Universitetssenteret på Svalbard

Alle sommerkurs og hele høstsemesteret er avlyst

Det er fortsatt 60 studenter igjen på Svalbard etter koronastengingen. Men det kan bli 2021 før det kommer noen nye.

Jøran Moen fikk en mildt sagt spesiell start på karrieren som UNIS-direktør da han tiltrådte 1. mars, men er ved godt mot tross de utfordrende omstendighetene.
Jøran Moen fikk en mildt sagt spesiell start på karrieren som UNIS-direktør da han tiltrådte 1. mars, men er ved godt mot tross de utfordrende omstendighetene.
Publisert

— Det er klart at det har vært utfordrende, sier Jøran Moen til Khrono.

Fakta

Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS)

  • En norsk forsknings- og utdannelsesinstitusjon på Svalbard, grunnlagt i 1993.
  • Verdens nordligste utdanningsinstitusjon, og ligger i Longyearbyen.
  • Underviser og driver forskning innen arktisk biologi, geologi, geofysikk og teknologi.
  • Organisert som et aksjeselskap, og eies av Kunnskapsdepartementet.
  • Omtrent halvparten av studenter og ansatte er utenlandske.
  • I 2019 hadde UNIS over 800 studenter fra 43 land.
  • Studenter som studerer biologi, geologi, geofysikk eller teknologi kan søke seg for et semester til UNIS i løpet av det tredje og siste året av bachelorgraden. UNIS har i tillegg en rekke kurs som er rettet mot master- og doktorgradsstudenter.
  • Ble grunnlagt som en stiftelse i 1993 av de fire tradisjonelle universitetene i Norge (Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø).

Kilde: Wikipedia og Unis

Den ferske direktøren ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) tiltrådte i sin nye jobb så sent som 1. mars i år.

Elleve dager senere kom meldingen fra regjeringen om at alle norske universiteter og høgskoler måtte stenges ned med umiddelbar virkning, som følge av koronapandemien.

Hvordan Universitetssenteret på Svalbard har møtt utfordringene som fulgte i etterkant av nedstengingen, skal vi komme tilbake til.

— Dramatisk og vanskelig

Men først: Onsdag 29. april vedtok universitetsledelsen, med direktør Jøran Moen i spissen, at alle sommerkursene og hele høstsemesteret ved UNIS skulle avlyses.

— Det var denne avgjørelsen som var mest dramatisk og vanskeligst å ta, men å legge opp til en vanlig sommer med sommerkurs og et vanlig høstsemester med alt det innebærer, hadde rett og slett ikke vært mulig, sier Moen.

Avgjørelsen om å avlyse sommer- og høstsemesteret innebærer at det ikke kommer noen nye studentkull til Svalbard før tidligst i januar 2021.

Men: Studenter som er midt i en mastergrad, doktorgradsstipendiater og ansatte som holder på med post doc. skal ivaretas, understreker Moen. Totalt gjelder dette rundt 50 personer, hvorav cirka halvparten er ansatt i rekrutteringsstillinger.

— Vi tar sikte på å kunne gjennomføre feltarbeid i mindre grupper slik at vi kan opprettholde en viss forskningsaktivitet, og også rekruttere nye masterstudenter som kan delta i forskningsprosjekter, informerer Moen.

Hektisk og turbulent start

På telefon fra Longyearbyen forteller direktøren om hvordan han som leder har opplevd de to siste månedene. 56-åringen, som på grunn av den ekstraordinære situasjonen ennå ikke har fått opp hele flyttelasset med kone og to barn i ungdomsalder til Svalbard, fikk en hektisk og turbulent start i jobben som UNIS-direktør.

— Samtidig har det vært veldig interessant å få være med på. UNIS utarbeidet en pandemiplan i forbindelse med svineinfluensaen i 2013, og denne ble tatt i bruk med en gang vi forsto hvor alvorlig denne situasjonen var. Vi har fulgt planen til punkt og prikke, poengterer Moen, før han fortsetter:

— Vi skjønte allerede lenge før 12. mars at vi etter all sannsynlighet måtte stenge ned, og begynte tidlig å se på hva vi kunne gjøre for at de rundt 180 studentene våre skulle rammes minst mulig når det gjaldt studiesituasjonen. I tillegg tenkte vi også på smitterisikoen for våre ansatte og byens befolkning. Nå er det jo slik at ingen av våre studenter er i en utsatt aldersgruppe, men blant 180 studenter finnes det helt sikkert en eller flere som er i en eller annen form for risikogruppe. Vi har selvfølgelig tatt alle forholdsregler.

