Forskningsetikk

Ærlighets­forsker mistenkt for juks

Harvard-professoren skrev artikler om hvordan små handlinger kan få folk til å gjøre ærligere og bedre valg. Nå beskyldes hun for å jukse.

Harvard Business School kan være rammet av en forskningsskandale. Professor Francesca Gino er i hardt vær etter beskyldninger om å manipulerer data.
Glenn Jensen Mangerøy
Tekst: Glenn Jensen Mangerøy
Publisert

Francesca Gino, professor i business administration ved Harvard Business School, er i hardt vær, ifølge The New York Times og flere andre medier.

Den sist tiden har The Chronicle of Higher Education og vitenskapsbloggen DataColada publisert artikler om hvordan data i flere studier hun har arbeidet med, bærer preg av å være manipulerte. 

Francesca Gino, Harvard Business School.

Det som gjør saken ekstra pikant, er at Gino blant annet har brukt forskerkarrieren sin på å studere hvordan folk foretar ærlige handlinger.

Produktiv forsker

Francesca Gino har jobbet ved Harvard Business School siden 2010, og etablerte seg etter kort tid som en profilert fagperson innenfor studiet av handlinger, ledelse og arbeidspsykologi. 

Hun har deltatt i et stort antall publikasjoner. I publikasjonsdatabasen til Harvard Business School står hun oppført som forfatter eller medforfatter av 303 artikler og bøker siden 2002. 

Forskningen hennes har blant annet vist at det å telle til ti før man bestemmer hva man skal spise, kan føre til at man tar sunnere valg.

Rebel Talent

Professorens ekspertise og evne til å presentere oppsiktsvekkende funn gjorde henne til en ettertraktet foredragsholder og konsulent for flere av verdens største selskaper, som Microsoft, Disney, Coca-Cola, Google, Bacardi og det amerikanske forsvaret.

Blant hennes mest kjente utgivelser er boken Rebel Talent: Why It Pays to Break the Rules in Work and in Life. Til tross for rebellens dårlige rykte, argumenterer Gino for at de også er innovatører. I stedet for å la seg binde av vaner og konvensjonelle tankesett, bidrar de til å endre verden til det bedre — og de som vil lykkes i verden, må også bryte reglene.

Francesca Gino står nå oppført med permisjon på Harvards nettsider etter den siste tidens medieoppmerksomhet. 

Verken Gino eller Harvard har kommentert beskyldningene i media.

Forskningsjuks og puslespill

I 2012 var hun medforfatter av en artikkel som beskrev flere studier som samlet viste nokså oppsiktsvekkende funn om ærlighet. 

I artikkelen ble det blant annet presentert en studie hvor deltakerne skulle sette sammen puslespill. Hvert puslespill deltakeren klarte å fullføre, utløste en liten betaling. Deltakerne ble bedt om selv å rapportere hvor mange puslespill de klarte å løse, uten noen form for bevis. Det de ikke visste, var at forskerne også visste hvor mange puslespill de hadde klart å løse, og slik kunne måle hvor ærlige tilbakemeldingene var.

Studien viste at det var mye høyere sannsynlighet for at deltakeren rapporterte sannferdig dersom de fylte ut en erklæring om dette på toppen av rapporteringsskjemaet heller enn på bunnen.

Nå stilles det spørsmål ved om dataene er blitt manipulerte for å overdrive resultatet av studien. En gruppe forskere har på bloggen DataColada gått artikkelen nærmere etter i sømmene og mener flere av verdiene i datasettet manuelt har blitt flyttet på. 

Også trøbbel i 2021

Som Khrono skrev for snart to år siden, ble artikkelen hun var medforfatter på i 2012 trukket av forlaget, men da var det en av hennes medforfattere som fikk mistanken kastet over seg.

I tråd med de andre studiene i artikkelen, ble det i den ene studien slått fast at folk oppga ærligere svar til forsikringsselskapet dersom de øverst i skjemaet ble bedt om å signere en erklæring om at det inneholdt en sann beskrivelse av begivenhetene.

Funnet vakte stor oppsikt, og dette grepet ble raskt innført hos offentlige etater verden rundt.

Men studien har vist seg vanskelig å etterprøve, og dataene ble — på en eller annen måte — mistenkt for å være falsifiserte. 

Metode i rampelyset 

Det er ikke alltid etterprøving av studier er en enkel øvelse, selv om det ikke nødvendigvis dreier seg om forskningsjuks.

I intervjuer og kommentarer som The New York Times har gått gjennom, peker flere på at det innenfor feltet som Francesca Gino representerer — med en hang til å presentere oppsiktsvekkende og overskriftsvennlige funn i media og i bestselgende bøker — har vært tatt i bruk en del tvilsomme forskningsmetoder, som p-hacking. 

P-hacking — eller «tortur av data», som det også har blitt kalt — handler om å bearbeide det innsamlede datamaterialet helt til man finner en p-verdi, en statistisk sammenheng, som er sterk og spennende nok til at man kan publisere det. Kritikere mener noen forskere håndplukker datamateriale, «vrir på det» og overser motsetninger og konflikter for å finne en sammenheng som er statistisk signifikant, for så å late som om det var dette de i utgangspunktet var ute etter å finne.

I 2015 forsøkte et forskerteam å etterprøve resultatet av 100 studier fra prominente psykologi-tidsskrifter, men de klarte det i færre enn 50 % av dem. Særlig studier fra den behavioristiske grenen av psykologifaget viste seg vanskelige å gjenskape, skrev The Atlantic.

nyheter forskningsjuks harvard forskningsetikk
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS