Lykken er å være et universitet

En forutsetning for å bli en lykkelig ansatt innen akademia, er i dag å jobbe på et universitet. Bare der har en, som det heter i restaurantbransjen, «alle rettigheter». Å jobbe på en regional høgskole, uansett hvor stor og anerkjent den er, har ikke helt den samme status. Vel å merke: de mer spesialiserte høgskolene som NOKUT definerer som vitenskapelige (som Norges Handelshøgskole, Handelshøgskolen BI, Norges Idrettshøgskole og Arkitekt- og Designhøgskolen) lever godt med å være internasjonalt anerkjente høgskoler. Men innenfor den øvrige, regionale og mangfoldige høgskolesektoren – det finnes i dag 26 institusjoner av denne typen – er panikken desto større. Det hjelper ikke engang at alle disse høgskolene heter university college på den engelske hjemmesiden.

Bare spør den dynamiske rektor Rice og hans toppbyråkrater ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). De har lenge jobbet intenst for å få universitetsstatus, den siste tiden med strategisk og taktisk støtte fra PR-byrået Burson-Marsteller. Den nyss fusjonerte Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) står i den samme køen, og Høgskolene i Lillehammer og på Hamar går svangre med liknende planer. Den fusjonerte Høgskolen på Vestlandet (virksom fra 2017) vil neppe være dårligere. Små og mellomstore høgskoler kan velge en annen strategi: de kan satse på å bli spist av etablerte universiteter og få satellitt-status som campus. NTNU i Trondheim gaflet nylig til seg Høgskolen i Gjøvik og en rekke andre høgskoler, men for kolossen HiOA er jo det en umulig løsning.

Ifølge nettavisen Khrono har HiOAs PR-konsulenter allerede funnet fram til tre alternative navneforslag i Oslo-området: Aker universitet, Nova og Profesjonsuniversitetet i Oslo og Akershus. Ulempen med Aker er at Kjell Inge Røkke har sikret seg opsjon på Aker-navnet, men slikt kan kanskje løses hvis Rice lover å utnevne Kjell Inge til æresdoktor. Tildeling av litt kulturell kapital gjør ofte underverker. Her har Universitetet i Karlstad vist veien gjennom å gjøre Olav Thon til æresdoktor i håp om noen varehusdonasjoner fra grensehandelen. Nova-navnet er ifølge Khrono populært hos ungdommen, selv om det minner litt om NAV. Nova finnes for øvrig i den svenske universitetsbyen Lund, men da som navn på et kjøpesentrum i Pilsåker. Det spiller neppe noen rolle. Profesjonsuniversitetet oser derimot av saklighet, men spesielt sexy er det ikke.

Forutsetningen for alle disse navneforslagene er imidlertid at HiOA og de andre får universitetsstatus, og ikke må forbli høgskoler. Kunnskapsminister Røe Isaksen sendte før sommerferien ut skjerpete krav for å bli anerkjent som universitet eller vitenskapelig høgskole. Nå jobber NOKUT med oppfølgingen. Derfor gir jeg herved et gratis tips til strategene på Bislet om hva de kan gjøre hvis alt går galt og regjeringen til slutt sier nei: lær av Sverige!

I vårt naboland er det i dag 14 offentlige og 2 private universiteter, og flere svenske regjeringer har gjort det klart at inntil videre er det evig nok universiteter. For en rekke svenske rektorer og dekaner, samt ordførere og rådmenn i universitetsløse byer og dalfører, var den meldingen i sin tid et sjokk. Men i internasjonaliseringens tid vet ambisiøse akademikere og byråkrater råd: de har ganske enkelt oversatt «högskola» til «university» i stedet for å bruke betegnelsen «universitycollege» som indikerer at en ikke har full universitetsstatus. Hokus pokus filiokus: institusjonen blir dermed, helt uavhengig av myndighetene, beskrevet som et fullverdig universitet både på sin engelsktekstede hjemmeside, på professorenes visittkort og i reklamekampanjene for å trekke til seg internasjonale forskere og studenter. Rett nok får en ikke mer penger og ressurser gjennom denne typen kreativitet, men den kulturelle kapitalen anses som økt. Og det er i vår tid viktig nok.

Nå skal det legges til at nesten alle disse institusjonene i vårt naboland (som Dalarna University, University of Borås og University West i Trollhättan) fortsatt kalles högskola på svensk, men her har den private, stiftelseseide Högskolan i Jönköping vist veien til framtiden: de har rett og slett omdøpt seg til Jönköping University – også i beskrivelsen av seg selv på svensk! Betegnelsen Högskolan i Jönköping har rett og slett gått opp i røk.

Kanskje Høgskolen i Oslo og Akershus, hvis regjeringen er vrang, kan alliere seg med Høgskolen i Sørøst-Norge og ta navnet Oslofjord University, kaste de nåværende logoene og rett og slett ignorere bakstreverne som mener at norske institusjoner skal ha norske navn? Jeg er sikker på at konsulentene fra Burson-Marsteller her vil peke på mulighetene til en branding som setter gamle UiO helt i skyggen.

(Innlegget er først publisert hos Uniforum)