Artikkelen fortsette nedenfor bildet.

Feltarbeid står sentralt i undervisningen ved UNIS på Svalbard
Feltarbeid står sentralt i undervisningen ved UNIS på Svalbard

Før nedstengningen 12. mars hadde UNIS planlagt et digitalt studietilbud som var av en slik kvalitet at studentene kunne fullføre resten av semesteret uten å tape studieprogresjon. Hele 70 prosent av studentene er av utenlandsk opprinnelse, og alle studentene ble rådet til å komme seg hjem så fort som mulig etter nedstengingen.

Fakta

Jøran Idar Moen

  • Aktuell: Nyansatt direktør ved UNIS.
  • Født: 16. september 1963 i Kolvereid.
  • Sivil status: Gift og to barn.
  • Var gjesteforeleser ved UNIS i 1993, og jobbet deretter fast ved UNIS i seks år, frem til 2000.
  • Har vært professor II ved UNIS siden 2000, men arbeidet som professor i plasma og romfysikk ved Universitetet i Oslo frem til 2013. Deretter var han instituttleder ved Fysisk institutt ved samme universitet til februar 2020.
  • Har i sin forskning bidratt til ny kunnskap for varsling av forstyrrelser på GPS-signaler i den europeiske arktiske sektor, og har erfaring med innovasjon og patentering. Var initiativtaker for det gigantiske rakettforskningsprosjektet «GCI-Cusp», i samarbeid med NASA og JAXA.
  • Har sittet i en rekke styrer på på nasjonale forskningssentere og nasjonale forskningsinfrastrukturprosjekter innen grunnforskning, materialvitenskap, og fornybar energi.

Totalt forlot 120 av studentene Svalbard. Det vil si at det fremdeles er 60 studenter igjen i Longyearbyen. Ifølge Moen er det mange av disse som rett og slett har følt det mye tryggere å bli værende på Svalbard enn å reise hjem.

— 60 studenter er et håndterbart antall personer for oss, selv om koronaviruset skulle komme også til Svalbard, sier Moen, som minner om at det til nå ikke er påvist et eneste tilfelle av korona på den store øya i nord.

— Vi føler at vi hele tiden har ligget i forkant, og at vi har lyktes med å gjøre en del som går på ikke å igangsette nye aktiviteter som ikke er gjennomførbare. Det er strenge karanteneregler. Folk som skal til Svalbard og kommer utenfra Norge må først være to uker i karantene i Oslo, før to nye uker karantene venter på Svalbard. Dette har selvsagt bidratt til å gjøre det lite gunstig å reise opp hit i denne perioden, sier Moen.

Vårkursene avlyst

En stor del av undervisningen på Svalbard er basert på innreisende gjesteforelesere. Disse bidrar nå digitalt, naturligvis uten å ta turen til Svalbard, og dermed opprettholdes også undervisningstilbudet for studentene.

Vårkursene, som har en varighet på fem uker og som vanligvis tiltrekker seg et stort antall studenter fra hele verden, er avlyst. Dette ble bestemt like før påske.

— Hele poenget med vårkursene er å være ute i felten. Her får studentene en unik mulighet til å bivåne klimaendringene med egne øyne, og på svært nært hold. Uten tilgang på for eksempel skip og uten mulighet til å gjennomføre feltarbeidet på breer og i fjordene på en forsvarlig måte når det gjelder smittevern, hadde vi ikke andre valg enn å avlyse alle kursene.

— Hvilke konsekvenser får dette?

— Vi mener at studentene gjennom disse kursene får en helt unik erfaring, og for mange endrer det måten å tenke på ut ifra et klimaperspektiv. Den langsiktige konsekvensen av nedstengningen i vår er at 120 studenter ikke har fått sett og opplevd klimaendringene som pågår i Arktisk på nært hold. Vi ser stadig eksempler på at de som får denne felterfaringen hos oss, tilfører kunnskapsbasen sin noe som er svært viktig, særlig sett ut ifra et globalt perspektiv, svarer Moen.

