Økonomiprofessorer støtter Siv Jensens effektiviserings-kutt

Universiteter og høgskoler, rammes på lik linje med øvrig offentlig sektor, også i år av finansministerens krav om effektivisering. Denne gangen med et flatt kutt på 0,5 prosent. En samlet kunnskapssektor var klar i sine advarsler om ytterligere ostehøvelkutt før statsbudsjettet.

— Dette er ikke effektive kutt, det er tvert imot kutt som gir dårligere forskning og undervisning, sa Forskerforbundets Guro Elisabeth Lind i forbindelse med framlegging av statsbudsjettet.

Universitetet i Oslo (UiO) har akkumulert opp et samlet kutt på 200 millioner bare i 2020. Totalt over seks år er beløpet på over 700 millioner kroner.

— Dette utgjør rundt 150 stillinger for UiO. Det er ikke lenger administrative kutt det er snakk om her, men rene faglige kutt. Og det bør de rett og slett slutte med, sa rektor Svein Stølen 7. oktober.

— Fortsetter man med dette så vil det knekke oss etterhvert, sa han.

• Les også: Studentledere mot effektiviseringskutt

Stiller samme krav som i det private

Men økonomene er ikke like bekymret.

— Man prøver på en måte å stille litt de samme kravene til det offentlige som det stilles i det private. Jeg forstår tankegangen bak det, sier professor i økonomisk historie ved NHH, Ola Honningdal Grytten til Khrono.

Man begynte med avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt (ABE-kutt) i 2015 og kuttet har årlig vært på mellom 0,5 og 0,8 prosent for hele den statlige sektoren de siste fem årene.

For universitets- og høgskolesektoren vil dette utgjøre totalt nærmere 1,3 milliarder kroner akkumulert, hvis kuttet videreføres også i statsbudsjettet for 2020. Det viser tall fra Forskerforbundet og anslag Khrono har gjort.

Det er nok mange som ikke vil gjennomføre kutt, hvis de ikke får press utenfra. Derfor forstår jeg har regjeringen har satt i gang denne reformen.

Åge Johnsen

Da reformen ble lansert sa finansminister, Siv Jensen at de vil behandle skattebetalernes penger med respekt og motarbeide sløsing med offentlige midler.

— Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning et potensial for å bli mer effektiv. ­For å hente ut potensialet må det stilles klare krav om mindre byråkrati og mer igjen for skattebetalernes penger, sa Jensen.

Ikke bare kutt

Professor ved Norges handelshøyskole (NHH), Ola Honningdal Grytten, mener det blir for enkelt å si at regjeringen «kutter i offentlig sektor».

— I budsjettet finner man både kutt og påplussinger. Påplussingene i denne sammenheng er minst like store. Det er klart at per produsert enhet kan man kanskje argumentere for at det er mindre penger. I det ligger det et krav om produktivitetsvekst i det offentlige. I det private er det mye høyere produktivitet enn i det offentlige. Historisk har det vært sånn, sier Grytten til Khrono.

— Privat sektor er nødt til å være med produktiv for å overleve, mens offentlig sektor slipper det, sier han.

Honningdal Grytten sier likevel at det ikke nødvendigvis er like enkelt å øke produktiviteten når det er snakk om tjenesteyting.

— Man kan alltids produsere en skrue mer effektivt, men hvordan underviser man eller veileder mer effektivt, spør han.

Han sier han har forståelse for at kuttene gjennomføres med ostehøvel-metoden.

— Det vil kanskje ikke bli helt optimalt, men det er vanskelig å vurdere prosjekt til prosjekt. Det vil òg skape mer byråkrati, sier han.

Må stilles krav

— Kunnskapssektoren kommer nå med store protester mot effektiviseringskuttene. Forstår du dem?

— Ja. Jeg jobber jo selv i denne sektoren. Man kommer i en skvis. Samtidig forstår jeg også den andre siden. Tross alt er universitets- og høgskolesektoren en sektor som har vokst mye de siste årene, og som vil fortsette å vokse. Da må det stilles krav om effektivisering og produktivitets-gevinster også her, sier Honningdal Grytten.

— Økt effektivitet kan man alltid kreve i en økonomi. Man krever det i helsesektoren og i privat sektor. Om dette handler om å spare penger derimot, er det en annen sak.

— Hvorfor det?

— Da kutter man bevisst ned. Man kan ende opp med å kutte ned til beinet, slik at det går utover kvaliteten. Da har man jo ikke økt effektiviteten. Man har gjort det motsatte, sier Honningdal Grytten.

Ikke gitt at ostehøvel-metoden er best

Professor i offentlig politikk ved OsloMet - storbyuniversitetet, Åge Johnsen sier til Khrono at i utgangsunktet er ABE-kuttene en grei måte å stimulere til mer effektiv forvaltning på. Johnsen er siviløkonom og dr.oecon og forsker på offentlig politikk og administrasjon og effektivitet.

— Det er nok mange som ikke vil gjennomføre kutt, hvis de ikke får press utenfra. Derfor forstår jeg har regjeringen har satt i gang denne reformen. Å kutte flatt hvert år til evig tid er nok likevel ikke spesielt smart, sier Johnsen.

Han understreker at den som skal gjennomføre kutt har mulighet til å prioritere lokalt og tilpasse kuttene.

— Men det er ikke gitt at ostehøvel-metoden gir god tilpasning - særlig hvis dette skal gå over lang tid. Det kunne kanskje vært mer fornuftig å kutte i enkelte tjenester, aktiviteter eller oppgaver, heller enn å kutte flatt, sier han.

Tross alt er universitets- og høgskolesektoren en sektor som har vokst mye de siste årene, og som vil fortsette å vokse. Da må det stilles krav om effektivisering og produktivitets-gevinster også her.

Ola Honningdal Grytten

Lurt med løpende omstilling

— Forstår du at universitets- og høgskolesektoren nå er oppgitt over reformen?

— Ja, det er alltid vondt å kutte. Det er mye vanskeligere å kutte og redusere, enn å få mer penger og øke, sier han.

Johnsen mener likevel det er lurt å gjennomføre løpende omstilling og tilpasse seg underveis, framfor å gjennomføre store og dramatiske kutt etter en periode uten tilpasning.

— Jeg forstår derfor hvorfor regjeringen gjennomfører denne typen kutt, selv om det er upopulært, sier Johnsen, og legger til:

— Andre sektorer i staten - samferdsel og forsvar er fortsatt underfinansiert. Det er nok av ting man må prioritere opp. Da må noe også prioriteres ned. ABE-kuttene må ses i den sammenheng.

Statsråden tror sektoren klarer kuttene

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø var i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet klar på at hun tror sektoren klarer et effektiviseringskutt i år også - på 0,5 prosent.

— Jeg har forståelse for at det uttrykkes bekymring over ABE-reformen og kuttene denne fører med seg, men har full tiltro til at institusjonene skal klare å levere veldig god forskning og undervisning for de pengene de får, og at de skal klare å håndtere kuttene, sa Nybø 7. oktober.

Nybø påpekte at til tross for effektiviseringskuttene, har universitetene en realvekst i bevilgningene.