Det er mest nærliggende å bake algoritmekunnskap inn i matematikkundervisningen, mener dekan Morten Dæhlen, ved Universitetet i Oslo.
Det er mest nærliggende å bake algoritmekunnskap inn i matematikkundervisningen, mener dekan Morten Dæhlen, ved Universitetet i Oslo.

Algoritmekunnskap i skolen

Er det på ikke tide med en mer systematisk innføring i algoritmekunnskap og algoritmisk tenkning i skolen, spør dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, Morten Dæhlen.

Publisert   Sist oppdatert

Vi bruker algoritmer mange ganger om dagen, og vi blir utsatt for algoritmer mange ganger om dagen - når vi er på sosiale medier, handler på nettet, søker etter informasjon, kjører bil osv. Er det på tide med en mer systematisk innføring i algoritmekunnskap og algoritmisk tenkning i skolen?

En algoritme er en presis beskrivelse av et endelig antall operasjoner som kreves for å løse en oppgave (eller flere sammensatte oppgaver).

Tilgangen på store datamengder og at store datamengder i større og større grad blir viktig for næringslivet, for offentlig sektor og vår hverdag, gjør at algoritmekunnskap og algoritmisk tenkning blir stadig viktigere.

Algoritmer har en lang historie i matematikken. Det er imidlertid datamaskinenes inntog og informatikken som har satt fart i bruken av algoritmer og algoritmisk tenkning. Det er ikke uten grunn at informatikkstudiet, helt siden informatikk ble eget fag for mer enn 50 år siden, har inneholdt algoritmeutvikling og algoritmisk tenkning.

Ethvert datasystem vi bruker, er basert på bruk av algoritmer. Matematiske beregninger står sentralt, men algoritmer uten god representasjon av kunnskap er verdiløst. Innen informatikken er derfor algoritmeutvikling tett knyttet til utvikling og bygging av strukturer for representasjon og håndtering av data.

Er algoritmekunnskap og algoritmisk tenkning en like viktig grunnferdighet som lesing, skriving og regning? Kanskje ikke, men langt på vei.

Morten Dæhlen
Dekan, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO

Et av de viktigste kursene jeg tok som student tidlig på 1980-tallet, var «algoritmer og datastrukturer». Denne type kurs er, om mulig, enda viktigere i dag.

Algoritmer finnes overalt, og det blir stadig viktigere å forstå hva de gjør og hva de betyr for oss. Når vi blir utsatt for målrettet reklame på sosiale medier, ligger det algoritmer bak.

Vi blir daglig utsatt for resultater av algoritmer. Dersom vi ikke er våkne, kan vi raskt bli (selv)manipulert med informasjon basert på det vi gjør på nettet. Kunnskap om algoritmer kan gjøre oss mer bevisste.

Biler er fulle av datasystemer (og algoritmer). De fleste nye biler har systemer som hjelper deg å rygge. Det skyldes algoritmer, og om noen år har vi selvkjørende biler.

….og slik kan man fortsette!

Til en viss grad inneholder pensum i skolen algoritmer og trening i algoritmisk tenkning. For eksempel i kunst og håndverk, der elever må følge en oppskrift for å lage noe - eller i naturfag, når man ønsker å undersøke et eller annet fenomen i naturen.

Begrepet algoritme kan gjerne byttes ut med begrepet oppskrift, og det er ikke uvanlig å sammenligne en algoritme i matematikk eller informatikk med en oppskrift til lage en matrett.

Er algoritmekunnskap og algoritmisk tenkning en like viktig grunnferdighet som lesing, skriving og regning? Kanskje ikke, men langt på vei.

Algoritmekunnskap bør derfor få en større plass i skolen. Det er sannsynligvis ikke riktig å foreslå at dette gis som et eget fag i skolen, men en systematisk innføring i algoritmekunnskap må etter mitt skjønn bli obligatorisk.

Det er mest nærliggende å bake algoritmekunnskap inn i matematikkundervisningen, men de som velger IKT i videregående skole, bør også få en solid skolering i algoritmisk tenkning i tillegg til det å lære programmering og digital representasjon.

(Innlegget er publisert på bloggen Titan ved Universitetet i Oslo).