Tilfredse og stressa?

Den siste tiden har dagens ungdom blitt gjenstand for mye oppmerksomhet, men ikke fordi de forårsaker så mye bråk og problemer. De aller fleste unge i Norge er fornøyd med foreldrene sine og setter pris på tid sammen med familien. De fleste sier også at de trives på skolen og har et godt forhold til lærerne sine.

Se også: Konferanse om ungdata 2015

Dagens unge er blitt karakterisert som særdeles ‘veltilpassede’, som ‘sykt flinke’ og som ‘generasjon lydig’. Samtidig rapporterer stadig flere unge, og da særlig jenter, om at de sliter med lettere psykiske plager i hverdagen.

Dette er et paradoks. At det er jentene som sliter mest, gjør på mange måter paradokset tydeligere. Det er jo gjerne jentene som særlig lever opp til det som regnes som det moderne samfunnets krav.

Mens gutter statistisk sett gjør det dårligere på skolen, oftere sliter med atferdsproblemer, og sjeldnere tar høyere utdanning, arbeider jentene konsentrert og målrettet, er mindre stedbundne og mer mobile enn guttene, og sikter seg oftere inn mot universitets- eller høgskolestudier. Men flere undersøkelser viser altså at også disse tilsynelatende veltilpassede jentene i økende grad rapporterer om psykisk stress.

Riktignok er det ikke nødvendigvis de mest veltilpassede som sliter oftest. Som Mira Aaboen Sletten viser i en ny artikkel, er det fortsatt slik at psykiske plager rapporteres oftere blant dem som kommer fra familier med dårlig råd, og som har foreldre med lav utdanning. Særlig kan det se ut til at psykiske plager kan henge sammen med konfliktfylte forhold hjemme og lav foreldreinvolvering.

Men det er altså en betydelig andel av de tilsynelatende veltilpassede, flinke og fleksible ‘nye jentene’ som sliter.

Det er ikke bare vanskelig å være utenfor og å ikke leve opp til tidens krav. Det er også vanskelig å være innenfor og å leve opp til tidens krav. Trolig henger denne utviklingen sammen med at vi er gått fra et samfunn der det gjaldt å finne sin plass, til et samfunn der det gjelder å finne seg selv. Da kan det være slik at de som er særlig orientert mot å imøtekomme dagens krav om handlekraft, retning og selvstendighet, er særlig sårbare.

Kanskje er dette noe av forklaringen på at det oftest er jentene som rapporterer om psykisk stress? Eller kanskje er det noe med guttenes opplevelser som vanskeligere blir fanget opp i spørreundersøkelser?

Det er viktig å få bedre forståelse av hvilke dynamikker som ligger under tallene i NOVAs ungdomsundersøkelser. Dette er et prioritert satsingsområde for ungdomsforskningen på NOVA i tiden fremover. Med midler fra Helsedirektoratet skal vi nå få oversikt over hva forskningen så langt kan si oss om disse spørsmålene.

(Innlegget ble første gang publisert på hioa.no)