Fremtidens forskning og utdanning skapes nå, ja!

Kunnskapsministerens kronikk i Khrono 03.12.17 er interessant for studenter og ansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

I seks punkter oppsummerer Asheim innspill til regjeringens revisjon av langtidsplanen for høyere utdanning og forskning. Hvordan snakker Asheims kronikk til oss som til daglig arbeider med å skape «fremtidens forskning og høyere utdanning»?

INTERACT-prosjektet ved HiOA, Interprofessional Interaction with Children and Youth, kan tjene som eksempel på et forskningsbasert og innovativt utdanningsprosjekt. Det representerer prosjekter/sentre i universitets- og høgskolesektoren som kan ivareta utdannings- og forskningsbehov på sine felt, og som ligger i forkant av kunnskapsministerens tanker om sentre som kombinerer utdanning og forskning.

HiOA utdanner et stort antall kandidater til offentlig sektor. HiOAs rektor, Curt Rice, har derfor et viktig poeng når han i sin kommentar påpeker at en av Langtidsplanens (Meld.St.7, 2015 – 2024) prioriteringer, nemlig fornyelse i offentlig sektor, ikke følges opp med tilstrekkelige ressurser til forskning og tjenesteutvikling.

La oss se nærmere på noen av kunnskapsministerens punkter og hvordan de «snakker med» et konkret prosjekt i høyere utdanning.

Av Asheims seks punkter dreier nummer to seg om mer tverrfaglighet (pkt. 2). Dette er også INTERACT- prosjektets ambisjon. Vi arbeider for å gi HiOA-studenter som skal samarbeide med barn, unge og foreldrene deres bedre grunnlag for tverrprofesjonelt samarbeid. Det er dessverre ikke ofte HiOAs studenter møter hverandre i felles læringssituasjoner som styrker felles grunnleggende kompetanser, for eksempel det å samarbeide med og om barn og unge. Som kunnskapsministeren framhever: «For å forstå hvorfor mennesker handler som de gjør, må vi forstå deres verdensbilde, verdier og motivasjon».

Vi kan føye til - for å bidra med konstruktive tiltak og tjenester i barn og unges liv, må vi nettopp forstå dette. Tverrprofesjonelt samarbeid med og om barn og unge må innebære utforsking av deres verdensbilde, verdier og motivasjon, støtte til videreutvikling av dette, og respekt for det som til enhver tid er viktig for barnet og den unge. Studentene trenger også kunnskap om hverandres profesjonelle kompetanse samt erfaring i å se hvordan de ulike profesjonelle kompetansene kan utfylle, ikke utkonkurrere hverandre.

I punkt to reiser også kunnskapsministeren spørsmålet om hvorvidt «de vilkårene vi har for å drive tverrfaglig forskning og utdanning i dag er gode nok». Etter å ha arbeidet i snart et år for å utvikle et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg som i første omgang involverer syv profesjonsutdanninger fra fakultetene for lærerutdanning og internasjonale studier, samfunnsvitenskap, helsefag og teknologi, kunst og design ved HiOA, kan vi nok slå fast at vilkårene i utgangspunktet ikke er gode nok. Men heldigvis erfarer vi at både høgskolens ledere, studenter og faglige og administrative kollegaer og samarbeidspartnere strekker seg langt for å få felles undervisning og tverrprofesjonelle studentgrupper opp å stå.

Videre skriver kunnskapsministeren at «vi trenger flere utdanninger som faktisk er tverrfaglige». Tverrfaglighet kan forstås på flere måter. De fleste profesjonsutdanninger er tverrfaglige i den forstand at de involverer en rekke kunnskapsdisipliner i den profesjonskunnskapen de tilbyr studentene. HiOAs profesjonsutdanninger er tverrfaglige i denne betydningen av ordet, men de gir i liten grad studentene systematisk kunnskap om og erfaring med å samarbeide med andre profesjonsgrupper. Her vil INTERACT – prosjektet bidra. Prosjektet tilbyr en felles kunnskapsplattform for alle profesjonsstudenter som vil møte barn, unge og foreldre i arbeidet sitt.

Det legger til rette for veiledete samarbeidserfaringer i årlige tverrprofesjonelle studentgrupper gjennom tre studieår. Her legges altså de tverrfaglige samarbeidserfaringene inn i de ordinære utdanningsforløpene, men uten å undergrave den grunnleggende profesjonsutdannelsen.

Få utdanningsinstitusjoner, nasjonalt og internasjonalt, har etablert en så ambisiøs utdanningsmodell. Utviklingen av INTERACT følges derfor nøye av ei gruppe følgeforskere fra Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) ved HiOA. De bidrar med innspill underveis og konstruerer et omfattende rammeverk for langsiktig evaluering av prosjektets resultater.

I punkt 3, bedre kobling mellom utdanning og forskning, peker Asheim på nødvendigheten av slike koblinger. Han skriver «Kandidatene som kommer ut fra universiteter og høyskoler har med seg fersk
forskningsbasert kunnskap som kan være veldig nyttig for arbeidslivet. De utgjør en stor, men for lite utnyttet, kilde til mer innovasjon».

Dette er et viktig signal som understreker utdanningsinstitusjonenes selvstendige ansvar for å produsere og formidle kunnskap som kan bidra til å forandre arbeidsliv og praksisfelt, ikke bare svare på eksisterende virkelighets- og problemforståelser.

INTERACT - prosjektet bygger på forskningsbasert kunnskap om barn/unge og deres deltakelse i en rekke profesjonelle praksiser (i barnehager, skoler, barnevern, en rekke helsetjenester etc.). Det springer også ut av de tverrfaglige forskningsmiljøene som gjennom mange år har utviklet ny kunnskap om og med barn og unge. Vi har og har hatt en rekke relevante små og store forskningsprosjekter her ved HiOA .

Barne- og ungdomsforskningsmiljøene ved HiOA er internasjonalt orienterte og bidrar til at studentene, også gjennom INTERACT-prosjektet, får tilgang til både forelesere og forskningsbasert kunnskap utenfra.
Når Asheim (punkt 3) skriver at «Universitets- og høgskolerådet og flere andre peker på sentre som kombinerer utdanning og forskning som en mulighet», slutter vi oss til dette.

Det er uinteressant å etablere et Senter for fremragende forskning (SFF) uten at det involverer utdanningsrettet virksomhet som bringer den nye kunnskapen ut i offentligheten og i menneskers liv. Det er også umulig å etablere et Senter for fremragende utdanning (SFU) uten at det det involverer gode forskningsmiljøer som kan bidra til kontinuerlig utvikling av innhold og læringsformer. Dette aktualiserer Curt Rice sin bekymring for utilstrekkelige tildeling av ressurser til forskning og tjenesteutviklende tiltak for offentlig sektor.

Dette bringer oss over til kunnskapsministerens punkt. 6. Mer langsiktighet. Han framhever
langsiktighet som en forutsetning for å sikre kvalitet i forskningen. Det samme kan sies å gjelde utvikling av utdanning, særlig om ambisjonen er å knytte utdanning og forskning tettere sammen.

Arbeidet vi nå gjør i INTERACT-prosjektet for å etablere utdanningsopplegg på tvers av eksisterende profesjonsutdanninger, er innovasjonspreget og tidkrevende. Det krever kontinuerlig evaluerings- og følgeforskning av utdanningsprosjektet så vel som grunnleggende forskning om og med målgruppene (barn, unge og familiene deres), om egnede tiltak i barnehager, skoler, helsevesen og velferdssystemer samt om organisering og gjennomføring av tverrprofesjonelt samarbeid.

For å lykkes i et så komplekst kunnskaps- og utdanningsfelt, er langsiktighet en nødvendig forutsetning. Vi ser fram til at kunnskapsministerens ambisjon om langsiktighet og hensiktsmessig organisering av forskning/utdanning manifesterer seg i konkrete rammer og ressurser.