NTNU kan kutte opptil 364 årsverk, mener konsulentene i Ey. Her er rektor Gunnar Bovim ved NTNU.Foto: Siri Øverland Eriksen

Konsulenter mener NTNU kan frigjøre 2,2 mrd

Effektivisering. Konsulentselskapet EY har beregnet at NTNU kan få en gevinst på opptil 2,2 milliarder kroner ved å øke inntektene, redusere innkjøp og kutte årsverk.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Beregningene som EY har gjort for NTNU viser at universitetet har et stort potensiale for økte gevinster. Den mest konservative beregningen viser en gevinst på mellom 550 millioner, mens den mest ambisiøse viser en gevinst på 2,2 milliarder.

Det går fram av rapporten «Kunnskapsgrunnlag ABE-reform NTNU», som er omtalt i Universitetsavisa.

Kan kutte opptil 364 årsverk

Ifølge rapporten kan NTNU redusere kostnader på 273 millioner kroner ved å kutte 364 årsverk, beregnet på den mest ambisiøse måten. Videre kan universitetet øke inntektene med opptil 989 millioner kroner blant annet i form av økte eksterne forskningsmidler, økt studentmobilitet, høyere gjennomføringsgrad og etter- og videreutdanning og nettstudier. Det siste punktet gjelder reduksjon i kjøp av varer og tjenester, og her mener konsulentene at NTNU kan spare opptil 920 millioner kroner. Blant annet mener konsulentene at PC-tettheten kan reduseres, brukerstøtte effektiviseres, eksterne kjøp innen eiendom kan reduseres og arealutnyttelsen forbedres.

FAKTA

ABE-reformen

Regjeringen innførte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i 2015.

Reformen fordrer at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive.

For NTNUs del medfører reformen et årlig kutt på om lag 50 millioner kroner.

ABE-kuttet ved NTNU har hittil skjedd ved kutt i administrasjonen, samtidig som det er iverksatt en rekke prosessforbedrings- og digitaliseringstiltaltak.

Årlig kutt som følge av ABE-reformen er på 0,5 prosent av bevilgning.

Kilde: Kunnskapsgrunnlag ABE-reform NTNU

Rapporten er merket «utkast», og er en foreløpig versjon. Den er bestilt for å gi universitetet et kunnskapsgrunnlag som kan vise hvilket handlingsrom NTNU har når budsjettene utfordres på grunn av avbyråkratiserings - og effektivitetsrefomen (ABE-reformen) i statlige virksomheter. Reformen gir årlige, flate kutt i budsjettene til statlige virksomheter.

Fra vårt ståsted er en del av medisinen EY anbefaler en standardmedisin de gir i alle slike saker: Sentralisering, standardisering og outsourcing. Jeg tror ikke det er så enkelt.

Sturla Søpstad

— NTNU har bedt om råd, og fått svar på tiltale. Førsteinntrykket er EY peker på en del områder som NTNU allerede har startet på, sier leder for Norsk tjenestemannslag ved NTNU, Sturla Søpstad til Universitetsavisa.

— Fra vårt ståsted er en del av medisinen EY anbefaler en standardmedisin de gir i alle slike saker: sentralisering, standardisering og outsourcing. Jeg tror ikke det er så enkelt. NTNU er en stor og kompleks organisasjon. Det er åpenbart at vi står overfor kutt i bevilgningene, og det må det gjøres et grundig arbeid med, fortsetter han.

Skal diskuteres grundig

Også økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntsen kommenterer rapporten i Universitetsavisa. Han sier at rapporten fra EY skal diskuteres grundig internt på NTNU, og at ledelsen skal bruke tid på å gå gjennom anbefalingene og se på hvor realistiske de er. Dette skal skje i tett dialog med tillitsvalgte, verneombud og ansatte.

— Uansett hva vi måtte ende opp med av tiltak skal vi ivareta hensynet til et forsvarlig arbeidsmiljø for alle våre ansatte, sier han.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS