Professor Ole Jacob Madsen sier han tror deler av generasjon prestasjon muligens er medieskapt, og definert av en liten gruppe priviligerte øvre middelklasseungdom. — Samtidig ser man et lite oppsving i eksempelvis cannabisbruken nå, så kanskje de ikke er så skikkelige lenger, likevel, sier han.
Professor Ole Jacob Madsen sier han tror deler av generasjon prestasjon muligens er medieskapt, og definert av en liten gruppe priviligerte øvre middelklasseungdom. — Samtidig ser man et lite oppsving i eksempelvis cannabisbruken nå, så kanskje de ikke er så skikkelige lenger, likevel, sier han.

«Generasjon prestasjon» inntar universitetene. Eller, kanskje ikke?

Generasjon depresjon? De er perfeksjonister, stressa, engstelige for fremtiden, sliter med selvtilliten. Og nå tar de høyere utdanning; Generasjon prestasjon. Men er de så ille som alle skal ha det til? — Både ja og nei, sier psykologiprofessor Ole Jacob Madsen.

Publisert

47 prosent av dagens studenter oppgir at de har svært høye mål for seg selv.

Det viser SHoT-undersøkelsen fra i fjor.

Verst er tallene blant de yngste studentene — de mellom 18 og 20 år. Nesten halvparten av dem sier at de alltid, eller svært ofte, gjør alt de kan for ikke å skuffe foreldrene sine.

Til en viss grad er nok generasjon prestasjon medieskapt, av en gruppe ressurssterk ungdom i den øvre middelklassen, som har fått mye plass i media til å snakke om problemene sine.
Ole Jacob Madsen
Psykologi- og filosofiprofessor, UiO

Mye har blitt sagt om generasjon prestasjon, alt fra at de muligens blir syke av skolen til at de fort kan bli «generasjon depresjon».

Sigrid Bonde Tusvik kaller dem «generasjon krenka».

Men stemmer det at vi står overfor en usedvanlig skjør og sårbar ungdomsgenerasjon? En generasjon som nå befolker universiteter og høgskoler stadig mer?

Tja, sier psykologi- og filosofiprofessor ved Universitetet i Oslo, Ole Jacob Madsen.

Barn av prestasjonssamfunnet

— Hele begrepet om «generasjon prestasjon» hviler på tanken om prestasjonssamfunnet, sier Madsen.

Han forklarer at i dagens prestasjonssamfunn blir menneskeverdet knyttet til hvor godt man presterer på skole, jobb og i det sosiale, heller enn tidligere forestillinger om at alle er verdifulle i seg selv, eller skapt i Guds bilde.

Fakta

Generasjon prestasjon

Tittel: Generasjon prestasjon: Hva er det som feiler oss?

Forfatter: Ole Jacob Madsen, professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Universitetet i Oslo.

Forlag: Universitetsforlaget

Utgivelsesår: 2018

Sider: 240

— Man tenker gjerne at dagens ungdom har internalisert disse verdiene, og er derfor spesielt opptatt av å leve opp til ytre kriterier, forklarer Madsen.

Generasjon prestasjon er ikke tydelig definert, men det er gjerne snakk om ungdom født rundt tusenårsskiftet — de som ikke husker verden før internett.

Og nå lever de i en tid hvor de nærmest kan kvantifisere sin egenverdi, i form av likes og følgere på Instagram, mener Madsen.

— Disse verdiene vil jo unektelig skape en del vinnere og tapere. Mange kritikere av prestasjonssamfunnet sier at vinnerne havner i et hamsterhjul, hvor de hele tiden må jobbe for å vedlikeholde suksessen, og sånn sliter de seg selv ut.

Taperne, derimot, kommer aldri inn i hamsterhjulet til å begynne med.

Cannabisbruken øker igjen...

— Men tall fra Ungdata-undersøkelsen viser at ungdom i dag stort sett har det bra. De ruser seg mindre, har flere venner, og et godt forhold til foreldrene sine. Samtidig rapporterer flere at de føler seg mer stresset og presset , sier Madsen, og legger til:

— Det kan se ut som ungdomsgenerasjonen har blitt så skikkelige, og så opptatt av å alltid gjøre det bra, at det ikke er sunt lenger. Dette kan riktig nok være i ferd med å snu, ettersom den siste Ungdata-undersøkelsen for første gang på flere år ser en enkelte økninger igjeni , eksempelvis cannabisbruk.

