87 ulike studietilbud. Her er de mest fornøyd

Onsdag etter påske, 20. april går søknadsfristen til høyere utdanning ut, og studenter og kommende studenter landet over må gjøre sine valg.

Det programmet som skårer aller best innenfor informasjons- og datateknologi på Studiebaromteret , når man måler generell tilfredshet blant studentene, er et masterprogram ved Universitetet i Agder (UiA). Skåren her er imponerende 4,9 - der 5 er toppskår.

— Vi skårer også bra på tilbakemeldinger til studentene og på arbeidsrelevans, sier instituttleder ved UiA Carl Erik Moe.

Det er masterprogrammet i informasjonssystemer, som ligger under Fakultet for samfunnsfag, ved Institutt for informasjonssystemer, det handler om.

Høyskolen Kristiania gjør det også bra på lista og har de to bachelorprogrammer som gjør det best. Studentene uttrykker stor tilfredshet og gir de to ulike programmene en skår på henholdvis 4,6 og 4,5.

Vektlegger arbeidslivsintegrering

Utviklingsdirektør ved Høyskolen Kristiania, Morten Irgens, sier han selvfølgelig er glad for at Kristiania har tatt de to øverste plassene for bachelorutdanninger, ikke minst fordi Høyskolen Kristiania fokuserer på kvalitet og arbeidslivsintegrering.

— Samtidig vet vi at marginene i den øverste delen av listen er små, og noen ganger er det tilfeldigheter som gjør at man havner på første eller femteplass. Likevel: Det gir fokus på kvalitet å konkurrere om det, sier Irgens.

Khrono har sett på alle ulike tilbud innen informasjons- og datateknologi ved universiteter og høgskoler i Norge. Vi fant 87 studietilbud innen dette fagområdet landet rundt. Bare 52 av studietilbudene har gjennom Studiebarometeret en karakter for tilfredshet.

De 35 gjenstående har for få studenter eller for lav svarprosent til å få tellende «resultat».

Studentene blir spurt om: «Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på», og de svarer på en skala fra 1-5, der 5 er best.

studiebaromeret

Slik vurderer pandemi­studentene egen utdanning og læring

— Faglig oppdatert undervisning

Roman Morso er student ved bachelorutdanningen på Informasjons- og datateknologi ved Høyskolen Kristiania. Morso går nå på programmering, etter at han gjorde et omvalg.

— Studenter på mitt kull (2020-2023) har mye kontakt på tvers av spesialiseringer, forteller Morso.

Han forteller at det er en ting som går igjen når studentene forteller om hva de syns er bra ved denne utdanningen.

— Og det er at både undervisningen, foreleserne våre og teknologien vår er så aktuell. Jeg vet at bedrifter blir overrasket over hvor oppdatert opplegg vi jobber med her, forteller Morso.

Han legger også til at mange av foreleserne deres i tillegg til å være oppdatert faglig, også er engasjerte.

— De som underviser her har valgt det fordi de liker å formidle, det nyer vi godt av, sier Morso.

— Hvorfor valgte du deg til Høyskolen Kristiania?

— Det var litt tilfeldig må jeg innrømme. Det er jo en privat skole og koster ekstra, men det er det verdt. Jeg angrer ikke, sier Morso.

(Saken fortsetter under tabellen)

Fornøyde studenter i Kristiansand

Carl Erik Moe er instituttleder ved Institutt for informasjonssystemer ved Universitetet i Agder.

— Ved denne utdanningen tar vi hovedsakelig opp egne bachelorstudenter, men vi får også kandidater fra andre institusjoner, forteller Moe.

Han peker på at det er litt uvanlig at en slik master er lagt til et samfunnsvitenskaplig fakultet.

— Det kunne også vært lagt til en handelshøgskole. Vi bruker samfunnsvitenskaplige forskningsmetoder. Vi studerer implementering av it-systemer, prosessforbedring, hvordan jobbe smartere og gevinstrealisering, men vi har også fokus på selve teknologien, forklarer Moe.

Det er ikke et stort kull det her er snakk om og 50 prosent har svart.

Svarprosenten på hele Studiebarometeret er 47 prosent. Når skåren er 4,9 betyr det at 7 av 8 som har svart har gitt masterprogrammet toppkarakteren 5.

doktorgradstall

Slår alarm om svak rekruttering av IKT-eksperter

— Det er jo ikke mange bak dette resultatet, men vi ser at studentene på dette programmet gjennomgående på alle spørsmålene i Studiebarometeret gir gode tilbakemeldinger, understreker Moe.

— Motiverte studenter

Han trekker fram at han tror det har positiv betydning at de på instituttet hans har en åpen kultur der det skal være liten avstand mellom studenten og forelesere. Dørene skal være åpne og det skal vær lett for studentene å få sine forelesere i tale.

Han tror også det kan ha en betydning at studentene som tar denne masteren virkelig er motivert for mer utdanning.

— De kan lett få jobb etter sin bachelor så når de velger å gå videre er det fordi de virkelig er motivert for å lære mer. Gjennom kontakten vi har til arbeidslivet tror jeg de ser at det er bruk for dem der ute, og at de gjennom utdanningen arbeidsmessig har en trygg framtid, sier Moe.

— Under pandemien har det vært en fordel at kullet ikke har vært så stort slik at man enklere har kunnet holde kontakt med de enkelte studentene. Studieprogramleder har forsøkt å få til en kaffe med studenter når det har vært mulig. Det har bidratt til å bygge miljø og få en god dialog mellom forelesere og studenter, legger Moe til.