rektor ole petter ottersen

Advarer mot å bruke alle forskerkrefter på Covid-19

Ole Petter Ottersen, rektor ved Karolinska Institutet, ber universitetene tenke langsiktig under pandemien. — Vi må holde hodet kaldt, sier han.

ERC må fortsatt være åpent for forskerinitierte prosjekter, det skal være tematisk nøytralt, kun kvaliteten skal telle, mener rektor Ole Petter Ottersen ved Karolinska Institutet.
ERC må fortsatt være åpent for forskerinitierte prosjekter, det skal være tematisk nøytralt, kun kvaliteten skal telle, mener rektor Ole Petter Ottersen ved Karolinska Institutet.
Publisert

Brussel (Khrono): — Vi må holde hodet kaldt under krisen.

Det sier Ole Petter Ottersen til Khrono på telefon fra Stockholm. Han advarer nå mot å kaste alle krefter inn i forskning på Covid-19 og samtidig kutte i investeringer til alt som ikke handler om den pågående pandemien.

— For å ha suksess må vi ha kontinuitet. Forskning på Covid-19 er viktig, men det er livsfarlig om investeringene og finansieringen av annen forskning blir borte.

Ottersen er lege, hjerneforsker og professor i medisin ved Universitet i Oslo, der han også var rektor fra 2009 til 2017. Siden høsten 2017 har han vært rektor ved Karolinska Institutet, det medisinske universitetet i Stockholm.

«Vi må slå tilbake»

Tidligere denne uka skrev Ottersen en tekst på sin egen rektorblogg, der han blant annet advarer mot at Det europeiske forskningsrådet (ERC) blir et offer for koronaepidemien.

«Vi må slå tilbake alle forsøk på ødeleggende styring, omprioritering og endring av det europeiske forskningsrådet», skriver han og legger til at «ERCs oppdrag og selvstendige rolle er viktigere enn noen gang».

Det handler samtidig ikke bare om ERC. Det skriver seg inn i et større slag, der grunnforskningen står under press og et driv mot mer anvendt forskning og innovasjon, mener han.

— Dette er en evig kamp, og jeg tror det må være evig kamp. Vi skal alltid ha diskusjoner om hvor anvendbar forskningen er, men det koker ned til tidsperspektiv. Når kan forskning anvendes, spør han.

Det må være rom for forskning som kanskje ser ti-tolv år eller lenger fram i tid, sier han.

— Politikken opererer med et annet tidsperspektiv, det ligger i politikkens natur at man vil se effektene raskt. Forskningens natur er annerledes, vi snakker om flere tiår, og det er gjennom de lange tidshorisontenes forskning vi får de store gjennombruddene. Men når gjennombruddene kommer er de ofte av fundamental karakter.

Gikk av med et smell i ERC

Skal vi tro Ottersen settes dette på spissen under koronakrisen, også i dragkampen om ERC.

«Det er krefter i gang som vil omforme rådets hittil svært selvstendige rolle til et mer følsomt organ for mer strategiske og kortsiktige satsinger», skriver han.

Vi skal alltid ha diskusjoner om hvor anvendbar forskningen er, men det koker ned til tidsperspektiv. Når kan forskning anvendes.

Ole Petter Ottersen

Ottersen viser til striden som endte med at Mauro Ferrari i april gikk av som president for ERC, etter bare tre måneder i sjefsstolen. Ferrari gikk av med et smell, han serverte en bredside mot pandemihåndteringen i EU, i form av et åpent brev publisert i Financial Times:

«Tilgi meg, men jeg mener prioriteten nå er å stanse pandemien. Prioriteten er å redde muligens millioner av liv. Det går foran karrierer, politikk, selv skjønnheten ved en del vitenskap.»

Striden avdekte iskalde fronter mellom Ferrari og det vitenskapelige rådet i ERC. To uker før hadde de de vedtatt en enstemmig mistillit mot Ferrari, det var allerede klart at han måtte gå. Nå slo de tilbake med en uttalelse der det het at Ferrari utviste «en total mangel på verdsetting av ERCs raison-d’être».

Strid om hva som skal prioriteres

Bak ligger det en strid om hva slags forskning som skal prioriteres, en såkalt «top down» politisk styrt forskning, eller en forskning styrt av forskerne.

