Dag Herbjørnsrud er glad for at en ny rasismeartikkel er på plass på store norske leksikon. Foto: Petter Berntsen
Dag Herbjørnsrud er glad for at en ny rasismeartikkel er på plass på store norske leksikon. Foto: Petter Berntsen

Glad for ny rasisme-artikkel på Store norske leksikon

Rasismedebatt. Store norske leksikon har byttet ut sin omstridte rasismeartikkel. Og «alle» er fornøyd. Debatten rundt artikkelen har pågått i flere år, men blusset opp igjen rett før jul.

Publisert   Sist oppdatert

Artikkelen om rasisme publisert i Store norske leksikon har vært gjenstand for en omfattede debatt, og blusset opp Dagsavisens spalter og på sosiale medier i desember 2018. Den 20. desember 2018 ble en helt ny artikkel publisert, og de fleste er fornøyd med resultatet.

Fakta

Store norske leksikon

Oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk.

To millioner brukere i måneden og 300.000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling.

Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.

Leksikonet har 700 og 800 fagansvarlige, de fleste rekruttert fra universiteter og høgskoler, som ved siden av full jobb skriver nye artikler, oppdaterer eksisterende artikler, og forholder seg til endringsforslag fra lesere.

Kilde: Stor norske leksikon

For den nye artikkelen om rasisme står som forfattere førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Torgeir Skorgen, historiker og forsker 2 på OsloMet, Mikkel Berg Nordlie og jusprofessor Inngunn Ikdahl på UiO.

Idéhistoriker og forfatter Dag Herbjørnsrud startet den nye runden med debatt rundt rasismearikkelen på Store norske leksikon da han 5. desember publiserte teksten «'Rasisme' er omdefinert i Store norske leksikon» på Antirasistisk.no, en tekst han et par dager senere flyttet til avisen Utrop.

Flytting skjedde da antirasistisk.no i etterkant av publisering kom fram til at deler av artikkelen gikk langt i personlige angrep, og de beklaget på eget nettsted at artikkelen ikke var redigert bedre før den ble publisert hos dem.

Glad for oppdatert artikkel

Herbjørnsrud var i artikkelen tydelig i sin kritikk av innholdet i den forrige rasismeartikkelen: Han argumenterte for at endringene i 2014, som ikke var godkjent av fagansvarlig, medførte blant annet Hitlers Nürnberglover ble bagatellisert. Herbjørnsrud reiser nå kritikk også mot hvordan redaksjonen i Stor norske leksikon har håndtert debatten og kritikken som ble rettet mot den nå forkastede rasismeartikkelen.

— Jeg er veldig glad for at en offentlig debatt gjorde at vant fagkunnskapen fram, og at en god artikkel om rasisme er på plass. Særlig vil jeg trekke fram at Benjamin Hermansen-drapet og 22. juli-terroren nå er kommet med, slik at man ser hvor farlig denne ideologien er. Rasisme mot samer, jøder, muslimer og rom er også omtalt, noe som gjør rasismeartikkelen til en aktuell og viktige referansetekst. Torgeir Skorgen og Sindre Bangstad har hatt viktige utspill og kronikker som har bidratt til å øke kunnskapen blant folk om at «raser» ikke finnes, men snarere er en uvitenskapelig vrangforestilling, uttaler Herbjørnsrud til Khrono.

Han legger til:

— Selv om mange bruker Wikipedia, så burde Store norske leksikon være det alle søkte seg fram til svar i. I motsetning til Wikipedia kan ikke hvem som helst gå inn og redigere i tekstene i Store norske leksikon. Det at det står fagpersoner bak gir stor troverdighet, men dermed også et økt ansvar, og derfor er det så viktig hva som står ord for ord i dette oppslagsverket, sier Herbjørnsrud.

Startet for flere år siden

Debatten rundt rasismeartiklene fra i høst startet egentlig med at daværende redaktør i Store norske leksikon, Aksel Braanen Sterri, gjorde endringer i rasismeartikkelen i 2014. Dette ble gjort uten at artikkelforfatter, førsteamanuensis Torgeir Skorgen, ble opplyst om dette.

I mai 2016 sendte Herbjørnsrud en epost til artikkelforfatter Skorgen og gjorde ham oppmerksom på at det var gjort enkelte endringer i rasismeartikkelen fra 2003.

Parallelt med dette opplyser SNL at de hadde en egen opprydningsprosess i 2016, der redaktører som ikke tidligere hadde vært oppført som medforfattere på artikler, nå ble oppført. Det gjaldt flere artikler, deriblant denne rasismeartikkelen. Leksikonet oppførte Sterri som medforfatter i juni 2016.

Særlig vil jeg trekke fram at Benjamin Hermansen-drapet og 22. juli-terroren nå er kommet med, slik at man ser hvor farlig denne ideologien er.
Dag Herbjørnsrud
Idéhistoriker og forfatter

Men selv om Sterri ble oppført som medforfatter på artikkelen var ikke Herbjørnsrud fornøyd med det som stod der.

Den 5. desember 2018 gikk han ut med en omfattende gjennomgang av hva han mente var hovedproblemet.

«I Store Norske Leksikons fremstilling blir rasisme noe som i Norge kun fantes før andre verdenskrig», skrev Herbjørnsrud i kritikken av Store norske-artikkelen, som hadde stått siden 2003.

Eksempler på hva kritikken mot gammel artikkel handlet om

Artikkelen «legger til grunn at mennesker faktisk har en ‘rasetilhørighet', noe som mangler belegg i forskning», skrev Herbjørnsrud.

Et annet eksempel Herbjørnsrud trakk fram var at Aksel Braanen Sterri fjernet ordet grotesk om Hitlers Nürnberglover av 1935 og erstattet begrepet med det langt mildere alvorlig. I den nye versjonen av artikkelen er ordet byttet ut til ekstrem.

Mikkel Berg Nordlie er forsker II ved by- og regionsinstituttet NIBR på OsloMet. Han trekker blant annet fram at i den opprinnelige artikkelen kom ikke rasismen i Norges historie og samtid godt nok fram.

— Det er viktig at leksikon ikke risikerer å gi en feilaktig forståelse av at rasisme er noe tilbakelagt eller noe som skjer andre steder. Rasisme er en del av vår norske historie og en del av dagens norske samfunn, sier Berg Nordlie til Dagsavisen og Khrono. Han forsker på samisk historie.

Redaktør er også fornøyd

Erik Bolstad er sjefredaktør for Store norske leksikon. Han forteller at de har jobbet for å få på plass en ny rasisme-artikkel hvert år siden 2014.

— Vi tok opp tråden med artikkelforfatteren igjen i juni i fjor og er glade for at den nye artikkelen, som ble publisert før jul. Det hører heldigvis til unntakene at det tar så lang tid å få oppdatert artiklene våre. Hvis noen kan ha tolket vår tidligere rasisme-artikkel slik Dag Herbjørnsrud gjorde, er jeg glad for at vi nå har ryddet opp i det, sier Bolstad.

Bolstad legger til:

— Vi tar i mot flere hundre endringsforslag til artiklene våre hvert år og har et svært godt samarbeid med 800 fagfolk ved alle de store akademiske institusjonene i landet. Vi er glade for debatt om artiklene våre, slik blir innholdet vårt bedre. Denne debatten skiller seg imidlertid fra andre debatter om artiklene våre, sier Bolstad.

Vi er glade for debatt om artiklene våre, slik blir innholdet vårt bedre.
Erik Bolstad
Sjefredaktør, Store norske leksikon

Sterri også glad for ny artikkel

Aksel Braanen Sterri skriver til Khrono at han også er glad for at en ny artikkel har kommet på plass.

— Det har leksikonet jobbet med siden før min tid, og var noe jeg forsøkte å få til i min tid. Den nye leksikonartikkelen er bedre enn den forrige, selv om den dessverre fortsatt har en rekke mangler og uklarheter i seg, mener Sterri.

Til påstanden fra Herbjørnsrud om at beskrivelsene av Nürnberglovene ble bagatellisert mener Sterri at dette faller på sin egen urimelighet.

— Jeg byttet ut ordet grotesk med alvorlig fordi grotesk er et alt for ladet ord. Mener virkelig Herbjørnsrud at det er en bagatellisering av Nürnberglovene og si at de var et alvorlig eksempel på rasisme? Det gir bare mening hvis ikke rasisme i seg selv er svært problematisk, noe jeg tror Herbjørnsrud og jeg er enige om at det er. Du skal også være rimelig konspiratorisk anlagt for å sitte igjen med inntrykket av at leksikonartikkelen slår fast at mennesker kan og bør deles inn i ulike raser. Snarere slo artikkelen det fast at en ikke lenger opererer med raser i moderne genetikk, framhever Sterri.

Skorgen: — På høy tid med ny artikkel

Til Dagsavisen sier den opprinnelige artikkelforfatteren Terje Skorgen at det var på høy tid at artikkelen, som den står nå ble publisert i 2003, ble fornyet.

— Jeg ble bedt om å lage en ny artikkel i sommer, men hadde mye å gjøre utover høsten. Debatten gjorde at jeg fikk opp farten, sier Torgeir Skorgen, førsteamanuensis i tysk litteratur ved Universitetet i Bergen, til Dagsavisen.

Og han legger til at det var på høy tid med en oppdatering og også han trekker fram at den nye artikkelen inkluderer drapet på Benjamin Hermansen og 22. juli-terroren, som er viktige hendelser for forståelsen av rasismen i dag.

Håper på bedre debatt-klima

Debatten rundt rasisme-artikkelen gikk skikkelig varm i desember. Herbjørnsrud selv, men også andre var aktive både på facebook og twitter. Herbjørnsruds opplevelse er at miljøet rundt Store norske leksikon kom med harde skyts mot ham. Andre har en motsatt beskrivelse, at det var Herbjørnsrud som tok hardest i.

I en artikkel i Khrono i romjula kommenterer sjefredaktør Erik Bolstad saken slik:

— I denne saken er 90 prosent av endringene Sterri har gjort helt vanlige redaktøroppgaver. Så er det noen av endringene som har gått utenfor redaktørens oppgaver, men totalt sett anser jeg kritikken som så uberettiget at jeg vet ikke hvor jeg skal starte engang. Jeg klarer virkelig ikke å se det Herbjørnsrud leser inn i teksten i artikkelen, sier Bolstad til Khrono.

Til dette repliserer Herbjørnsrud:

— Og jeg vet ikke hvor jeg skal starte i mitt tilsvar. Nå er artikkelen endret og jeg og mange andre kritikere har fått medhold på alle våre innvendinger. Likevel kommer det slike uttalelser fra redaktøren. Det er rett og slett vanskelig å forstå, sier Herbjørnsrud og fortsetter:

— Jeg tror kanskje at mange vil vegre seg for å gå inn i debatter og polemikk som handler om artikler på Store norske leksikon, fordi så langt har ikke redaksjonen etter mitt syn lagt opp til en god og åpen debattstil.

Men han håper likevel på endring:

— Rasisme-saken endte på en god måte. Jeg håper og tror at det kan være starten på en bedre prosess mellom redaksjonen på Store norske leksikon og oss i fagmiljøene rundt som kommer med innspill omformuleringer og endringer.