Avventende til felles it-system
Felles system. Holdningen til å delta i stor felles it-avtale er avventende blant universiteter og høgskoler. Flere er usikre på om de vil bli pålagt å bli en del av BOTT-avtalen og hva det eventuelt vil innebære.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
De fire bredde-universitetene, i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø (BOTT) har snart forhandlet fram en avtale med Direktoratet for økonomistyring (DFØ) om leveranse av felles administrative it-systemer. Ifølge Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan og digitale strategi er målet at samtlige høgskoler og universiteter skal over på den samme løsningen.
Direktøren ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU), Lars Atle Holm, er sterkt skeptisk til planene og mener at det vil bli en altfor dyr løsning.
Les også: Skepsis til felles it-system
NMBU har hatt en observatørrolle i BOTT-samarbeidet og kjenner innholdet i forslag til avtale mer inngående enn de fleste andre direktører i sektoren.
DFØ har i begrenset grad tatt hensyn til universitets- og høgskole-sektoren som kunde.
Kjetil Hellang
Avventende direktører
Flere av de andre som Khrono har snakket med er avventende til hele prosjektet.
Kjetil Hellang, økonomidirektør ved Universitetet i Agder (UiA), sier de er spente på hvordan BOTT-universitetenes DFØ-avtale blir.
— Vi er spente på om avtalen vil bli bedre eller dårligere for oss enn de avtalene vi har i dag. Og vi er også spente på om det vil bli frivillig for oss å være med i en felles DFØ-avtale eller om vi blir tvunget med. Dette har vi ikke fått noen klare signaler på, sier Hellang.
UiA har fra før sitt lønnssystem hos DFØ, mens regnskapssystemet leveres av Agresso gjennom Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan.
Fakturahåndteringssystemet for hele sektoren, unntatt BOTT-universitetene, utløper i 2018, og Hellang sier at de uansett må forhandle fram en ny avtale på dette, uavhengig av hva som skjer mellom BOTT og DFØ.
Hellang sier at UiA har varierende erfaring med Direktoratet for økonomistyring (DFØ) som leverandør.
— DFØ har i begrenset grad tatt hensyn til universitets- og høgskolesektoren som kunde. Vi håper at når BOTT kommer inn som en stor og krevende kunde, så vil det øke funksjonaliteten og forbedre systemene som DFØ leverer til sektoren, sier han.
Avventer avtalen
Økonomi- og virksomhetsdirektør Eli Løvaas Kolstø ved Universitetet i Stavanger sier at de følger nøye med på hva resultatet blir av prosessen mellom de fire eldste universitetene (BOTT-universitetene) og det statlige Direktoratet for økonomistyring (DFØ).
— Hva tenker dere om å skulle bli omfattet av en avtale med DFØ?
— Vi har ikke gjort noen vurdering av det ennå, Vi ønsker å se avtalen og hva de kommer fram til først. Det er vanskelig å gjøre noen vurdering før det skjer, sier Kolstø.
Er positiv i prinsippet
Økonomidirektør Anita Eriksen ved Nord universitet sier at de prinsipielt er positive til at det tenkes fellesløsninger.
— Når det gjelder lønns- og personalsystem så er vi allerede kunder av DFØ – og har vært det siden 2007. Våre øvrige administrative systemløsninger er i hovedsak levert via avtaler inngått av tidligere Uninett – nå Tjenesteorganet. Gjennom disse avtalene har vi lang erfaring med fellesløsninger i sektoren. For oss er det et mål å standardisere mest mulig både på løsninger og arbeidsprosesser, sier hun.
Eriksen sier likevel at det ikke vil bli noen enkel jobb å komme dit at alle i uh-sektoren har felles systemportefølje.
— Vi har jo per nå ikke kunnskap om for eksempel kostnader for oss ved overgang til nye fellesløsninger, og heller ikke detaljert om funksjonalitet og utvikling av funksjonalitet, sier hun.
OsloMet på sidelinjen
Landets tredje største universitet, OsloMet, har sittet på sidelinjen og kjenner kun forhandlingene mellom BOTT-universitetene og Direktoratet for økonomistyring gjennom orienteringer.
Foreløpige beregninger viser at drifts-kostnadene for UiT blir omtrent de samme som i dag.
Jørgen Fossland
— Vi er i utgangspunktet positive til felles løsninger og samarbeid i sektoren. Men vi er ikke kjent med kostnader ved å bli part i denne avtalen/løsningen og er usikre på hvordan det eventuelt ville påvirke vår fleksibilitet, sier direktør for digitalisering og infrastruktur ved OsloMet, Asbjørn Seim.
UiT: Samme driftskostnad
Jørgen Fossland er direktør ved UiT Norges arktiske universitet og en del av BOTT-samarbeidet fra 2015.
— Vil en avtale med DFØ gjøre det billigere eller dyrere for UiT?
— Foreløpige beregninger viser at driftskostnadene for UiT blir omtrent de samme som i dag. Og så kommer investeringskostnadene i tillegg - men de hadde jo kommet uansett, sier Fossland. Han ønsker ikke å gi noen råd til andre institusjoner om hva de bør gjøre.
— Men du synes det kan bli fint å få flere å dele investeringskostnadene med?
— Ja, det er jo en klar fordel, sier UiT-direktøren.
Jørgen Fossland regner med at UiTs styre skal behandle saken om å si ja eller nei til DFØ-avtalen på sitt møte 29.juni.
Les også: Flere saker om BOTT-samarbeidet
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!