ny sjef

—Akkurat nå tenker jeg at Norce er stort nok som det er

Den nye toppsjefen utelukker ikke at forskningskonsernet Norce kan bli enda større. — Men Norce er et stort institutt og jeg går inn i denne jobben kanskje med litt skrekkblandet fryd, sier Kristin Wallevik.

— Jeg har selvfølgelig litt skrekkblandet fryd. Det er jo litt skummelt med så store virksomheter, sier nystartet administrerende direktør Kristin Wallevik i forskningskonsernet Norce.
Tor Arne Fanghol
Tor Arne Fanghol Tekst: Tor Arne Fanghol Tor Arne Fanghol
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Etter mer enn to år med fusjonssmerter, store underskudd og oppsigelser har forskningskonsernet Norce fått ny konsernsjef. Den forrige permanente toppsjefen måtte gå etter at en arbeidsmiljøundersøkelse viste at tilliten var borte.

Skrekkblandet

Men Kristin Wallevik påstår at hun ikke hadde noen motforestillinger når hun bestemte seg for å søke jobben som administrerende direktør i Norce.

— Min motivasjon for denne jobben er at jeg alltid har synes at skjæringspunktet mellom offentlig, privat, institutt og universitets- og høgskolesektoren er fascinerende. Jeg har selv jobbet innenfor alle områdene og ser hvor viktig forskning og teknologiutvikling er for å bidra til en god samfunnsutvikling. Her er forskningsinstituttene sin mobilisering til å finne løsninger under pandemien et godt eksempel på hvordan vi kan bidra på behovene her og nå, men også være motoren for å finne nye løsninger. Norce er et stort institutt og jeg går inn i denne jobben med stor ydmykhet, og kanskje litt skrekkblandet fryd.

— Hva er hovedoppgaven for Norce-konsernet fremover?

— Det viktigste for Norce-konsernet er å fortsette det gode arbeidet som er gjort. Vi skal fortsette å ta ut faglige synergier, sørge for å opprettholde en sunn økonomi og ikke minst være en tydelig stemme i det forskningspolitiske landskapet i tillegg til å plassere seg som en del av kunnskapsinfrastrukturen.

—Instituttsektoren er ikke akkurat er anonym, men samfunnet må få høre mer om sektoren som sådan, og ikke minst at vi etterlyser hva Norge vil med instituttsektoren, sier Kristin Wallevik.

Hører for lite

— Norce har muligens vært såpass fokusert på sine interne vanskeligheter, at det ikke har vært rom for å ta plass i noe forskningspolitisk landskap?

— Jeg vil snu litt på den og si at instituttsektoren som sådan har en jobb å gjøre med å profilere seg. Vi hører svært mye fra universitets- og høgskolesektoren med økte krav og forventninger til vitenskapelig tilsatte. Mens instituttsektoren ikke akkurat er anonym, men samfunnet må få høre mer om sektoren som sådan og ikke minst at vi etterlyser hva Norge vil med instituttsektoren, sier Kristin Wallevik.

— Når du sier det slik betyr det vel at du selv tar et ansvar her?

FAKTA

Kristin Wallevik

  • Kristin Wallevik (56) er administrerende direktør i forskningsinstituttet Norce.
  • Hun er tidligere dekan ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder.
  • Wallevik har en PhD i International Management fra Copenhagen Business School og en MBA i International Management fra The Monterey Institute of International Studies (USA).
  • Som forsker har Wallevik ledet og deltatt i mange større prosjekter, knyttet til blant annet fornybar energi, industriutvikling, bransjeanalyser, innovasjon og regionsanalyser. Hennes primære forskningsinteresser er innen innovasjon, innovasjonsledelse og eierstyring.
  • Wallevik innehar i dag styreverv i Eyde Cluster.
  • Hun er tidligere styremedlem i blant annet Byggma ASA, Cultiva, Sparebanken Pluss (nå Sparebanken Sør), Teknova, Returkraft og Mechatronics Innovation Lab.
  • Hun sitter også i bystyret og organisasjonsutvalget i Kristiansand kommune.

— Det tror jeg vi må ta ansvar for i fellesskap i hele sektoren. Norge er ikke større enn at vi må forenes på noen hovedområder for å klare konkurransen internasjonalt. Vi er et lite land med mange aktører, derfor er det viktig at vi fremstår med en tydelig og enhetlig stemme og bygger solide miljøer, sier Wallevik.