De nye tidene

Madsen har i flere år fulgt med på denne generasjonen ungdom.

I fjor høst skrev han boken Generasjon prestasjon: Hva er det som feiler oss?. Den fikk særdeles god omtale, og blant annet terningkast 6 i Dagbladet.

Og på spørsmålet om begrepet generasjon prestasjon faktisk beskriver dagens ungdom, humrer professoren, og trekker på skuldrene.

— Svaret er nok litt både ja og nei. Til en viss grad er nok generasjon prestasjon medieskapt, av en gruppe ressurssterk ungdom i den øvre middelklassen, som har fått mye plass i media til å snakke om problemene sine.

Flere ungdom oppgir at de har det bra, de ruser seg mindre, har et bedre forhold til foreldrene sine, men også stresser mer. Har ungdommen blitt så skikkelige at det ikke lenger er sunt?
Flere ungdom oppgir at de har det bra, de ruser seg mindre, har et bedre forhold til foreldrene sine, men også stresser mer. Har ungdommen blitt så skikkelige at det ikke lenger er sunt?

Samtidig sier han begrepet har fått gjennomslag, så det må være noe der som i alle fall beskriver noe ved ungdomsgenerasjonen.

— For eksempel er det nok noen økonomiske drivere som legger press på studiehverdagen, sier Madsen, og fortsetter:

— Stipend og studielån har ikke endret seg i takt med bolig- og leiemarkedet. Støtten studentene får i dag gjør at det nesten er umulig å studere i storbyene uten å ha deltidsjobb ved siden av.

— Studentene er rett og slett sysselsatt i dag, sier Madsen..

— De skal på forelesning på dagen, og jobbe nattevakt på sykehjemmet på natta, legger han til.

— Så blir de kanskje litt mer skikkelige, og har mindre tid til sex, drugs and rock 'n roll enn tidligere studenter.

Farligere å trå feil?

Madsen påpeker videre at også arbeidsmarkedet har endret seg, og at flere jobber i dag krever høyere utdanning — i tillegg til at stadig flere begynner på universitetene og høgskolene.

— Man kan jo nesten ikke bli rengjøringsassistent uten å ha papirene i orden i dag, sier han.

— Flere jobber er automatisert og overlatt til teknologi, og man kan lene seg mindre mot reell kompetanse enn tidligere.

Han mener dette kan føre til at flere studenter er redde for å trå feil, ettersom konsekvensene av en stryk på eksamen kan være mer dramatiske enn før.

— Selv om det å ikke prestere sannsynligvis ikke ødelegger fremtida, kan det forsinke eller forverre mulighetene for å komme inn dit man vil.

Samtidig skal man være forsiktig med å overdrive, understreker Madsen. Det er nok et større mangfold i ungdomssamfunnet enn mediene viser frem

— Jeg snakket med en lærer i Moss om generasjon prestasjon, og han snøftet og sa han tvert imot skulle ønske han så litt mer av generasjon prestasjon, og at studentene ikke virket mer ambisiøse nå enn før.

En selvoppfyllende profeti

Riktignok kommer ikke begrepsbruken uten problemer.

De skal på forelesning på dagen, og jobbe nattevakt på sykehjemmet på natta. Så blir de kanskje litt mer skikkelige, og har mindre tid til sex, drugs and rock 'n roll enn tidligere studenter.
Ole Jacob Madsen
Psykologi- og filosofiprofessor, UiO

Noen av konsekvensene ved begrepet generasjon prestasjon, er at det kan bli en selvoppfyllende profeti — at studentene nærmest føler mer press fordi samfunnet forteller dem at de er en presset generasjon.

— Jeg tror et definerende trekk ved denne ungdomsgenerasjonen er at de er selvbevisste, og veldig opptatt av hva voksengenerasjonen tenker om dem. Så har det aldri vært en ungdomsgenerasjon som har blitt forsket på så mye før, heller, sier Madsen, og fortsetter:

— Så er det kanskje blitt mer vilje til å sette på ord på sine egne følelser og hvordan man har det, og unge er kanskje ikke så redde lenger for å bruke begreper som angst, depresjon og ensomhet.

