Store norske leksikons sjefredaktør Erik Bolstad (i midten) merker interesse fra flere europeiske leksikonprosjekter for det de har fått til i Norge. Da Khrono besøkte leksikonlokalene, hadde de også besøk av en dansk leksikonredaksjon. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Store norske leksikons sjefredaktør Erik Bolstad (i midten) merker interesse fra flere europeiske leksikonprosjekter for det de har fått til i Norge. Da Khrono besøkte leksikonlokalene, hadde de også besøk av en dansk leksikonredaksjon. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Disse akademikerne har bidratt mest til Store norske leksikon i år

Leksikon. Mer enn 700 fagansvarlige, stort sett universitets- og høgskoleansatte, er engasjert i å oppdatere og utvide Store norske leksikon på nett. Men sjefredaktør Erik Bolstad merker stor forskjell i hvor enkelt det er å rekruttere fagfolk.

Publisert   Sist oppdatert

— Det er noen helt fascinerende forskjeller som gjør seg merkbare når vi spør om folk vil være fagansvarlige hos oss. Ved Universitetet i Oslo er det veldig mange som sier ja med én gang, eller sier «ja, men jeg har ikke tid før om noen måneder». Men ved flere av de nye universitetene har jeg inntrykk av at folk er så stressa nå at de sier nei til alt, sier Erik Bolstad.

Han har åpnet dørene til Store norske leksikons lokaler for Khrono, viser velvillig fram statistikk over mest aktive artikkelforfattere og mest leste artikler, og forteller om arbeidet med å hanke inn de hundrevis av fagansvarlige som er helt nødvendige for å holde hjulene i gang i nettleksikonet, som ni norske universiteter er medeiere i.

I skrivende stund har Bolstad en armé på mellom 700 og 800 fagansvarlige, de fleste rekruttert fra universiteter og høgskoler, som ved siden av full jobb skriver nye artikler, oppdaterer eksisterende artikler, og forholder seg til endringsforslag fra lesere.

Lager leksikon mellom forelesninger

Bolstad forteller at Universitetet i Oslo (UiO) tidligere har vært «svært dominerende» som hjemmeinstitusjon for leksikonets fagansvarlige, men at de har jobbet med å utjevne forskjellene.

Men UiO er fremdeles i toppen i antall fagansvarlige, med 121 akkurat nå. NTNU har til sammenligning 91, Universitetet i Bergen 57.

Bolstad merker også stor variasjon i engasjementet hos de individuelle fagansvarlige:

— Noen er kjempeengasjerte, og vi ser at de er aktive både dag og natt. De oppdaterer artikler i pauser mellom forelesninger, eller setter seg ned kveld etter kveld. Og så er det noen vi må mase mer på, sier Bolstad.

— Nok til en halv sofa

Arbeidet med den løpende oppdateringen av leksikonet blir honorert: For øyeblikket får de fagansvarlige nøyaktig 46,10 øre per nyskrevne tegn de står for.

Fakta

Mer enn 100.000 tegn hos Store norske leksikon i 2018:

  • Elin Nesje Vestli, Høgskolen i Østfold
  • Karl Frafjord, UiT
  • Bente Groth
  • Knut Hofstad
  • Hans-Jørgen Wallin Weihe, Innlandet
  • Geir Thorsnæs
  • Roger Pihl
  • Audun Dybdahl, NTNU
  • Sten Lundbo
  • Mats Linder
  • Marie Smith-Solbakken, UiS
  • Truls Olav Winther, UiB
  • Klaus Høiland, UiO
  • Lillian Bikset
  • Jacob Linder, NTNU
Noen er kjempeengasjerte, og vi ser at de er aktive både dag og natt. De oppdaterer artikler i pauser mellom forelesninger, eller setter seg ned kveld etter kveld.
Erik Bolstad
Sjefredaktør, Store norske leksikon

Et typisk tall for en fagansvarlig er å bidra med 20.000 tegn i året. Noen få av de aller mest engasjerte har nådd milepælen med å ha skrevet mer enn 100.000 tegn hittil i år, uten at det nødvendigvis betyr en inntekt på 46.100 kroner: Redaktørene avtaler på forhånd «tegntak» for fagfelter og individuell produksjon per år. Det er helt tillatt å passere taket på antall tegn, men da får man ikke betalt for det.

Men det er lite som tyder på at det er penger som er hovedmotivasjonen til de som takker ja.

— Et typisk årshonorar for våre fagansvarlige er nok til at de kan kjøpe seg en halv sofa, anslår sjefredaktør Bolstad, og fortsetter:

— De som skriver mest for oss, er gjerne forskere som står ved begynnelsen eller slutten av karrierene sine. Det er kanskje i de fasene man har mest tid, sier Bolstad.

Redaktører med oversikt

I leksikonets fysiske lokaler på Torshov i Oslo sitter 12 redaktører med det overordnede ansvaret for 200.000 artikler, totalt noe sånt som 272 millioner tegn. De rekrutterer fagansvarlige, holder dem i ørene på leveringsfrister, og redigerer tekstene som leveres.

— Det er viktig at vi har så god oversikt over våre fagområder som mulig, så vi for eksempel kan peke på hva som mangler av artikler, forklarer redaktør og kommunikasjonsrådgiver Stig Arild Pettersen.

Biologiredaktør Marit Simonsen peker blant annet på toksikologi og miljøgifter som eksempler på temaer som står høyere i bevisstheten til mange nå enn for ti år siden.

— Dermed må redaksjonen finne relevante fagmiljøer å rekruttere flinke folk fra, og avgjøre hvilket omfang nye artikler skal ha, sier Simonsen.

Sjefredaktør Erik Bolstad og biologiredaktør Marit Simonsen. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Sjefredaktør Erik Bolstad og biologiredaktør Marit Simonsen. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Styrke i analyse

Staben har for lengst bestemt seg for at Store norskes styrke ikke skal være som et nettsted som alltid er raskest oppdatert på nøyaktig hvor mange mål en fotballspiller har scoret eller hvor mange som bor i London.

Fakta

Fagansvarlige etter institusjon

UiO: 121

NTNU: 91

UiB: 57

UiT: 42

NMBU: 26

UiA: 24

OsloMet: 23

UiS: 21

Nord: 13

— Vår styrke ligger i bakgrunnsinformasjon og det analytiske. Akkurat nå redigerer jeg i en artikkel om EFTA. Nøyaktig hvem som deltar i samarbeidet kan man sjekke mange steder, men forståelsen for hvordan og hvorfor EFTA oppsto, hvordan det forholder seg til EU og så videre, det kan vi tilby på en mye bedre og mer forståelig måte enn de fleste andre. Og da trenger vi dyktige fagfolk, sier Pettersen.

Med hundretusenvis av artikler er det også alltid et spørsmål hva som skal prioriteres å oppdatere. Hittil har arbeidet med å oppdatere de mest leste artiklene vært mer enn nok, men i høst har staben for første gang laget en prioritert liste basert på viktighet.

— En hel del artikler trenger heller ikke oppdatering hvert eneste år. En blåmeis er stort sett en blåmeis, sier sjefredaktør Bolstad.

I samarbeid med de fagansvarlige har redaksjonen oppdatert mer enn 40.000 artikler i løpet av 2018.

Kostbar papirutgave

Nettleksikonet er i utgangspunktet basert på den siste papirutgaven av Store norske leksikon, utgitt av Kunnskapsforlaget i 2005-2007. Men veien til dagens godt besøkte nettsted, og dagens eiermodell, har vært kronglete.

— Den siste papirutgaven var nok ikke en veldig god idé, mye av papirmarkedet hadde allerede forsvunnet. Det ble kostbart for Kunnskapsforlaget, som ga opp å drifte nettleksikon i 2010. Da hadde de prøvd både reklamefinansiering og betalingsmur, sier Bolstad.

I 2011 gikk Stiftelsen Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DNB inn som eiere, og hele redaksjonen ble byttet ut. I 2014 landet modellen der de norske universitetene er medeiere, sammen med Fritt Ord, Sparebankstiftelsen DNB, Det Norske Videnskaps-Akademi og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO). Senere har gruppen blitt utvidet til også å inkludere Musikkhøgskolen, Meteorologisk institutt og Nasjonalmuseet.

Også Forskning.no har en lignende eiermodell, og fra nyttår tar eierskapet i Khrono også form av et samarbeid mellom en rekke universiteter og høgskoler.