Hele Norge i bruk

— Så hva burde sektoren være mer synlig på?

— For det første så er det viktig å synliggjøre betydningen av å ha en instituttsektor som jobber både anvendt, men selvfølgelig basert i solid forskning. For Norce sin del er det viktig å ta hele Norge i bruk, bruke regionkunnskapen og samarbeide med offentlig og privat sektor i regionene. Det er et stort potensial også innenfor områder der Norge har utfordringer, slik som utenforskap og demografi. Ikke minst også hva vi skal leve av fremover. Her vil vi også jobbe tett sammen med universitetene, sier Kristin Wallevik.

Hun mener det er naturlig at universitets- og høgskolesektoren tar stor plass i det offentlige ordskiftet. Ikke minst med tanke på den store studentmassen som finnes i disse institusjonene.-

— Men instituttsektoren er ikke til for oss selv. Vi ønsker å være med å utvikle samfunnet. Og det er viktig å kommunisere, sier den nye Norce-sjefen.

Ikke uthuling

Det siste året har Norce slått sammen seks forskningsavdelinger til tre. En omorganisering som var omstridt, også blant de ansatte.

— Hva tenker du om hvordan Norce er rigget nå?

— En organisasjon skal til enhver tid understøtte et formål. Og det viktigste er hva man får ut i forhold til dette formålet. Det er vesentlig at vi jobber sammen, og noen av de største utfordringene i samfunnet vårt må løses tverrfaglig. På samme tid skal vi sørge for at fagmiljøene er spisse og dype. Fagmiljøene skal ikke uthules på bekostning av tverrfaglighet. Utfordringen vår blir å levere på behovene i samfunnet ved å kombinere disse hensynene, og de sammenslåtte avdelingene svarer på noen av disse behovene, sier Kristin Wallevik.

— Jeg tror det er rett at forskere generelt ikke motiveres direkte av penger, men de forstår at god økonomi må til, sier Kristin Wallevik

Geografimulighet

— Noen sier at Norce har en geografiutfordring. At dere ligger for spredt?

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

— Jeg tenker heller at Norce har en geografimulighet. Det er klart at alle som har jobbet i matriser fra mange lokasjoner vet at det er noen utfordringer med alle typer organisasjonsformer. En organisasjon som vår kan hente mye ved å være så godt kjent som vi er i regionene. Og det mener jeg er noe av Norce sitt fortrinn.

— Hva er utfordringen med å lede forskere som i hovedsak må skaffe sine egne oppdrag og inntekter?

— Det viktigste i ledelsen av forskere er å gi gode rammer. Det er klart at et institutt som Norce må ha en solid økonomi. Dette er spesielt viktig for å kunne ta på seg større prosjekter og drive utvikling av nye satsingsområder. Jeg er nødvendigvis ikke med på premisset, at dette skulle være noe forskere ikke ønsker. Jeg tror det er rett at forskere generelt ikke motiveres direkte av penger, men de forstår at god økonomi må til, sier Wallevik.

Økt konkurranse

— Hva tenker du om arbeidsdelingen mellom instituttsektoren og universitet og høgskoler i dag?

— På flere nivåer kan en se for seg at det er utfordrende. Universitetene har økte krav til eksternfinansiert forskning og andre typer inntekter. Men vi har også en vitenskapeliggjort konsulentbransje å forholde oss til. Å se for seg at man skulle beslutte hvem som jobber med hva tror jeg ikke er en god idé. Det viktige er å sørge for gode strukturer for samarbeid mellom aktørene.

Wallevik er sjef nummer tre etter fusjonen i 2018. Norce oppstod da ved en sammenslutning av seks forskningsinstitutter. Konsernet har hatt som ambisjon å ta opp konkurransen med Sintef, men de to siste årene har vært preget av kostnadskutt, oppsigelser med flere mulige rettssaker som følge.

Enda større

— Kan Norce vokse enda mer?

— Ja, det kan vi absolutt. Selv om jeg akkurat nå kjenner at Norce er stort nok som det er. Vekst kan skje ved å definere områder fremover som er viktige for samfunnet. Så et enda større Norce er mulig å tenke seg, sier Wallevik.

Hun peker på samfunnsvitenskapen som vekstområder fremover.