Madsen sier det snakkes mye om ungdoms psykiske helse i mange kanaler, og at dette i seg selv kan ha en forverrende effekt på undersøkelsesresultatene, som SHoT eller UngData.

Derfor er det viktig å utvise en viss grad av skepsis, mener han.

— Samtidig tror jeg nok studentene har det litt verre enn tidligere, med strenge krav, innbilte eller reelle, om å lykkes. Det er òg mer usikkerhet forbundet med arbeidsmarkedet, økonomien, og til syvende og sist klodens framtid.

— Om økningen er reell eller ikke, bør man uansett ta statistikken på alvor, og diskutere hva man kan gjøre med situasjonen, legger han til.

Madsen er psykologi- og filosofiprofessor ved Universitetet i Oslo. I fjor høst ga han ut boka Generasjon prestasjon: Hva er det som feiler oss?, som fikk svært gode anmeldelser.
Madsen er psykologi- og filosofiprofessor ved Universitetet i Oslo. I fjor høst ga han ut boka Generasjon prestasjon: Hva er det som feiler oss?, som fikk svært gode anmeldelser.

— Disse tallene kan være en advarsel til foreldrene

Madsen tror en del studenter nok opplever noe ensomhet, depresjon og angst, og at dette sannsynligvis rammer de yngste studentene hardest.

Allikevel påpeker han at dette trolig også henger sammen med livssituasjon.

— Å flytte til en ny by, uten det samme nettverket av familie og venner rundt seg, er en sårbar tid. Mange må nok etablere seg på nytt, og i varierende grad av suksess.

Han sier også at tallene fra SHoT-undersøkelsen 2018 muligens reflekterer en sunn løsrivelse etterhvert som studentene blir eldre.

Mens nesten halvparten av studentene i aldersgruppen 18-20 sier de gjør alt de kan for ikke å skuffe foreldrene, sier under en av fire det samme i aldersgruppen 29-35.

— Samtidig kan disse tallene være en advarsel til foreldrene, om at man må vise barna at man er glad i dem, uansett hvordan de presterer.

Madsen legger til at et annet kjennetegn ved dagens ungdomsgenerasjon, er at de er barna til den første generasjonen som selv vokste opp med forestillinger om at man kan bli hva man vil, om man bare jobber hardt nok.

— En ting som kanskje særmerker dette, er at foreldrene overfører en del av forventningene sine på barna. Det typiske eksempelet er kanskje han overivrige faren på sidelinjen som tenker at poden skal bli den neste Messi eller Ronaldo.

Eksamensangsten

I disse dager nærmer eksamenstiden seg for mange av de unge studentene, men Madsen tror ikke nødvendigvis dette er en dårlig ting.

— Det er nok mange som har det litt ekstra grusomt nå, men eksamen er også en sånn intensiv periode hvor man har et slags prosjekt, sier han, og fortsetter:

— Noen psykologiske fordeler kommer jo frem ved dette, som at man får tvunget frem en del gode ressurser, og livet får en tydelig retning.

Han sier mange som har hatt en omfattende eksamen sannsynligvis har tenkt at livet begynner så snart den er levert, for så å kjenne på en tomhetsfølelse når eksamenen er over.

— Så rapporterer jo også en del studenter at de har eksamensangst, fortsetter Madsen.

2-5 prosent sier de ikke møtte opp, eller avbrøt eksamen på grunn av eksamensangst, mens hele 27 prosent sa de fikk dårligere karakter enn forventet.

Det er nok mange som har det litt ekstra grusomt nå, men eksamen er også en sånn intensiv periode hvor man har et slags prosjekt.
Ole Jacob Madsen
Psykologi- og filosofiprofessor, UiO

— Samtidig lurer jeg på om dette er noe de rapporterer selv i etterkant. For hvor god selvinnsikt har studentene, egentlig? Og blir eksamensangst noe man litt takknemlig kan skylde på i etterkant, dersom eksamen gikk dårlig?

Allikevel sier han det sannsynligvis er veldig menneskelig å være nervøse for en eksamen, og at mange studenter også før generasjon prestasjon nok har kjent på eksamensnerver.

— Mitt beste råd er kanskje så enkelt at det er kjedelig, men det funker: Møt opp godt nok forberedt. Det hjelper mye på psyken å føle at man har lagt ned en god innsats på forhånd, selv om det kanskje skulle gå dårlig. Og det er også helt greit, avslutter han.