Lunsj og likestilling før kvinnedagen
Hvorfor jobber flere kvinner enn menn deltid. Og tåler unge jenter dagens prestasjonskultur dårligere enn gutta?
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Høgskolen i Oslo og Akershus kan med rette kalle seg kvinnehøgskolen. 67 prosent av de ansatte er kvinner. Over 70 prosent av studentene er kvinner.
Førstkommende fredag markeres 8. mars på høgskolen med et mangfoldig lunsjmøte om likestilling.
Høgskolen serverer noe å bite i og følgende problemstillinger:
- Langt flere kvinner enn menn velger å jobbe deltid . Skjønner de ikke sitt eget beste?
- Tåler unge jenter dagens prestasjonskultur dårligere enn gutta?
- Gir en forskningsbasert tilnærming til rekruttering bedre kjønnsbalanse ?
Disse kommer, kommer du?
Curt Rice er leder for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komitéen) og professor ved Universitetet i Tromsø (UiT). Han er også en av søkerne og kandidatene til stillingen som ny rektor på høgskolen.
Les også: Vil ha stolte ansatte og studenter
Rice vil i sitt innlegg argumentere for at en forskningsbasert tilnærming til rekruttering vil bidra til bedre kjønnsbalanse på arbeidsplassen. Hva innebærer en slik tilnærming og hvordan kan forskningsfunn omgjøres til praktisk personalpolitikk? Dette er noen av spørsmålene som vil bli adressert.
En av de andre foredragsholderne er hentet fra egne rekker. Cathrine Egeland (bildet under) er forskningssjef ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), som hører inn under Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) på høgskolen. Egeland skal tematisere det faktum at langt flere kvinner enn menn arbeider deltid i Norge til tross for at de økonomiske ulempene forbundet med dette er kjent.
Det meste av deltidsarbeidet har andre årsaker enn mangel på fulltidsstillinger og kalles derfor gjerne frivillig deltid. Hva er grunnene til at kvinner i Norge velger å arbeide deltid til tross for advarsler fra både politikere, partene i arbeidslivet, likestillingsaktører og forskere? Skjønner de ikke sitt eget beste? Eller er det nettopp det de gjør?
«Sykt flinke piker»
Anders Bakken er forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) ved SVA, HiOA. Bakken skal i sitt innlegg «Sykt flinke piker» ta utgangspunkt i NOVAs ungdomsundersøkelser. Disse viser at dagens ungdom har det svært bra. Kriminaliteten og alkoholbruken er på vei ned, stadig flere trives på skolen og forholdet til foreldrene er blitt mer åpent.
Samtidig er det flere unge jenter enn før som sliter med å få hverdagen til å gå i hop. Hva handler dette om? Er presset som unge jenter opplever fra skole, venner og familie blitt for stort? Setter de unge jentene så høye krav til seg selv at de bli syke av det? Og hvorfor øker ikke psykiske helseplager på samme måte for gutter?
Amtmandens Døtre
Bandet Halvsøstra har sin opprinnelse i jentemusikkgruppa Amtmandens Døtre, også kalt soundtracket til kvinnebevegelsen på 70-tallet. Med humor og spenstige rytmer vil bandet både ta oss tilbake i tid samt sette et skråblikk på dagens «kvinnekamp».
Halvsøstra består av Hege Rimestad (fele, gitar, munnspill, vokal), Bente Geving (mandolin, rytme, vokal) og Kjersti Martinsen (gitar, ukulele, kalimba, vokal), Venja Ruud Nilsen (bass, kastanjetter) og vikar på trekkspill for Ellen Baalsrud.
Kilde: Hioa.no
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!