Gir ikt-forskerne full støtte i deres krav om omlegging for ikt-forskning

I en kronikk i Khrono fredag som er undertegnet av 30 av landets mest sentrale professorer, forskere og ledere innen ikt-forskning, kreves det en total omlegging av måten ikt-området får støtte til sin forskning på.

De fremmer også ramsalt kritikk av Forskningsrådet og måten rådet behandler og prioriterer ikt-forskning på.

Les kronikken:

• Finansieringen av grunnleggende ikt-forskning må legges om

Forskningsrådet på sin side viser til tall som de mener viser at satsingen på ikt-området stadig øker.

Forskerene krever at ikt-området må bli et eget program. Forskningsrådet på sin side er ikke enig.

— Det er viktig at ikt-innsatsen koordineres på tvers av aktiviteter, fag og programmer i Forskningsrådet, uttaler direktør Anne Kjersti Fahlvik i Forskningsrådet.

Les også:

• 30 forskere krever helomvending fra Forskningsrådet på ikt-forskning

IKT-Norge: Mener forskerne har helt rett

Heidi Arnesen Austlid er administrerende direktør i IKT-Norge.

— De 30 forskerne har helt rett. Dette er et tydelig signal fra sentrale krefter innen ikt-forskningen i Norge, som må bli tatt på alvor, understreker Austlid.

Austlid ser situasjonen innen ikt-forskningen i sammenheng med saken IKT-Norge har hatt mye fokus på, nemlig arbeidet med å få flere studieplasser innen ikt.

— Det er mange studenter som vil studere ikt, men det er ikke mange nok studieplasser. Det er nå vi må handle for å klare å bygge den kompetansen landet vårt har et større og større behov for i årene som kommer, understreker Austlid.

Og hun fortsetter:

— Etter vårt syn har forskerne helt rett. Ikt må bli et eget programområde innen Forskningsrådet. Det er rett og slett ikke bra nok at dette blir bakt inn i andre satsinger, slik tilfellet ofte er i dag, legger hun til.

Abelia: — Alarmerende fakta

Se fire bransjeorganisasjonene IKT-Norge, Abelia, Tekna og NITI gir alle sin støtte til kravene fra ikt-forskerne.

Direktør Håkon Haugli er helt klar på at kravene fra forskerne er svært viktig, og at det haster med tiltak.

— I en tid der digitalisering endrer alt, er det alarmerende at Norge satser mindre på ikt-forskning, starter han og fortsetter:

— Abelia har lenge ropt varsku og bl.a. gjennom vårt årlige omstillingsbarometer pekt på mangel på spisskompetanse som et alvorlig hinder ikke bare for utvikling av en sterkere IKT-sektor i Norge, men for vårt samfunns evne til å møte våre største utfordringer: Å utvikle et bærekraftig, kunnskapsintensivt næringsliv som vil kunne erstatte den produktivtetsmotor olje og gass-næringen har vært og å utføre oppgaver bedre og mer effektivt i offentlig sektor.

Haugli trekker også fram at skal man som samfunn lykkes må det investeres i forskning og utdanning av flere spesialister.

— Når det avlegges færre doktorgrader, har det en dobbel negativ effekt: Det reduserer tilgangen på spesialister på kort sikt og det reduserer vår evne til å utdanne nye spesialister, fordi veien til å undervise spesialister går gjennom å selv ta en doktorgrad. Vi har ikke vurdert forslagene fra professorene, men vi mener IKT både er en egen disiplin og må håndteres som et tverrgående forskningsområde i (andre) sektorer, understreker Haugli.

NITO: — Må få mer grunnforskning

President i NITO, Trond Markussen, er opptatt av mangel på satsing innen grunnforskning spesielt.

— Vi har fokus på ikt-forskning i dag og det er allerede et forskningsprogram som heter IKT Pluss i regi av Forskningsrådet, dette er rettet mot anvendt forskning, trekker han framm, men fortsetter:

— Det vil være en fordel at Nybø som forskningsminister retter oppmerksomheten mot og gir styringssignaler i retning av mer IKT grunnforskning. Ingen tvil om at grunnforskning er viktig og dette har også departementet lagt vekt på i tilstandsrapporten. Om dette skal være et eget program eller som del av eksisterende program er noe Forskningsrådet bør vurdere, egne program gir mer synlighet, understreker Markussen.

Tekna: Viser til Digital 21

Lise Lyngsnes Randeberg er president i Tekna.

Hun forteller at hun sitter i styringsgruppen for utredningen som er kalt Digital 21.

— I Digital21 har vi diskutert mange ulike problemstillinger relatert til ikt-forskning, og kommer til å foreslå en rekke tiltak. De kommer når rapporten er klar.

Randeberg legger til at ikt-faget skiller seg litt fra endel andre disipliner.

— Ikt er en disiplin som er mer tverrsektoriell enn andre fag, sier hun.

Også for seks år siden

Forskningsrådet inviterte for seks år siden institusjonene og fagmiljøene til å komme med innspill til hvordan utfordringer på nasjonalt og lokalt nivå kan løses.

I desember 2012 ble det nedsatt et utvalg som fikk i oppdrag å følge opp arbeidet med ikt-forskningen etter den internasjonale evalueringsrapporten om ikt-forskning som kom tidligere samme år, og som var ledet av professor Jan Hesthave ved Brown University i USA.

Professor Petter Bjørstad, ved Institutt for informatikk, ved Universitetet i Bergen (UiB), ledet utvalget og han er også en av underskriverne på dagens kronikk.

— Evalueringens påpekning av at innsatsen innenfor ikt-sikkerhet er for lav, må få konsekvenser både for ikt-strategien og på ikt-forskningen, sa administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet i 2012.

— Sikkerhetsproblematikken for data- og informasjonssystemer må blant annet være sentral i et nytt forskningsprogram for samfunnssikkerhet og risiko, mente han den gangen.

Nedgangen dokumentert

I årets Tilstandsrapport for høyere utdanning og forskning har Kunnskapsdepartementet sett på området ikt-forskning.

I rapporten dokumenteres det at ikt-grunnforskning har hatt realnedgang i bevilgningene på 19 prosent fra 2010 til 2016.

Antall avlagte doktorgrader har sunket de siste årene, og var i 2016 omtrent på 2010-nivå.

Også den vitenskapelige publiseringen i 2016 var marginalt høyere enn i 2010.

Disse resultatene sammen med egne erfaringer gjør at forskerne nå har samlet seg og roper et rungende varsku rundt situasjonen.

• Les også: Ikt-forskningen går nedover

Bekymret for langsiktig innsats

Da Tilstandsrapporten ble lansert i mai skrev departementet blant annet om ikt-området i en pressemelding:

— Et annet prioritert område for regjeringen er informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Antall studenter øker på både bachelor- og masternivå, men andelen ph.d.-studenter står stille.

Statsråd Iselin Nybø uttalte også i pressemeldingen:

— Det er veldig bra at flere velger ikt. Men det er særlig to ting vi må ta tak i. Det ene er at innsatsen på langsiktig, grunnleggende ikt-forskning ikke har økt på de siste ti årene. Det andre er den lave kvinneandelen innenfor ikt-fagene. Når vi vet hvor viktig disse fagene vil bli i fremtiden, er det bekymringsfullt at vi ikke klarer å rekruttere bredere, sa Nybø.