Unik modell

Bolstad, som tok over i sjefsstolen i 2016, gir mye av æren for eierskapsmodellen til sin forgjenger Anne Marit Godal, tidligere NFFO-generalsekretær Trond Andreassen, tidligere UiT-rektor Jarle Aarbakke, daværende preses i Vitenskapsakademiet Nils Christian Stenseth og nå avdøde professor Francis Sejersted, som blant annet var styreleder for Fritt Ord.

Fakta

Mest leste SNL-artikler 2018

  • Hinduisme
  • Islam
  • Buddhisme
  • Jødedom
  • Første verdenskrig
  • Kristendom
  • Den franske revolusjon
  • Den kalde krigen
  • Den industrielle revolusjon
  • Andre verdenskrig
  • Norges litteraturhistorie
  • Henrik Ibsen
  • Svartedauden
  • Norge
  • Velferdsstat
  • Samer
  • Bukspyttkjertelen
  • Norsk språkhistorie
  • Norge under andre verdenskrig
  • Kommunisme

— I verdenssammenheng er det faktisk en helt unik modell. Der forsknings- og utdanningsinstitusjonene i andre land prioriterer å utvikle egne kanaler, tar norsk akademia et samlet ansvar for publiseringskanal for kunnskap, og det har gitt en formidal effekt, sier Bolstad.

De fleste pilene peker oppover for nettleksikonet: De kan vise til 12 prosent flere unike brukere i årets høstmåneder enn samme periode året før. I november var 2,4 millioner unike brukere innom nettstedet.

Rasismediskusjon

I løpet av desember har grensene for redaktørenes ansvar og oppgaver i Store norske leksikon blitt tema i en heftig diskusjon som startet med et innlegg idéhistoriker Dag Herbjørnsrud publiserte hos Antirasistisk senter.

Herbjørnsrud har reagert sterkt på endringer som ble gjort av Aksel Braanen Sterri i artikkelen om rasisme, mens Sterri var ansatt som lederassistent og redaktør i leksikonet mellom 2013 og 2015. Blant annet påpekes bruken av begrepet «rasetilhørighet» som problematisk, og at en beskrivelse av Hitlers Nürnberglover har blitt endret fra «grotesk» til «alvorlig».

Både Bolstad og Braanen Sterri selv har svart på Herbjørnsruds kritikk i svarinnlegg hos Antirasistisk senter.

Til Khrono sier Bolstad om diskusjonen:

— I denne saken er 90 prosent av endringene Sterri har gjort helt vanlige redaktøroppgaver. Så er det noen av endringene som har gått utenfor redaktørens oppgaver, men totalt sett anser jeg kritikken som så uberettiget at jeg vet ikke hvor jeg skal starte engang. Jeg klarer virkelig ikke å se det Herbjørnsrud leser inn i teksten i artikkelen.

Rasismedebatten har også gått i Dagsavisen.

20. desember publiserte leksikonet for øvrig en ny og revidert rasisme-artikkel, der det synes som mye av kritikken er tatt til følge. Artikkelen er sist oppdatert 29.desember.

Europa og USN neste steg

I 2018 har Store norske leksikon fått flere bekreftelser på at deres organisering og arbeidsmåte er interessant utenfor landets grenser:

I en rapport fra EU-parlamentet ble den norske løsningen trukket fram som et eksempel til etterfølgelse, og en velfungerende modell for å tilby befolkningen et kvalitetssikret oppslagsverk.

Bolstad forteller at mye tyder på at flere europeiske leksikonsatsinger kan komme til å bruke publiseringssystemet som Store norske har utviklet på egenhånd.

Når Khrono besøker lokalene, har leksikonet besøk av folkene bak en dansk gigantsatsing på topografisk leksikon, som planlegger å benytte seg av det norske publiseringssystemet.

Innenfor Norges grenser er ferske Universitetet i Sørøst-Norge eneste universitet som ikke er med på eiersiden.

Enn så lenge.

— De vet godt at jeg vil ha dem med, og vi skal møtes på nyåret, lover sjefredaktør Bolstad, før han må løpe tilbake til sine danske gjester.

Nettleksikon-staben tar vare på historiske utgaver av Store norske leksikon. Nå utgjør leksikonet på nett halvannen gang mer tekst enn siste papirutgave fra 2007. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Nettleksikon-staben tar vare på historiske utgaver av Store norske leksikon. Nå utgjør leksikonet på nett halvannen gang mer tekst enn siste papirutgave fra 2007. Foto: Ketil Blom Haugstulen