Ottersen har selv vært involvert i ERC siden det ble opprettet i 2008. Det er «en europeisk suksesshistorie», mener han.

— Det ble etablert for på en måte å balansere investeringene til forskning. EUs rammeprogram har i stor grad vært fokusert på definerte programmer, forskningsområder EU ønsker å styrke. Det er fair enough, men det var et behov for en satsing på forskerinitierte prosjekter som kunne balansere top-down-initierte satsinger rettet mot spesielle samfunnsproblemer.

ERC kom opp som en slik balanse, hevder han.

— Det skulle være helt tydelig rettet inn mot fri forskning, med prosjekter initiert av forskerne, hvor det eneste kriteriet for suksess skulle være kvalitet og orginalitet. Det skulle være et korrektiv til enkelte nasjonale forskningsråd, som også i svært høy grad utviklet seg i retning mot å støtte forskning til forhåndsdefinerte problemstillinger, og kanskje heller ikke tolererte prosjekter med høy risiko.

Underskrev opprop mot kutt

Det er gjerne forskerinitierte prosjekter med høy risiko som gir de mest originale og samfunnsmessig viktigste resultatene, mener Ottersen.

— High gain, high risk, sier han.

Nå mener han altså at dette står under press.

— Jeg er for å forske så mye som mulig på Covid-19, men man må ikke underminere en europeisk suksesshistore. ERC må fortsatt være åpent for forskerinitierte prosjekter, det skal være tematisk nøytralt, kun kvaliteten skal telle.

Ottersens forsvar for grunnforskning og ERC kommer forøvrig samtidig med at EU-kommisjonen denne uka la fram sitt forslag til krisepakke og langtidsbudsjett for EU. I universitetssektoren har det vært frykt for kutt til forskning. Men dragkampen handler ikke bare om antall milliarder til det neste rammeprogrammet Horisont Europa, det handler om hvordan milliardene skal fordeles.

Jeg er for å forske så mye som mulig på Covid-19, men man må ikke underminere en europeisk suksesshistore.

Ole Petter Ottersen

Ottersen er en av flere som har skrevet under et opprop der det advares mot kutt til ERC, etter initiativ fra Universitet i Bergen.

Han har ikke sett detaljene i langtidsbudsjettet, men sier det ser bedre ut enn fryktet.

— Protesten har kanskje hjulpet, sier han.

— Må ha to tanker i hodet samtidig

Det er likevel ikke nok til å dempe bekymringen for den langsiktige grunnforskningen under pandemien.

Det har vært en voldsom vekst i pandemiforskningen de siste ukene. Ottersen viser til hvordan mye forskning på kort tid er blitt «lagt om og mer eller mindre helt fokusert på økt kunnskap om viruset, sykdommen og behandlingsformer».

«På et vis er dette utmerket, men hva det betyr i tapt fart og minskede satsinger på annen forskning vet vi fortsatt ikke så mye om», skriver han.

— Dette er utrolig viktig. Paradoksalt nok trenger vi mer enn noen gang et ERC som holder seg unna øremerkede midler til et spesielt tema. Som vi sier det i Sverige har vi en undanträngningseffekt som nå er formidabel, sier han.

Ottersen gjentar ordet undanträngningseffekt flere ganger. I denne sammenhengen handler det enkelt forklart om at så mye ressurser kanaliseres inn i forskning på Covid-19 at annen forskning taper på det.

— Dette hører med til forskningen og samfunnets natur, det oppstår en krise og alle er opptatt av at vi gjør det vi kan for å håndtere krisen på en bestemt måte, sier han og fortsetter:

— ERC har dobbelt funksjon under denne krisen. De skal holde kvaliteten på forskningen oppe, samtidig må det være et bolverk, en forsvarsmekanisme mot en altfor radikal undanträngningseffekt. Vi må opprettholde andre forskningsområder under krisen. Universitetene må være langsiktige i alt vi gjør, vi må ha to tanker i hodet samtidig.

Det trengs dessuten langsiktig forskning rundt pandemien, mener han.

— Vi trenger forskning som gjør at vi har en bedre beredskap for neste pandemi. Historien viser at den vil komme.