Studenter ønsker seg flere arrangementer uten alkohol

— Jeg har vært ekstremt heldig med min vennegjeng, forteller Øyvind Aleksander Schmidt (24), og legger til:

— De har alltid respektert mitt valg om ikke å drikke, og har alltid vært åpne for å inkludere meg på sosiale arrangementer på tross av det.

SHoT-undersøkelsen 2014, en landsdekkende undersøkelse om studenters helse og trivsel, viser at én av fem studenter har sagt nei til å delta på sosiale arrangementer fordi det skal serveres alkohol. Nesten 60 prosent svarer også at det burde vært flere alkoholfrie studenttilbud.

Les også: Jentene sliter mer enn gutta i studietiden

— Alkohol ansees dessverre som en enkel måte å bryte barrierene for å bli kjent med nye mennesker på, og de vanene man begynner med, er det enkelt å fortsette med også, sier Schmidt.

Drar hjem klokka ett

Selv har ikke Schmidt opplevd at hans valg om ikke å drikke har gått utover det sosiale livet hans, men det har gitt han andre utfordringer.

— Som oftest når jeg møter nye mennesker, og forteller dem at jeg ikke drikker, forstår de det, men mange av dem skulle nok også ønske at alle tilstede drakk. Jeg har også møtt flere mennesker som synes det er rart at jeg ikke drikker, sier han.

Les også: Uklare alkoholregler ved årets studiestart

At Schmidt ikke drikker, har også påvirket det sosiale livet hans på andre måter.

— Jeg blir som regel med vennegjengen min ut på byen, og jeg setter pris på alle de godene samtalene vi da har sammen. Men klokka ett er det nok. Da er det som oftest alkoholen som snakker, så jeg velger å dra hjem.

Medisin mot sosial angst

På landsbasis svarer 8 prosent av studentene at de aldri drikker alkohol. På HiOA er det omlag tretten prosent av studentene som sier de ikke drikker i det hele tatt. Over halvparten drikker flere ganger i måneden.

Schmidt (bildet under) mener det er en moderat utvikling vi ser i studentenes drikkekultur, men at det fremdeles drikkes mye.

— Å dra på fylla hver eneste helg er ganske mye, og ikke helt bra, sier han.

— Vi burde blitt flinkere til å arrangere flere tilbud for studenter som ikke involverer drikking, også for å få ned tallet enda mer. Sånn som det er nå er alkohol et middel for å kurere sosial angst, spesielt i «bli kjent»-arrangementer. Jeg husker spesielt som førsteårsstudent i fadderukene, hvor det var rikelig med alkohol tilgjengelig på de sosiale arrangementene.

Ubehag i drikkesituasjoner

Psykologspesialist ved studentsamskipnaden i Oslo (SiO) Helse, Lars Jørgen Berglund, sier at det ikke er ukjent at personer som er avholds opplever ubehag i situasjoner med alkohol.

— I Norge virker det som det er lav terskel for å gå bort til noen og spørre hvorfor de ikke drikker. Dette kan føre til en ukomfortabel situasjon for den som er avholds, og det kan i verste tilfelle oppleves som massivt sosialt ubehag, sier Berglund.

Han legger til at det å være avholds ikke først og fremst det største problemet med tanke på alkohol for studenter.

— Overbruk av alkohol er et langt større problem med tanke på psykiske lidelser enn hva det å være avholds er. Derfor er det viktigere å fokusere på å få ned antallet som misbruker alkoholen, og har skadelige drikkevaner. Dette vil også være med på å løftet presset av de som ikke drikker, sier Berglund (bildet under).

Drikkekulturen i studentmiljøet er noe SiO mener det er viktig å ta tak i.

— Vi har lenge vært opptatt av rusforebyggende arbeid, og vi ser de siste årene at det har vært en positiv utvikling. Her er det viktig å være bevisste på nyttige tiltak, og gjøre det som skal til for å gjennomføre dem, sier Berglund.

Problem med den norske kultur

Leder for Studentparlamentets arbeidsutvalg, Tord Øverland, mener presset avholdsstudenter kan føle på ikke ligger i studentmiljøet, men i den norske kulturen generelt.

— Skal vi få ned drikkepresset, må vi fokusere på kulturarbeid, og forstå drikkekulturen i Norge. Hvis vi ønsker å drive arbeid for å endre folks holdninger til rusmidler, er det nok for sent å starte på universitets- og høgskolenivå, sier han.

Øverland er allikevel tydelig på at Studentparlamentet gjør sitt for å forhindre at studenter opplever drikkepress.

— Det er særlig fokus på dette under fadderukene, og da handler det mye om hvordan vi kommuniserer med de som skal være faddere. Vi føler dette har hjulpet, ettersom vi ser en positiv utvikling, så dette bør vi fortsette med. Men problemet ligger nok i Norges generelle drikkekultur, så drikkepress er nok ikke bare spesifikt for studenter, fortsetter han.

Vanskeligere å bli kjent

Øyvind Aleksander Schmidt tror mye av problemet ligger i måten sosiale sammenkomster fungerer.

— Problemet med å kjent med nye mennesker er at ansvaret ligger på en selv, men når alkohol blir en faktor, gjør det at det er enkelt for de som ikke drikker å falle utenfor, forteller Schmidt.

For selv om han ikke har opplevd at sitt valg om å være avholds har gått utover det sosiale studentlivet, skjønner han at det gjør det for andre.

— Jeg merker det selv også, og jeg ser det på andre som drikker. De fleste andre jeg vet om som ikke drikker har jeg faktisk blitt mindre kjent med enn de vennene jeg har som faktisk drikker. Vi må bli flinkere til å stå opp og gjøre en forskjell selv, tror jeg.

Schmidt avslutter med å fortelle at han heller ikke har opplevd minneverdig drikkepress, men forventningene er der.

— En gang opplevde jeg at noen prøvde å skyve en cider over bordet til meg, og da jeg signaliserte at jeg ikke ville ha den, fortsatte de bare å skyve den i min retning, til den omsider gikk i bakken og knuste.

Schmidt ler av hendelsen, men legger mer alvorlig til: 

— Det er ofte jeg møter folk som har en forventning til at alle drikker, og som kanskje tenker at jeg ikke har det like gøy. Det er synd at drikking er en så stor del av det å være sosiale.