— Mange av de utfordringene Norge og verden står overfor krever den kritiske refleksjonen som samfunnsviterne har, sier Kristin Wallevik.

— Må petroleumsteknologene omskoleres?

— Nei, det tror jeg ikke. Norge har verdensledende og svært anvendbar kompetanse på dette området, som vil være helt avgjørende for å lykkes i det grønne skiftet. Det å ha grunnleggende kompetanse innen blant annet boring, reservoar, sensorteknologi, modellering, simulering og digitalisering, vil det være god bruk for også fremover. NORCE skal bidra til utviklingen av en bærekraftig energiproduksjon for å sikre fremtidens energiløsninger, sier Norce-sjefen.

— Ambisjonen er å være både en god innenriks- og utenriksminister. Da handler det om å ha skoene på og vite hva som rører seg, sier Kristin Wallevik.

Være ambassadør

— Hva tenker du er det viktige i din nye rolle som toppleder?

— Det å relativt fort skaffe seg oversikt nok til å være en god ambassadør for institusjonen. Med så mangefasettert forskning og så mange flinke forskere kan jeg ikke kunne alt i detalj. Men å kunne nok til å koble miljøer tenker jeg er viktig, og se hvilke muligheter som ligger ute i samfunnet for Norce er viktig. Ellers handler det om godt lederskap for organisasjonen. Ambisjonen er å være både en god innenriks- og utenriksminister. Da handler det om å ha skoene på og vite hva som rører seg, sier Kristin Wallevik.

— En arbeidsmiljøundersøkelse konkluderte med lavere tillit til toppledelsen i konsernet. Hva tenker du er din oppgave i forhold til disse resultatene?

— Det er jobbet godt med arbeidsmiljøundersøkelsen i organisasjonen denne våren, og dette kommer jeg til å følge opp videre.

norce nyheter kristin wallevik toppsjef sintef instituttsektoren nyhetsvarsel
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Storbritannia formelt tilbake i Erasmus +

    Njord V. Svendsen

    Avtalen er ferdigforhandla med EU, og dei juridiske rammene er på plass. Dermed er det klart at Storbritannia frå 2027 kjem tilbake i utdannings og utvekslingssamarbeidet Erasmus +.

    Det vart allereie i desember 2025 stadfesta at Storbritannia ville kome tilbake etter at Brexit ført til exit for seks år sidan.

    I perioden frå 2014 til 2020 finansierte British Council over 8000 prosjekt, og nær 600.000 var involvert i utdanningssamarbeidet.

    Ifølgje Times Higher Education reknar den britiske regjeringa med at minst 100.000 personar vil få glede av støtteordningane det første året landet er tilbake.

    Etter seks år utanfor tar Storbritannina steget inn igjen i europeisk utveksling.

  • NTNU leder ny europeisk vannallianse

    Elise Lystad

    NTNU står i spissen for et nytt europeisk samarbeid om vann.

    Over 100 organisasjoner samles i det nye One Water Alliance, med mål om å styrke Europas vanninnovasjon. I en pressemelding heter det at vann flyter tvers gjennom ulike sektorer, grenser og fagdisipliner. Derfor er forskning og innovasjon på vannsystemer ofte fragmenterte.

    — Det er en stor ære for NTNU å få koordinere dette initiativet. Det ligger et stort potensial i partnernes vilje til å fortsette samarbeidet og styrke både samhandling og kunnskapsdeling, sier prorektor for forskning og innovasjon ved NTNU, Toril Hernes, i en pressemelding.

    Alliansen sikter på å finne nye løsninger for god vannforvaltning med organisasjoner fra 26 europeiske land. Den nye alliansen bygger på arbeid fra det som het One Water Consortium, som ble etablert på forespørsel fra det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi.

    NTNU koordinerer samarbeidet mellom de ulike partene, i samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) og det italienske nasjonale instituttet for oseanografi og geofysikk.

    — For UiB representerer One Water Alliance en naturlig videreføring av vårt langsiktige arbeid for fremragende forskning innen hav og vann, sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.

    Alliansen ledes av Massimo Busuoli, som er ansvarlig for NTNU sitt Brussel-kontor.

    Prorektor for forskning og innovasjon Toril Hernes er glad for at NTNU kan lede den nye europeiske vannalliansen.

