Agder-publisering blir gransket

Universitetet i Agder har selv bedt om at Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning skal gå gjennom den enormt store vitenskapelige publiseringen til forskeren Hamid Reza Karimi

I sitt svar til Universitetet i Agder 3. mars skriver Granskingsutvalget, som er en av de nasjonale forskningsetiske komitéene, at det enstemmig har vedtatt å gjennomgå saken.

(Rektor Frank Reichert ved Universitetet i Agder var dekan ved fakultetet der Agder-forskeren jobbet. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen til høyre. Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Prinsipiell sak

Ifølge svaret, som Universitetet i Agder refererer på sin nettside, skriver utvalget at gjennomgangen vil sikre en uavhengig vurdering av forskningspraksis og arbeidsmetoder. Videre skriver utvalget at saken reiser noen prinsipielle spørsmål knyttet til forfatterskap og publiseringspraksis som tidligere ikke har vært prøvd i henhold til § 5 i den norske forskningsetikkloven.

Ifølge denne lovparagrafen skal utvalget uttale seg om forskning i Norge har vært vitenskapelig uredelig, noe som omfatter «forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning».

Stor produksjon

Agder-forskeren Hamid Reza Karimi var medforfatter på nærmere 150 vitenskapelige artikler i 2013 og 2014. Det har ført til medieoppslag og en bekymringsmelding som kom på universitetsstyrets bord i slutten av januar. Ifølge denne bekymringsmeldingen, som kom fra professor Sigbjørn Sødal ved Handelshøyskolen på UiA, sto Karimi for 19 prosent av universitets totale vitenskapelige arbeider i 2013 og 18 prosent i 2014. UiA-styret vedtok på møtet 27. januar å be om granskning av forskerens omfattende publisering.

Karimi er utvist fra landet fordi PST mistenkte ham for å forske til fordel for det kinesiske militæret, men PST tapte saken i tingretten og har anket saken til lagmannsretten, der den kommer opp i mai. I mellomtiden har Karimi sagt opp sin stilling i Agder.

Det har også vært avholdt et møte mellom utvalget og UiA, hvor det ble redegjort for bakgrunnen til saken, opplyses det på UiAs nettside.

Ønsket uavhengighet

Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen har tidligere uttalt til Khrono at UiA ønsket at granskningen skulle gjennomføres av et uavhengig utvalg

«I den offentlige omtalen av saken har det blitt satt spørsmålstegn ved den vitenskapelige publikasjonens omfang og hvorvidt dette kan oppnås ved å følge de allmenne reglene for publisering. En mulig mistanke som ble nevnt i media er i hvilken grad professoren har brutt med konvensjoner om medforfatterskap», står det i meldingen fra UiA.

Videre: « En uavhengig gransking er også viktig for å avklare professorens situasjon, som direkte eller indirekte har blitt mistenkt for vitenskapelig uredelighet i medieomtalen. Det viktig å avklare innholdet i disse påstandene, og Universitetet i Agder ba i henvendelsen til Granskingsutvalget også om en vurdering av hvordan systemet internt ved UiA er innrettet og hva UiA kan lære av saken.»

Det er foreløpig ikke fastsatt noen plan eller tidsramme for utvalgets gransking av saken.

Stor påkjenning

I innstillingen til styret skrev universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen at anklagene i publiseringssaken er vesentlige og må følges opp. Samtidig sa hun at det er viktig at publiseringssaken ikke skygger for utvisningssaken, som etter hennes vurdering både er prinsipielt viktig for norsk forskning i den internasjonale forskningsverdenen og en stor menneskelig påkjenning for den berørte professoren og hans familie.

Styreleder og rektor ved UiA, Frank Reichert, erklærte seg inhabil da saken ble behandlet i styret fordi han er tidligere dekan ved fakultetet der Karimi var ansatt.

Enda en granskning

Tidligere har det nasjonale publiseringsutvalget, som hører inn under Universitets- og høgskolerådet (UHR) vedtatt å granske publiseringskanalene som Karimi har brukt. Undersøkelsene gjennomføres av nå av Norsk senter for forskningsdata (NSD) etter en lang sjekkliste.

— Etter våre vanlige rutiner skal publiseringskanalene som forskeren har brukt gjennomgås av NSD, som så vil legge fram dokumentasjon for utvalget, sa Røeggen til Khrono nylig.

Han opplyste at dette er vanlig praksis når det kommer bekymringsmeldinger om kvaliteten på publiseringskanalene som forskere bruker.

Tidsskriftene som Agder-forskeren har publisert i er såkalte «open access»-tidsskrifter, der man betaler for å få publisert artikler som så blir åpent tilgjengelige.

— Det finnes en del useriøse aktører innenfor denne gruppen tidsskrifter, og det er noen aktører som ødelegger for de andre, sa Røeggen.