ny sjef
—Akkurat nå tenker jeg at Norce er stort nok som det er
Den nye toppsjefen utelukker ikke at forskningskonsernet Norce kan bli enda større. — Men Norce er et stort institutt og jeg går inn i denne jobben kanskje med litt skrekkblandet fryd, sier Kristin Wallevik.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Etter mer enn to år med fusjonssmerter, store underskudd og oppsigelser har forskningskonsernet Norce fått ny konsernsjef. Den forrige permanente toppsjefen måtte gå etter at en arbeidsmiljøundersøkelse viste at tilliten var borte.
Skrekkblandet
Men Kristin Wallevik påstår at hun ikke hadde noen motforestillinger når hun bestemte seg for å søke jobben som administrerende direktør i Norce.
— Min motivasjon for denne jobben er at jeg alltid har synes at skjæringspunktet mellom offentlig, privat, institutt og universitets- og høgskolesektoren er fascinerende. Jeg har selv jobbet innenfor alle områdene og ser hvor viktig forskning og teknologiutvikling er for å bidra til en god samfunnsutvikling. Her er forskningsinstituttene sin mobilisering til å finne løsninger under pandemien et godt eksempel på hvordan vi kan bidra på behovene her og nå, men også være motoren for å finne nye løsninger. Norce er et stort institutt og jeg går inn i denne jobben med stor ydmykhet, og kanskje litt skrekkblandet fryd.
— Hva er hovedoppgaven for Norce-konsernet fremover?
— Det viktigste for Norce-konsernet er å fortsette det gode arbeidet som er gjort. Vi skal fortsette å ta ut faglige synergier, sørge for å opprettholde en sunn økonomi og ikke minst være en tydelig stemme i det forskningspolitiske landskapet i tillegg til å plassere seg som en del av kunnskapsinfrastrukturen.
Hører for lite
— Norce har muligens vært såpass fokusert på sine interne vanskeligheter, at det ikke har vært rom for å ta plass i noe forskningspolitisk landskap?
— Jeg vil snu litt på den og si at instituttsektoren som sådan har en jobb å gjøre med å profilere seg. Vi hører svært mye fra universitets- og høgskolesektoren med økte krav og forventninger til vitenskapelig tilsatte. Mens instituttsektoren ikke akkurat er anonym, men samfunnet må få høre mer om sektoren som sådan og ikke minst at vi etterlyser hva Norge vil med instituttsektoren, sier Kristin Wallevik.
— Når du sier det slik betyr det vel at du selv tar et ansvar her?
— Det tror jeg vi må ta ansvar for i fellesskap i hele sektoren. Norge er ikke større enn at vi må forenes på noen hovedområder for å klare konkurransen internasjonalt. Vi er et lite land med mange aktører, derfor er det viktig at vi fremstår med en tydelig og enhetlig stemme og bygger solide miljøer, sier Wallevik.
Hele Norge i bruk
— Så hva burde sektoren være mer synlig på?
— For det første så er det viktig å synliggjøre betydningen av å ha en instituttsektor som jobber både anvendt, men selvfølgelig basert i solid forskning. For Norce sin del er det viktig å ta hele Norge i bruk, bruke regionkunnskapen og samarbeide med offentlig og privat sektor i regionene. Det er et stort potensial også innenfor områder der Norge har utfordringer, slik som utenforskap og demografi. Ikke minst også hva vi skal leve av fremover. Her vil vi også jobbe tett sammen med universitetene, sier Kristin Wallevik.
Hun mener det er naturlig at universitets- og høgskolesektoren tar stor plass i det offentlige ordskiftet. Ikke minst med tanke på den store studentmassen som finnes i disse institusjonene.-
— Men instituttsektoren er ikke til for oss selv. Vi ønsker å være med å utvikle samfunnet. Og det er viktig å kommunisere, sier den nye Norce-sjefen.
Ikke uthuling
Det siste året har Norce slått sammen seks forskningsavdelinger til tre. En omorganisering som var omstridt, også blant de ansatte.
— Hva tenker du om hvordan Norce er rigget nå?
— En organisasjon skal til enhver tid understøtte et formål. Og det viktigste er hva man får ut i forhold til dette formålet. Det er vesentlig at vi jobber sammen, og noen av de største utfordringene i samfunnet vårt må løses tverrfaglig. På samme tid skal vi sørge for at fagmiljøene er spisse og dype. Fagmiljøene skal ikke uthules på bekostning av tverrfaglighet. Utfordringen vår blir å levere på behovene i samfunnet ved å kombinere disse hensynene, og de sammenslåtte avdelingene svarer på noen av disse behovene, sier Kristin Wallevik.
