bistillinger
Protesterer mot krav om at bistillinger må lyses ut
Universitetene mener kravet om at bistillinger må lyses ut er lite hensiktsmessig. Denne uka skal de møte departementet.
Bjørn Samset er en av tusensvis personer ved universiteter og høgskoler i Norge som har en såkalt II-stilling, eller bistilling, eller ekstraerverv som det nå heter i lovverket. Stillingene kan utgjøre opptil en 20 prosent stilling.
Samset er forsker ved forskningsinstituttet Civero, og har en bistilling ved NMBU (Norges miljø og biovitenskaplige universitet). Han ble selv ansatt i denne stillingen ved en utlysning, men er bekymret hvis innstramming i regelverk betyr at universitetene i mindre grad vil benytte seg av denne type stillinger.
Samset sier at han både fra Cicero og Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo bare har positive erfaringer med hvordan toerstillinger fungerer.
— Det skaper også mer samarbeid på tvers og gjør det enklere med tanke på å trekke sammen eksempelvis i forbindelse med større internasjonale utlysninger man ønsker å søke på, sier han.
Svært mange ansatt gjennom kallelse
Mange av de som har denne typen bistillinger, er ansatt gjennom såkalt kallelse uten at stillingen er utlyst. I tillegg er det slik at universitetsstyret kan delegere til et underordnet organ å stå for ansettelsen, også når stillingen ikke er utlyst.
Nå vil Kunnskapsdepartementet og regjeringen ha en endring på dette. Det var Aftenposten som først skrev om dette i februar. Protestene lar ikke vente på seg.
I et felles brev ber fem universiteter; Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), OsloMet, NTNU og UiT Norges arktiske universitet (UiT), om at departementet vurderer på nytt om det skal være utlysningskrav for bistillinger.
— Universitetene ser med stor bekymring på departementets presisering av at disse stillingene skal kunngjøres offentlig, skriver de.
— Det normale skal være utlysning
Den nye loven ble vedtatt i februar og skal tre i kraft 1. august. Forskriftene for stillinger og ansettelser har vært på høring, med frist fredag 19. april.
Universitetene og høgskolene reagerer kraftig på de innstramninger som kommer i loven, forskriftene og ikke minst i det som er presisert i forarbeidene til loven.
Kunnskapsdepartementet påpeker på sin side at bistillinger også ifølge gjeldende universitets- og høgskolelov skal utlyses. Dette videreføres i den nye loven.
I en kommentar til Khrono skriver departementet at det er kjent med at universitetene opplever dette kravet som lite hensiktsmessig når det gjelder bistillinger.
— Departementet har mottatt et brev fra UiO, UiB, UiT, OsloMet og NTNU om dette, og har avtalt et møte med universitetene om saken denne uken. Departementet har derfor foreløpig ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere et eventuelt behov for endringer, heter det.
Ser liten hensikt i å utlyse
I brevet de fem universitetene har skrevet til departementet, understreker de at bistillinger er særegne stillinger, som benyttes når universitetene må knytte til seg fremragende forskere eller det er behov for en spesiell kompetanse, oppdatert kunnskap eller erfaring fra praksisområdet til undervisning.
De påpeker at det er en utfordring å finne kandidater som er motivert til å ta på seg en bistilling i tillegg til en 100 prosent stilling som de har fra før.
— Ofte er det snakk om personer som allerede har konkurrert seg inn i en tilsvarende stilling hos en annen arbeidsgiver. Det har derfor liten hensikt å lyse ut disse stillingene. Et utlysningskrav vil etter vår vurdering heller bidra til merarbeid for administrasjonen og økt byråkratisering, skriver de i brevet.
Universitetene frykter også at et utlysningskrav vil medføre at de mister tilgangen til ekspertise, særlig internasjonalt, hvis den aktuelle personen også må søke på stillingen.
UHR: Kritisk til endring
Universitets- og høgskolerådet (UHR) har fått utsettelse på høringsfristen til 24. april. Da har rådet har styremøte. I forslag til uttalelse til styret heter det:
«UHR er kritisk til at det skal være krav om utlysning ved tilsetting i ekstraervervstillinger. I praksis bruker institusjonene i stor grad kallelser til slike stillinger, og flere enheter mente det ville være problematisk å opprettholde den klassiske professor II-stillingen (som fungerer godt) dersom den skal lyses ut. Hvis forslaget innebærer at alle ekstraerverv skal ha full utlysning og komité, blir det dessuten svært ressurskrevende og lite fleksibelt for institusjonene.»
Leder av rådet, Sunniva Whittaker, ønsker ikke å kommentere saken før etter styremøtet onsdag.
Savnet å undervise
Bjørn Samset begynte i oktober 2022 i en professor II-stilling ved NMBUs Fakultet for realfag og teknologi. Der underviser han studenter i bærekraft og klimaendringer.
Samset jobber heltid ved forskningsinstituttet Cicero, og trives godt i en jobb der 100 prosent av tiden er tilegnet forskning, men han savner undervisning og tilgang og kontakt med studenter. Det var en av hovedgrunnene til at han takket ja til stillingen ved NMBU.
— Det er veldig givende å ha tilgang til de tanker og metodikk som rører seg blant studenter, og ikke minst kunne fange opp nye dyktige mennesker som kan være med å drive fagfeltet videre, sier Samset.
Ved oppstart av Samsets emne «Klimaendringer, bærekraft og tilpasninger» var det over hundre påmeldte studenter. Det var dobbelt så mange som forventet.
Samtidig peker han på at det er spennende å bygge bedre samarbeid mellom Cicero og NMBU.
— NMBU har et sterkt fagmiljø innenfor miljøfysikk, i tillegg til en generell forståelse av fysiske systemer, klima og miljø. Det blir spennende å se på hvordan Cicero og NMBU kan dra nytte av hverandre, sier han.
Trives godt med bistilling
Samset selv opplever muligheten til å ga en bistilling på denne måten som helt ideelt, og han trives godt med en slik løsning.
— Det eneste er at man da har enda et sted man har dårlig samvittighet i forhold til. Det tror jeg alle i samme situasjon kjenner litt på, men det er absolutt verdt det, sier Samset.
Stillingen Bjørn Samset fikk ved NMBU, var utlyst.
— Det var en åpen utlysning, og jeg syns nok at det er den beste måten å håndtere tilsettinger på. Det norske akademia er et lite miljø, og man må forhindre at det å få slike stillinger ender opp som en slags vennetjenester. Ved utlysninger kan man jo også oppdage nye og flinke folk man ikke visste om, sier Samset, men legger til:
— Når det er sagt: Hvis ny håndheving av regler fører til at universiteter og høgskoler vil bruke denne type stillinger mindre, syns jeg det er veldig synd. Disse stillingene er viktige for begge parter, sier Samset.
— Vi snakker jo mye om betydningen av mer tverrfaglighet, men det skjer ikke av seg selv. Vi må sette personer inn i et annet miljø, og bygge undervisning og forskning rundt personen og miljøet hen befinner seg i.
— Uheldig innstramming
UiT mener det vil være uheldig både for dem og for hele sektoren at muligheten for å ansette i bistillinger uten utlysning strammes inn.
Ifølge den nye universitets- og høyskoleloven er det kun styret selv som kan gjøre ansettelser uten utlysning. Det betyr at man ikke kan delegere slike ansettelser til for eksempel fakultetsstyrer og ansettelsesutvalg, som er vanlig i dag.
I lovproposisjonen er det presisert at terskelen for å gjøre ansettelser uten utlysning skal være høy, og at det skal foreligge «særlige grunner».
— Vi kan på ingen måte redusere bruken av denne type stillinger da de er svært viktige for samarbeidet med arbeidslivet, noe både regjeringen og vi ønsker å styrke. Forslaget medfører økt administrasjon og bidrar til at flere saker av ikke-strategisk art legges frem for styret, sier rektor Dag Rune Olsen.
UiB: 500 personer i bistillinger
Rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, sier til Khrono at de nå har nesten 500 personer i bistillinger.
— Så dette er omfattende, og et stort antall stillinger som ansettes hvert år. Mange av disse lyses ut allerede, det skjer i stort omfang på medisinsk fakultet, sier Hagen.
Som de andre universitetene reagerer hun på at rekruttering gjennom kallelse må skje i universitetsstyret.
— Det tjener ikke formålet og blir svært krevende for oss, sier Hagen.
Hun understreker at rekruttering til slike stillinger gjennom kallelse handler om å skaffe fagmiljøene spisskompetanse i forskning eller med relevans for utdanning, også fra næringslivet og andre deler av samfunnet, og næringslivet.
— Vi er i dialog med departementet om dette, sier Hagen.
— Hva med kravet om at man som hovedregel skal rekruttere gjennom utlysning, ikke kallelse?
— Det vil ofte være en stor utfordring å lyse ut disse stillingene — det dreier seg ofte om helt spesifikk kompetanse man ønsker å knytte til et fagmiljø. Det vil skape forsinkelser og gjøre dette vanskelig. Det trenger vi ikke. Vi trenger mer samarbeid, mellom forskningsmiljø, institusjoner og næringsliv, sier Hagen.
Gir praksisnærhet
Universitetet i Stavanger (UiS) kommer til å fortsette å ansette i bistillinger, opplyser HR-direktør Gro Adsen Sokn.
Hun sier likevel at det er grunn til tro at omfanget reduseres noe.
— Bistillingsordningen er et sentralt virkemiddel i vårt formaliserte samarbeid med arbeidslivet og bidrar til samhandling, gjensidig kompetanseoverføring og faglig integrasjon med beslektede miljøer. I tillegg gir det oss mulighet for å få tilført spisskompetanse på fagområder, for en begrenset periode, sier hun.
Hun påpeker videre at ansatte i bistillinger har stor betydning for å gjøre utdanningene mer praksisnære.
Stølen: Handler om å styrke samarbeid
Ved Universitetet i Oslo opplyser de at de vurderer i hver enkelt sak om stillingen skal lyses ut eller om vilkår for ansettelse uten kunngjøring foreligger.
— I 2023 ble det lyst ut 16 stillinger som professor II, skriver universitetet til Khrono. De har ikke klare tall for hvor mange ansettelser som er gjort uten kunngjøring.
— Professor II-ordningen handler om å styrke samspillet mellom universiteter og andre samfunnssektorer. Ordningen bidrar til at vi utnytter spisskompetanse til det beste for samfunnet, for utdanning og for forskning. Ved UiO er de fleste slike stillinger koblet til helseforetakene, mange er fra instituttsektoren og et betydelig antall fra næringslivet — hvor vi gjerne skulle hatt enda flere, skriver rektor Svein Stølen til Khrono i en e-post.
Han trekker fram at en relativt liten, men viktig, andel av disse stillingene er tilbudt fremragende forskere fra sterke internasjonale universiteter.
— Tilsvarende er UiO-forskere tilknyttet andre universiteter globalt. Dette bidrar til å koble Norge til den globale forskningsfronten. Ikke minst bidrar delstillingene generelt til å sikre høy grad av relevans i våre utdanningstilbud. Dessuten vil forslaget medføre økt administrasjon og bidra til at flere saker, som ikke er av strategisk art, må legges fram for styret, skriver Stølen.
UiA: Rundt 25 kallelser årlig
Universitetet i Agder (UiA) opplyser at det har 46 toerstillinger rekruttert gjennom kallelser. Universitetet har rundt 25 kallelser årlig.
— Vi mener det er behov for å kunne tilsette i toerstillinger gjennom både utlysninger og kallelser. Noen ganger har vi strategiske behov hvor kallelser er den beste og noen ganger eneste måten å rekruttere særskilt kompetanse. Det er også et virkemiddel i å styrke kjønnsbalansen i fagmiljøer, skriver prorektor ved UiA, Hans-Kjetil Lysgård, til Khrono.
NMBU opplyser til til Khrono at lyser ut de aller fleste av disse stillingene. De siste åtte årene har de ansatt ti personer i II-stilling uten utlysning, ved at universitetsstyret har fattet vedtak om kallelse.
NMBU legger til at de ønsker å beholde muligheten til å ansette uten utlysning.
— Dette er en viktig sikkerhetsventil, ettersom det innen visse fagområder er svært vanskelig å rekruttere gjennom åpne utlysningsrunder, skriver NMBU.
Ved OsloMet uttaler universitetet at kravet om utlysning vil sannsynligvis føre til at det blir en høyere terskel for å ansette i II-stillinger. OsloMet legger til at II-stillinger åpner for mer samarbeid mellom institusjoner både i Norge og utlandet.
— Et krav om utlysning kan dermed føre til høyere terskel for et slikt samarbeid. Både fordi ansettelsene krever mer ressurser av universitetet, men også fordi det kan bli vanskeligere å rekruttere høyt kvalifiserte søkere hvis de må gjennom en omfattende prosess, skriver universitetet.
Nord: — Kan tape i konkurransen
Nord universitet hadde i alt 87 personer i bistillinger i 2023. 22 av disse ble ansatt i fjor. De fleste blir spurt direkte fordi de har en ettertraktet og spesialisert kompetanse og vil ikke nødvendigvis gjennomføre en langvarig søknadsprosess for å få en bistilling ved Nord, opplyser universitetet.
— Hva vil kravet om utlysning betyr for Nord?
— Nord kan nok oftere tape konkurransen om den mest etterspurte toerkompetansen med de større universitetene, hvis alle slike stillinger skal lyses ut. Konsekvensen kan være at universitetet kan mangle nøkkelkompetanse innen fagområder det er stor konkurranse om, og at enkelte studietilbud av den grunn kanskje ikke kan tilbys lengre, skriver Nord.
USN: Først og fremst uten utlysning
Per Eirik Lund, direktør ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), forteller at de ansetter primært toerstillinger uten utlysning siden dette ofte er personer med en helt bestemt kompetanseprofil.
— Dersom disse stillingene skal lyses ut som en fast ordning vil nok dette skape mer byråkrati og ansettelsesprosessene vil ta lengre tid. Det er nok en risiko for at det vil innebære en reduksjon av denne type stillinger også — og dermed svekket samarbeid i sektoren, sier Lund.
Han legger til at USN selvsagt forholder seg til det lovverket som til enhver tid gjelder og vi vil innrette oss etter de innstramningene som departementet ønsker.
NTNU: — Liten hensikt å lyse ut stillingene
Marit Reitan er prorektor for utdanning ved NTNU. Hun forteller at NTNU hadde 494 personer ansatt i denne type bistillinger det her er snakk om i 2023.
— Etter vår mening har det liten hensikt å lyse ut disse stillingene. Et utlysningskrav vil bidra til merarbeid for administrasjonen og økt byråkratisering. Vi synes heller ikke det er fornuftig bruk av styrets tid at de skal behandle slike saker, sier Reitan, og legger til:
— Bistillinger er gjerne faglig spesialiserte stillinger innenfor et smalt fagfelt, for eksempel innenfor medisin. Stillingene brukes ofte i spesialisering innenfor studier, hvor studentene skal få undervisning innenfor noe helt spesifikt. Bistillinger benyttes sjeldent innenfor brede, eller generelle fag- eller forskningsområder. Det er generelt en utfordring å finne kandidater som er motivert til å ta på seg slike jobber, på toppen av en allerede 100 prosent stilling.
Reitan trekker fram at dagens ordning har fungert godt i mange år.
— For å kunne tilknytte seg nødvendig kompetanse og opprettholde interessen for stillingene mener vi det er nødvendig med unntak fra utlysningskravet, slik det er foreslått i universitets- og høgskoleloven.