Større bredde i Akademi for de yngre forskerne

Akademiet for yngre forskere skal være talerør for alle unge forskere, ikke bare for noen få utvalgte ved universitetene, og det mener nyvalgt leder Magnus Aronsen og nestleder Guro Lind at de nå er i ferd med å bli.

Av de 14 nye medlemmene kommer to fra høgskoler; stipendiat Heidi Holmen ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus og førsteamanuensis Solfrid Bratland-Sanda ved Institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Halvparten av de nye medlemmene kommer riktignok fra Universitetet i Oslo, men bredden er blitt større enn før.

— Med de nye medlemmene har vi fått en større bredde både faglig og i sektoren. Det er vi veldig fornøyd med, for vi representerer alle unge forskere, og større bredde gir oss større legitimitet, mener de nye lederne av Akademiet for yngre forskere.

Sykepleier inn

De fleste medlemmene er forskere ved universiteter, mens noen er ved forskningsinstitutter.

Dekan Gro Jamtvedt ved Fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus er glad for at en forsker Heidi Holmen fra sykepleie er tatt opp som medlem i akademiet.

— Forumet er et viktig talerør i faglige og forskningspolitiske saker og skal også drive aktiv forskningsformidling. Heidi Holmen er en ung og engasjert forsker som blant annet er opptatt av bruk av teknologi og mobil helse innen diabetesomsorgen, sier hun på høgskolens internsider.

Karriere og rekruttering

De nye lederne er også svært fornøyd med at Akademiet nå har kommet inn som en egen linje i statsbudsjettet, der de tilgodesees med 2,1 millioner kroner.

— Vi har veldig høy aktivitet og ser fram til å ha flere medlemmer, som vil gjøre det mulig å øke aktivitetsnivået ytterligere, sier Magnus Aronsen.

— Hvilke saker er det dere har øverst på agendaen dette året?

— Vi har ikke spikret arbeidsprogrammet ennå, det skal skje etter innspill fra medlemmene. Vi har fått inn mange forslag som vi skal evaluere før vi lander programmet, men vi kommer fortsatt til å være opptatt av unge forskeres karriereveier og rekruttering til forskning. Så er vi opptatt av langtidsmeldingen for forskning, der vi vil spille inn forslag for å bedre forskningskvaliteten, sier de nyvalgte lederne.

— Dessuten er vi opptatt av sammenhengen mellom forskning og innovasjon, noe vi hadde en kjempefin paneldebatt om, sier de.

Les også: De færreste stipendiater ender opp med fast jobb i akademia

Flest kvinner

Etter at de nye medlemmene er tatt opp, er det nå 62 prosent kvinner og 38 prosent menn i akademiet.

«Endringen i kjønnsfordelingen skyldes at nesten 70 prosent av søkerne i år var kvinner. Akademiet vil imidlertid jobbe for en jevnere kjønnsbalanse og oppfordrer dyktige menn til å søke i neste opptaksrunde. Videre håper Akademiet å øke andelen medlemmer fra andre deler av landet enn i Oslo. I følge vedtektene skal Akademiet på sikt ha 40 medlemmer», heter det i en nyhetssak på akademiets nettside.

Videre står det at Akademiet for yngre forskere ønsker å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt.

Nøye utvalgt

«Akademiet søker å være tverrfaglig og tverrsektorielt sammensatt, samt å reflektere kjønnsbalansen blant dagens yngre forskere. Organisasjonen ønsker også å reflektere den internasjonale sammensetningen blant yngre forskere i Norge, så godt det lar seg gjøre med norsk som arbeidsspråk», heter det.

De nye medlemmene er valgt ut av en innvalgskomité av fire av akademiets medlemmer, samt Terje Lohndal fra Det Norske Videnskaps-Akademi og Anders Kvernmo Langset, som er politisk rådgiver for Arbeiderpartiet. Basert på søknadene valgte komiteen ut 20 kandidater som ble intervjuet i grupper. Ifølge akademiets nettside har intervjukomiteen lagt vekt på søkernes engasjement for forskningspolitikk og formidling, potensiale for å bidra til videreutvikling av akademiet, samt deres vitenskapelige nivå og evne til å formidle sin forskning på en allment tilgjengelig måte.