  • Høgskole inn i Senter for grunnforskning

    Elise Lystad

    Høgskolen i Østfold er tatt opp som medlem i CAS - Senter for grunnforskning.

    — Jeg er svært stolt av at Høgskolen i Østfold har blitt tatt opp i dette fremragende fellesskapet, sier prorektor for forskning ved høgskolen Ellen-Marie Forsberg på høgskolens nettside.

    Senteret har som mål å fremme fremragende og nysgjerrighetsdrevet forskning på tvers av samfunnsvitenskap, naturvitenskap og humaniora. Når høgskolen går inn i senteret kan deres forskere søke på midler senteret utlyser.

    — Dette er en anerkjennelse av at HiØ har styrket seg betydelig på forskningssiden i løpet av de siste ti årene. Jeg håper vi skal se mange gode søknader fra HiØ-forskere og at dette fellesskapet skal bidra til å utvikle både oss og våre samarbeidspartnere, til samfunnets beste, sier Forsberg.

    Senteret holder til i lokalene til Det Norske Videnskaps-Akademi.

    Prorektor for forskning ved Høgskolen i Østfold, Ellen-Marie Forsberg, er stolt over høgskolen etter at de er tatt opp som medlemmer i Senter for grunnforskning.

  • NHH får fornyet internasjonal akkreditering

    Elise Lystad

    Norges Handelshøyskole (NHH) har fått fornyet EQUIS-akkreditering for fem nye år.

    European Quality Improvement System (EQUIS) er et internasjonalt akkrediteringssystem for handelshøyskoler. Systemet vurderer institusjonene på ti sentrale områder, blant annet ledelse, fagstab, forskning og studietilbud.

    – EQUIS regnes som en av de mest betydningsfulle internasjonale akkrediteringene for handelshøyskoler. Reakkrediteringen er et kvalitetsstempel som bekrefter at NHH er blant verdens ledende handelshøyskoler, sier NHH-rektor Helge Thorbjørnsen i en sak på høgskolens nettsider.

    Akkrediteringen er én av tre som kreves for såkalt «Triple Crown»-status. De to øvrige er britiske Association of MBAs og amerikanske Association to Advance Collegiate Schools of business. Rundt en prosent av verdens handelshøyskoler har slik status.

    – Å beholde Triple Crown-statusen er svært viktig for NHH. Den bekrefter vår internasjonalt anerkjente kvalitet og gjør oss attraktive for studenter, ansatte og partnere, sier Thorbjørnsen.

    Mann i dress
    Helge Thorbjørnsen, rektor ved NHH, er glad for ny akredittering fra EQUIS.

  • Flere lærerstudenter går rett ut i praksis

    Solveig Mikkelsen

    Nord universitetet utvider pilotprosjektet med å sende lærerstudenter inn i skolen fra første dag, skriver Adresseavisen.

    Da Khrono besøkte Nesheim skole i Levanger for to år siden, var det masterstudenter som fikk være på skolen og få et tettere fellesskap med lærerne.

    Nå er pilot prosjektet utvidet til å gjelde 14 skoler. Der får førstesemesterstudenter praksis en dag i uka fra studiestart, i tillegg til den vanlige praksisen.

    — Det er viktig at vi har en campusbasert utdanning hvor man er i et studiemiljø, men i tillegg er det en styrke at man er mer ute der det skjer. Lærerstudentene skal være best mulig robust slik at man slipper dette praksissjokket når man kommer ut som lærer, sier rektor Arve Thorshaug ved Nesheim skole.

    For lærerstudentene på master har skolen invitert dem til fast vikarjobb to dager i uka.

    Elever i et klassrom sammen med en masterstudent.
    I praksis: Masterstudent Ada Marie Hovik Aune ammen med elever i klasserommet på Nesheim skole. Arkivbilde

  • Nytt styre for unge forskere

    Hilde Kristin Strand

    Anders T. Hjertø Lind er gjenvalgt som styreleder i Organisasjonen Ferske Forskere (OFF). Mari Norbakk ble valgt inn som ny nestleder. Det melder organisasjonen i en pressemelding.

    — Jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Anders T. Hjertø Lind.

    Mari Norbakk er sosialantropolog og arbeider som forsker ved Christian Michelsens Institutt i Bergen. Anders T. Hjertø Lind er statsviter og arbeider som forsker i Norce, kontorsted Tromsø. Han har ledet OFF siden oppstarten i 2023.

