i denne viktige reproduktive aldersgruppen. Dette gjelder blant andre både Møre og Romsdal og Oppland. For å holde på og tiltrekke seg kvinner i denne aldersgruppen er regionale utdanningstilbud på master og doktorgradsgradsnivå (jf. pkt. 2) viktig.

Alene heller enn fusjon

Styret ved Høgskolen i Molde vedtok før jul å stå alene som alternativ til å gå inn i en allianse. Torsdag vedtok styret å sende følgende svar om sitt alliansealternativ til Kunnskapsdepartementet:

HiMoldes svarbrev om alternativ til allianse.

Les også: