Studentledere sier nei til effektiviseringskutt

Da regjeringen la fram forslag til statsbudsjettet mandag 7. oktober lå det for sjette år på rad inne et effektviseringskutt, også kalt ABE-reformen (avbyåkratisering- og effektibiseringsreform).

Ledere i kunnskapssektoren var lite fornøyd. Nå får de støtte av studentene som fram til nå har vært ganske stille om effektiviseringskutt.

Andreas Trohjell er leder for Studentparlamentet i Bergen, og er blant studentlederne som nå reagerer.

— Da kuttene først kom i 2015 var vi ganske stille. Det var en enighet om at man trengte å røske litt opp i sektoren og ikke bruke for masse penger. Men nå som vi ser disse kuttene for sjette året på rad så mener vi det vil gå utover studiekvaliteten, sier Trohjell.

Frykter for praksis

Ved OsloMet er man redd for at kuttene skal gå utover studenter ute i praksis.

— Vi tenker at det vil gå utover undervisningen, og da spesielt praksis. Mange sier allerede at de ikke får god nok oppfølging der. Dersom man skal gjøre ytterlige administrative kutt tror jeg både undervisning og oppfølging i praksis vil forverres, sier Ola Gimse Estenstad, leder for studentparlamentet hos OsloMet.

OsloMet får et ABE-kutt på 12 millioner kroner i 2020. Som alle de andre universitetene har de opplevd kutt over tid.

— Dersom kuttene fører til det vi frykter så kan vi risikere at studenter ikke er fornøyd med undervisningen og velger å droppe ut. Det ville vært trist, sier Estenstad.

Les også:

Kunnskapssektoren raser mot budsjettkutt

Kritiske landet rundt

Det er ikke bare ved Universitetet i Bergen og ved OsloMet man er misfornøyd med at kuttene kommer igjen.

Ledere i Studentparlamentet i Bergen, Studentorganisasjonen i Agder og Studentorganisasjonen ved Universitetet i Stavanger har alle signert på et innlegg der de er kritisk til kuttene.

Les også: Ostehøvel-kutt trumfer utdanning og forskning

De tre får støtte fra Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo. Der har man også totalt sett hatt effektiviseringskutt i hundremillioners klassen.

— Klart vi er bekymret for dette skal gå utover studentene. Jeg har tillit til at universitetsledelsen fordeler dette på best mulig måte, men det er grenser for hva man kan kutte før det går utover kjerneaktivitet, som undervisning og oppfølging av studenter, sier Christen Andreas Wroldsen, leder av Studentparlamentet ved UiO.

Han har selv vært styremedlem ved universitet og understreker at man der har stort fokus på å snue hver stein for å drive organisasjonen effektivt.

— Men vi har allerede et presset budsjett så dette er en stor utfordring, erkjenner han.

Årets effektiviseringskutt ved UiB utgjør 18 millioner kroner.

— Vi studenter har fått et kjempe gjennomslag med 11 måneder studiestøtte, men nå må vi hive oss rundt å ta den neste kampen. Studiestøtte og studentboliger har vært viktige studentsaker, men å få stoppet disse kuttene vil være en investering i velferdsstaten, sier Trohjell.

Kutt i stillinger

Selv om studentene ikke har sagt så mye om ABE-kuttene tidligere har bekymringen vært der, melder Benedicte Nordlie, leder for studentorganisasjonen i Agder.

— Det har vært vanskelig å se konkret hva kuttene gjør annet enn at man ser en sum som skal kuttes. Men når man går inn i tallene og ser hva det betyr med administrative kutt så mener vi at det er studentene som igjen blir skadelidende, sier hun.

Hun trekker blant annet frem at ressursene vil gjøre det vanskelig med god oppfølging av studentene. Den bekymringen deler man i Oslo.

— Vi vet jo at oppfølging av studenter er en utfordring allerede, og reformen gjør dette enda vanskeligere ved at for eksempel administrative oppgaver kan bli skjøvet over på undervisere. Vi trenger et undervisningsløft. Det koster penger, og denne reformen gjør vondt verre, sier Wroldsen.

Håper på rettferdig løsning

Norsk Studentorganisasjon har tidligere uttalt at de frykter effektiviserings-reformen (ABE), vil få konsekvenser for den faglige virksomheten til institusjonene og svekke kvaliteten i høyere utdanning. NTNU får størst effektiviseringskutt i 2020 etter at de hadde et hvileår i 2019. De må kutte 33 millioner kroner.

— Vi deler den bekymringene andre har dersom dette skal gå utover utdanningsområdene. Vi har likevel et håp om at NTNU skal se verdiene av god utdanning og ikke ramme urettferdig, sier Cecilie Bjørnsdotter Raustein, leder for Studenttinget ved NTNU.

En del av kuttene ved NTNU går til blant annet å få ned reisevirksomheten.

— Det å bruke deler av kuttene til å gi en tydeligere miljøprofil ser vi som positivt, men om kuttene fortsetter har jeg vanskelig for å se for meg at vi ikke vil merke det i hele virksomheten, sier Raustein.