    — Jeg er stolt over å bli gjenvalgt og takker årsmøtet for tilliten. OFF har fått til mye for ferske forskere, og jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Lind.

    — Vi er en bred og demokratisk organisasjon for alle som befinner seg tidlig i forskerkarrieren. Med et nyvalgt styre er vi klare for å fortsette å jobbe hardt for at ferske forskere får en reell stemme i norsk akademia.

  • Tusenvis protesterer mot konferanse i USA

    Matilde Erdal

    Mer enn 2000 ma­te­ma­ti­ke­re har sig­nert en un­der­skrifts­kam­pan­je som opp­ford­rer Den in­ter­na­sjo­na­le ma­te­ma­tikk­uni­o­nen (IMU) til å flyt­te sin fi­re­åri­ge kon­fe­ran­se uten­for USAs lan­de­gren­ser.

    Slik som pla­nen ser ut nå, skal kon­fe­ran­sen fin­ne sted i byen Phi­la­del­phia i juli.

    Un­der­skri­ver­ne trek­ker frem en rek­ke be­kym­rin­ger, in­klu­dert USAs på­gå­en­de krig mot Iran og ri­si­ko­en for at uten­lands­ke aka­de­mi­ke­re kan bli pro­fi­lert og ar­res­tert av ame­ri­kans­ke im­mi­gra­sjons- og toll­myn­dig­he­ter (ICE) hvis de rei­ser til kon­fe­ran­sen.

    Iføl­ge en ut­ta­lel­se fra IMUs arbeidsutvalg 30. mars, vil den in­ter­na­sjo­na­le ma­te­ma­ti­ker­kon­gres­sen i 2026 fort­set­te som plan­lagt.

    En stor be­kym­ring for de engasjerte bak un­der­skrifts­kam­pan­jen er ri­si­ko­en for at del­ta­ker­ne blir tra­kas­sert el­ler ar­res­tert av ICE.

    — Man­ge aka­de­mi­ke­re har valgt å ikke rei­se til USA i lys av be­kym­rin­ger rundt hånd­he­ving av im­mi­gra­sjons­lov­giv­nin­gen, og noen ma­te­ma­ti­ke­re gjør det sam­me, sier Da­niel Flo­res, en dok­tor­grads­stu­dent i ma­te­ma­tikk ved Purdue University, til In­side Higher Ed.

    Flo­res har be­stemt seg for å boi­kot­te kon­fe­ran­sen hvis den ikke flyt­tes uten­for USA.

    Fle­re or­ga­ni­sa­sjo­ner har al­le­re­de an­non­sert pla­ner om å boi­kot­te ICM, in­klu­dert det ku­bans­ke ma­te­ma­tikk- og da­ta­be­hand­lings­sel­ska­pet, Sociedade Brasileira de Matemática og Société Mathématique de France.

    ICE har den siste tiden skapt store splittelser i USA. Her ser en demonstranter samlet utenfor et ICE‑behandlingssenter i forstaden Broadview utenfor Chicago, Illinois.

  • Første rektor på Samisk høgskole er slått til ridder

    Matilde Erdal

    Jan Henry Keskitalo, Samisk høgskoles første rektor og dosent i samisk utdanning, er blitt utnevnt til St. Olavs orden - Ridder av 1.klasse, for sin betydningsfulle innsats for utdanningssystemet for urfolk.

    Fredag 10. april, i en høytidelig markering på Samisk høgskole i Kautokeino, ble den tidligere rektoren tildelt dekorasjonen. 70 gjester var invitert, deriblant statsforvalteren i Finnmark, Runar Sjådtad, i tillegg til representanter fra Sametinget og Guovdageainnu suohkan.

    Keskitalo er en av grunnleggerne av Samisk høgskole som ble etablert i 1989 i Kautokeino og var høgskolens første rektor. Han har vært en pioner og et forbilde i arbeidet sitt med å fremme og utvikle samisk høyere utdanning. Gjennom arbeidet sitt har han blant annet hatt en nøkkelrolle i Arctic-nettverket og Arktisk råd.

    Samisk høgskolen sin første rektor er slått til ridder. Her står han sammen med Samisk høgskole sin nåværende rektor, Liv Inger Somby.
  • Siste
  • Mest lest

Nylige artikler

Mest leste artikler

Powered by Labrador CMS