Geografimulighet
— Noen sier at Norce har en geografiutfordring. At dere ligger for spredt?
— Jeg tenker heller at Norce har en geografimulighet. Det er klart at alle som har jobbet i matriser fra mange lokasjoner vet at det er noen utfordringer med alle typer organisasjonsformer. En organisasjon som vår kan hente mye ved å være så godt kjent som vi er i regionene. Og det mener jeg er noe av Norce sitt fortrinn.
— Hva er utfordringen med å lede forskere som i hovedsak må skaffe sine egne oppdrag og inntekter?
— Det viktigste i ledelsen av forskere er å gi gode rammer. Det er klart at et institutt som Norce må ha en solid økonomi. Dette er spesielt viktig for å kunne ta på seg større prosjekter og drive utvikling av nye satsingsområder. Jeg er nødvendigvis ikke med på premisset, at dette skulle være noe forskere ikke ønsker. Jeg tror det er rett at forskere generelt ikke motiveres direkte av penger, men de forstår at god økonomi må til, sier Wallevik.
Økt konkurranse
— Hva tenker du om arbeidsdelingen mellom instituttsektoren og universitet og høgskoler i dag?
— På flere nivåer kan en se for seg at det er utfordrende. Universitetene har økte krav til eksternfinansiert forskning og andre typer inntekter. Men vi har også en vitenskapeliggjort konsulentbransje å forholde oss til. Å se for seg at man skulle beslutte hvem som jobber med hva tror jeg ikke er en god idé. Det viktige er å sørge for gode strukturer for samarbeid mellom aktørene.
Wallevik er sjef nummer tre etter fusjonen i 2018. Norce oppstod da ved en sammenslutning av seks forskningsinstitutter. Konsernet har hatt som ambisjon å ta opp konkurransen med Sintef, men de to siste årene har vært preget av kostnadskutt, oppsigelser med flere mulige rettssaker som følge.
Enda større
— Kan Norce vokse enda mer?
— Ja, det kan vi absolutt. Selv om jeg akkurat nå kjenner at Norce er stort nok som det er. Vekst kan skje ved å definere områder fremover som er viktige for samfunnet. Så et enda større Norce er mulig å tenke seg, sier Wallevik.
Hun peker på samfunnsvitenskapen som vekstområder fremover.
— Mange av de utfordringene Norge og verden står overfor krever den kritiske refleksjonen som samfunnsviterne har, sier Kristin Wallevik.
— Må petroleumsteknologene omskoleres?
— Nei, det tror jeg ikke. Norge har verdensledende og svært anvendbar kompetanse på dette området, som vil være helt avgjørende for å lykkes i det grønne skiftet. Det å ha grunnleggende kompetanse innen blant annet boring, reservoar, sensorteknologi, modellering, simulering og digitalisering, vil det være god bruk for også fremover. NORCE skal bidra til utviklingen av en bærekraftig energiproduksjon for å sikre fremtidens energiløsninger, sier Norce-sjefen.
Være ambassadør
— Hva tenker du er det viktige i din nye rolle som toppleder?
— Det å relativt fort skaffe seg oversikt nok til å være en god ambassadør for institusjonen. Med så mangefasettert forskning og så mange flinke forskere kan jeg ikke kunne alt i detalj. Men å kunne nok til å koble miljøer tenker jeg er viktig, og se hvilke muligheter som ligger ute i samfunnet for Norce er viktig. Ellers handler det om godt lederskap for organisasjonen. Ambisjonen er å være både en god innenriks- og utenriksminister. Da handler det om å ha skoene på og vite hva som rører seg, sier Kristin Wallevik.
— En arbeidsmiljøundersøkelse konkluderte med lavere tillit til toppledelsen i konsernet. Hva tenker du er din oppgave i forhold til disse resultatene?
— Det er jobbet godt med arbeidsmiljøundersøkelsen i organisasjonen denne våren, og dette kommer jeg til å følge opp videre.
Nyeste artikler
De nasjonale strateger — hvor ble de av?
Reagerer på upresis tallbruk om læreropptak
Topptidsskrift granskes etter påstander om fusk. Har mer enn 1000 norske artikler
Én av tre britiske studenter frykter universitetskonkurs
Norge trenger svenske forskningstilstander
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Ansettelsessaken i Bergen: En faglig tautrekking
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm