Akademikernes leder Kari Sollien Foto: Akademikerne
Akademikernes leder Kari Sollien Foto: Akademikerne

Bekymret for variert kvalitet på masterne

Både antall masterstudenter og antall masterutdanninger har økt kraftig i Norge de siste årene. Variasjonen i kvalitet bekymrer Akademikernes nye leder, Kari Sollien.

Publisert   Sist oppdatert

(Akademikernes leder, Kari Sollien, på frokostmøte om kvalitet i høyere utdanning. Foto: Akademikerne)

Spesielt ved de statlige høgskolene har det vært kraftig økning i antall masterprogrammer det siste tiåret. Blant annet gikk antall programmer ved Høgskolen i Oslo og Akershus opp fra 13 i 2004 til 38 i 2014.

Og ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, som nå er blitt til Høgskolen i Sørøst-Norge, økte antall masterprogrammer i samme periode fra 3 til 33.

Totalt økte antall masterstudenter i Norge med 73 prosent i perioden, viser foreløpige resultater i en ennå ikke ferdig rapport om omfang og kvalitet i masterprogrammene som NIFU arbeider med på oppdrag fra fagforbundet Akademikerne.

Jeg har en mistanke om at en del av de nye master-programmene bare er «keiserens nye klær».

Kari Sollien
Leder, Akademikerne

Stor variasjon

En av forskerne, Agnete Vabø, som nå er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, presenterte funnene på et frokostseminar om kvalitet i høyere utdanning onsdag. Vabø trakk fram at det er stor variasjon både i antall studenter per program og i tilgang på forskningsressurser og forskningskompetanse på masterprogrammene..

Akademikernes nye leder, Kari Sollien, mener forskernes funn gir grunn til bekymring for kvaliteten i masterprogrammene. 

— Tallene fra NIFU viser at det er svært stor variasjon både når det gjelder antall studenter per program og når det gjelder faglig ansatte per program. Videre varierer det mye hvor mange faglig ansatte det er i forhold til antall studenter. Det er vanskelig å si hvilke konsekvenser dette får for kvaliteten, og konklusjonene er ikke klare, men vi mener det er grunn til bekymring når det er så stor variasjon. Dette har vi også spilt inn til arbeidet med stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning, sier Sollien til Khrono.

Keiserens nye klær

Den største økningen i antall programmer har skjedd ved de statlige høgskolene og Sollien stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig å ha så mange, ofte små, masterprogrammer.

— Vi ser at for eksempel Universitetet i Bergen har samlet mange av sine programmer, mens høgskolene fortsetter å etablere flere. Jeg tror det kan være en ulempe med så stor fragmentering, og det gjør det også vanskeligere for studentene og for arbeidsgiverne, sier hun.

Under frokostmøtet som Akademikerne arrangerte onsdag sa ut at hun er sikker på at noen av de nye masterprogrammene er spennende tverrfaglige programmer som samfunnet virkelig trenger.

— Men jeg har også en mistanke om at en del av de nye programmene bare er «keiserens nye klær». Man tar et studium som har få søkere og døper det om med en kulere tittel. Jeg vil advare mot å fragmentere gradene for mye. Fortsetter dagens utvikling risikerer vi at hverken studenter eller arbeidsgivere klarer å skille innholdet i de ulike programmene fra hverandre, sa hun.

Vanskelig å måle

Hun mener også at lærestedene burde være tydeligere i prioriteringene sine.

— Alle kan ikke være best på alt. Derfor har Akademikerne lenge bedt institusjonene om å spisse seg der de har de beste forutsetningene og ha mot til å kutte i det som ikke er like viktig. Når vi nå nærmer oss 20 steder som tilbyr høyere utdanning i Norge, har vi en oversiktlig situasjon. Det burde være mulig å utvikle en nasjonal arbeidsdeling slik at en gitt utdanning ikke nødvendigvis finnes på samtlige læresteder, sa hun på møtet.

Sollien understreker at det er ganske lett å telle antall studenter og grader, men at det er vanskeligere å måle kvalitet.

— Det som i alle fall virker klart, er at vi ikke har tydelige og gode kvalitetsindikatorer i dag. Da er diskusjonen om kvalitet i høyere utdanning på sin plass, sa hun på møtet.

Innspill om kvalitet

I innspillet til kvalitetsmeldingen sier Akademikerne blant annet veksten i masterutdanninger og de mange fusjonene mellom universiteter og høgskoler ikke svekket prinsippet om at all utdanning må være forskningsbasert.

Les også: Kvalitet og utdanning: Vi må definere og omprioritere

Videre mener fagforbundet at det i altfor liten grad legges vekt på god undervisning, og at det må utvikles et bedre meritteringssystem for utdanning. Et annet hovedpunkt i innspillet er at kontakten med arbeidslivet må styrkes.

På møtet understreket Sollien poenget at de beste utdanningene utvikles i en kontinuerlig dialog mellom læresteder og arbeidslivet.

— I dag er det store forskjeller på hvor alvorlig institusjonene tar denne dialogen. Her tror jeg faktisk universitetene har en del å lære av de praksisnære høgskolene som mange av dem nå fusjonerer med, sa hun.

Det siste hovedpunktet i Akademikernes innspill er at antall midlertidig ansatte ved universiteter og høgskoler må ned.

— Vi kommer ikke til å få tak i de beste hodene innenfor svært mange viktige fagområder, hvis vi kun tilbyr fast ansettelse etter fylte 40 år, sa Sollien.