Debatt: Et rotterace av et forskerliv

(Saken er oppdatert med rapport fra paneldebatten.)

Forfatter og biolog, Dag O. Hessen ved Universitetet i Oslo, mener forskerlivet minner om et rotterace og at kravene om kortsiktig nytte stadig blir strengere.

I Sannhet til salgs - Et forsvar for den frie forskningen hevder Hessen at det har blitt vanskeligere å forsvare viktige dannelsesidealer. Dermed trues verdiene som ligger til grunn for det moderne vestlige samfunnet: Sannhetssøken, opplysning og en vitenskapelig tenkemåte.

Les også: Khronos intervju med Dag Hessen

— Ikke en elendighetsbeskrivelse

Dag O. Hessen startet panelsamtalen onsdag morgen med å poengtere at boka hans ikke er en elendighetsbeskrivelse.

— Jeg er heller ikke en museumsvokter, men jeg ser noen gamle verdier det er viktig og verdt å stå opp for. Jeg ser også noen trender som jeg mener det er viktig å være oppmerksom på, sa Hessen.

Professoren fortsatte med å poengtere at han i boka ikke peker ut noen syndebukker, og han trakk videre fram at han og hans kolleger ikke er motstandere av at universitetene og høgskolene skal «levere varene» til sine omgivelser.

— Det er en del av vårt samfunnsoppdrag, og det er det ingen som protesterer på. Men vi ser et kommersielt press vi bør være oppmerksomme på. Det er mye snakk om kommersiell innovasjon, mens langsiktig intellektuell innovasjon blir mindre vektlagt, sa Hessen.

— Bra at vi politikere bryr oss

Iselin Nybø startet med å takke for at hun ble invitert og gratulerte Dag O. Hessen med en spennende bok.

— Akademisk frihet er et ideal vi holder meget høyt. En av de viktigste oppgavene til universitetene er å fremme og opprettholde den akademiske friheten. Både på institusjonsnivå, men også for den enkelte forsker, sa statsråd Nybø.

Samtidig understreket hun at det ikke er ubetydelige midler som samfunnet bruker på forskning og universiteter og høgskoler. Og derfor mener hun det ikke er helt unaturlig at samfunnet og politikerne stiller noen krav tilbake til institusjonene.

— Jeg tror det vi diskuterer er hvor vi skal balansere og plassere oss på skalaen mellom en forskning som er helt uten styring på den ene siden, og som er 100 prosent markedsstyrt i den andre enden av skalaen, sa hun.

Nybø understrekte at det hun syntes var bra med boka til Hessen er at han ikke skyter på noen spesielle syndebukker, at han er selvkritisk og at han ikke har tatt en posisjon langt nede i en skyttergrav.

— Da kan vi få en konstruktiv debatt, og en debatt jeg ser fram til. Hvor skal vi justere kursen og hvordan? Hvor på denne skalaen bør vi befinne oss? Dette blir en langt bedre debatt enn at vi skal skyte på hverandre, og det kan bli en konstruktiv debatt for sektoren.

— Men bør balansen flyttes noen veier, spurte ordstyrer Halvor Finess Tretvoll, forlagsredaktør i Res Publica.

— Jeg og mitt parti Venstre har alltid vært opptatt av av den frie forskningen. Vi jobber nå med en revidering av langtidsplanen for nettopp forskning og høyere utdanning. Den er ikke lagt fram ennå og vi har ikke konkludert på alle punkter. Men; det blir ikke en helt ny kurs. Man vil kjenne igjen mye av det som er gjort de fire siste årene, understrekte Nybø.

— En helt nødvendig debatt

Svein Stølen er rektor på universitet i Oslo, men han er også professor i kjemi og har mange år som forsker bak seg.

— Debatten Hessen reiser er ikke ny, men det er en viktig debatt, sa Stølen, og fortsatte:

— Likegyldighet er det verste vi kan ha. Det er flott at det skrives om. Vi trenger en debatt om hva universiteter skal være.

Stølen sa seg enig med Nybø og Hessen, som sier at det er helt legitimt at samfunnet krever noe tilbake for de 35 milliardene de bruker på universiteter og høgskoler.

Lange linjer

Han var i sitt innlegg også opptatt av å framheve betydningen av de lange linjene i forskning, og trakk fram en forsker fra 1920-tallet ved Universitetet i Oslo som i sin tid ikke var spesielt interessant eller bemerket. Men som i dag er en av de mer siterte forskerne innen området teoretisk kjemi.

— Det er viktig at vi blir enda flinkere til å fortelle om disse lange linjene i kunnskapsutviklingen. Det finnes mange slike historier som jeg trekker fram her, sa Stølen.

Samtidig trakk UiO-rektoren fram at han hadde tillatt seg å regne på hvor stor andel av Forskningsrådets bevilgning som går til de mest fristilte områdene, Fripro og SFF (Senter for fremragende forskning).

— Andelen er i dag 15 prosent, bare litt under det det ligger på i EU, og det tallet er jo sånn noenlunde ok, sa Stølen, men la til:

— Men utviklingen går i feil retning. I perioden 2012 til 2016 økte bevilgningene totalt med 40 prosent, innen dette feltet bare 20 prosent. Og det som økte mest var brukerstyrte innovasjonsprogrammer, minnet Stølen om.

Se hele debatten her

Under kan du se hele debatten som ble arrangert på Nasjonalbiblioteket onsdag 28. februar fra klokken 8 til 9. I panelet satt:

• Dag O. Hessen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo.
• Iselin Nybø (V), statsråd for forskning og høyere utdanning.
• Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo og professor i kjemi.
• Halvor Finess Tretvoll, forlagsredaktør i Res Publica og ordstyrer.

Her kan du se debatten fra Nasjonalbiblioteket:

FAKTA

Dag O. Hessen

Dag Olav Hessen (f. 1956) er professor i biologi ved Universitetet i Oslo.

Han har markert seg i debatter om evolusjon, klima, økologi og biologiens betydning for forståelsen av mennesket.

Hessen har skrevet en rekke bøker for allmennmarkedet og er en prisbelønnet kunnskapsformidler.

Onsdag 28. februar lanseres den nye boken hans Sannhet til salgs.