Over 800 innom

I løpet av et helt studieår er det over 800 studenter innom UNIS. I 2019 kom disse fra 43 ulike land, og opplevelsene disse tar med seg tilbake til der de opprinnelig kommer fra, er uvurderlig, mener Moen.

Blant mange vanskelige avgjørelser den siste tiden, er det er ingen tvil om at den som ble tatt 29. april, var den som kom til å få størst konsekvenser, både for de som har planer om å studere på Svalbard og for UNIS som institusjon.

— Når man skal ta en slik avgjørelse, er det viktig at man har en viss motivasjon for å sette i gang selve prosessen, og at man sikrer god forankring i institusjonen. Motivasjonen vår her har vært å redusere den store usikkerheten om hvordan resten av året vil se ut. Vi er på vei inn i en ny normalsituasjon, som trolig blir langvarig, og sannsynligvis vil dette vare lenger enn ett år, fram til vi har en vaksine. Når det gjelder høstsemesteret, er vår situasjon at store deler foregår ute i felten. Dette er noe vi ikke kan tilby digitalt. Dersom vi skulle utformet et heldigitalt studietilbud, ville vi ikke hatt mulighet til å gi studentene det læringsutbyttet de har krav på. Når det er sagt, skal det nevnes at vi har sett på alternative løsninger, men uansett hva vi har vært innom av alternativer, har sluttresultatet vært at det faktisk ikke er mulig å få til noe.

Viruset kan komme

— Avgjørelsen om å avlyse var som sagt veldig vanskelig, men vi har hele tiden følt at vi har hatt styret og Kunnskapsdepartementet i ryggen. Fra mitt perspektiv er det veldig viktig at alle får en mulighet til å bidra til å utvikle et best mulig beslutningsgrunnlag, poengterer Moen.

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.

Ekskursjoner som dette blir det mindre av i tiden som kommer.
Ekskursjoner som dette blir det mindre av i tiden som kommer.

Moen tror det er lite sannsynlig at koronaviruset ikke vil nå Svalbard på ett eller annet tidspunkt. Denne uken ble en helsearbeider med smittevern som spesialfelt ansatt ved UNIS, og vedkommende vil være sentral for videre arbeid ved universitetssenteret.

Selve høsten kommer senteret til å bruke på forberedelser mot et så normalt som mulig opptak av studentkull i januar 2021, og håndtere det på en forsvarlig måte selv om det skulle være virus på øya.

— Smittevernsprosedyrer rundt feltarbeid i mindre grupper er noe vi vil utvikle og trene både ansatte og studenter på. Det må også regnes på kapasitet når det gjelder studentboliger og undervisningsrom. Vi må utvikle hele organisasjonen, slik at vi føler oss trygge og sikre på at vi ikke vil smitte hverandre, selv om vi får viruset blant oss, sier Moen.

Ingen er overflødig

Ved å avlyse høstsemesteret allerede nå, mener direktøren at den lammende usikkerheten i organisasjonen er ryddet av veien, og at motivasjonen er på topp.

— Vi gjør kontinuerlig risikovurderinger for å sikre at pandemien ikke skal sette oss ut av drift. Ledig kapasitet utnyttes til forsknings- og utviklingsprosjekter, og heldigvis står ingen i fare for å bli overflødig. Vi prioriterer nå videreutvikling av Arctic Safety Center med spesiell vekt på å utvikle senterets relevans for og tilbud til næringslivet. Særlig vil det være sentralt å se på hvordan vi kan bidra til at svalbardsamfunnet kan utvikle gode løsninger på klimatilpasning, for å sikre befolkningen mot naturfarer, forteller Moen engasjert, og legger til:

— Vi er et sårbart og lite samfunn her oppe, så det er viktig at vi har 100 prosent fokus på å håndtere alle situasjoner på best og tryggest mulig vis.

Nøyaktig hvordan vårsemesteret 2021 blir, er foreløpig usikkert, men UNIS forbereder seg på et visst mottak av studenter, men trolig et noe redusert antall for å kunne etterkomme smittevernet.