Koser seg i Fredrikstads gamleby eller i skjærgården

11 statlige universiteter og høgskoler har fått ny rektor i løpet av 2021. Lars-Petter Jelsness-Jørgensen er en av de. Han har sittet som valgt rektor ved Høgskolen i Østfold siden 2019, og tiltrer stillingen som ansatt rektor ved samme høgskole 1. august.

FAKTA

Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, ansatt rektor ved Høgskolen i Østfold fra 1. august

Alder: 45 (46 i slutten av august)

Hvor er du fra: Onsøy utenfor Fredrikstad, men bor på Kråkerøy utenfor Fredrikstad

Utdanning: Studier i etnologi, historie og psykologi fra Universitetene i Trondheim og Oslo; bachelor i sykepleie fra Høgskolen i Oslo (nå OsloMet), master i klinisk sykepleievitenskap (Høgskolen i Oslo/OsloMet); doktor philosophiae i klinisk epidemiologi (det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo); videreutdanning i helse-og sosialadministrasjon (Høgskolen i Østfold).

Ledererfaring fra tidligere: Prorektor ved Høgskolen i Østfold fra august 2017, konstituert rektor fra november 2018, valgt rektor fra 2019. I tillegg kommer tidligere studieprogramledelse, ledelse av faggruppe i gastroenterologi og ledelse av forskningsgrupper.

(Foto: Bård Halvorsen)

— Hva gjør du i sommer?

— I sommer tilbringer jeg tiden for det meste i nærområdet. Fredrikstad er en perle året rundt, men sommeren er helt spesiell. Å rusle i Gamlebyen, eller «jangle på vollæne» som det heter her nede, nyte mat og god drikke er nærmest som å oppleve et lite utland i egen by, skriver Jelsness-Jørgensen til Khrono.

Rektoren tilbringer også mye tid på svigerforeldrenes hytte i skjærgården i Råde.

— Det var min kones bestefar som opprinnelig fikk bygget hytta på 1960-tallet og med fem mål tomt, litt tilbaketrukket, men med utsikt over Oslofjorden er det et utrolig avslappende sted.

Han forteller også fornøyd om båten familien har liggende på hytta, en «21 fot daycruiser» som brukes til å komme ut i skjærgården, gjøre strandhugg og ligge på svai.

— Når dette skrives er jeg på vei inn i rektor (ved Universitet i Sørøst-Norge red.anm.) Petter Aasens rike, nærmere bestemt til familie i Heddal i Telemark. Der blir vi på deres gård frem til det blir en tur til Haukelifjell, Ullensvang og Balestrand.

— Hva er dine beste barndomsminner?

— Mine beste barndomsminner er nok familieminner, med foreldre og besteforeldre, men den første utenlandsturen alene på språkreise til Ramsgate i Kent står også frem som et spesielt godt minne.

— Hvis du skal anbefale en bok, hvilken blir det?

— Jeg er veldig begeistret for Lars Saabye Christensen. «Byens spor» vil jeg absolutt anbefale. I tillegg har jeg planer om å lese «Trolldomsfjellet» («Der Zauberberg») av Thomas Mann på nytt i sommer. Jeg kan huske at det var spennende å følge oppholdet til Hans Castorp på tuberkulosesanatoriet i Davos.

— Hva er den viktigste utfordringen for universiteter og høgskoler i dag?

Jelsness-Jørgensen trekker fram at utfordringsbildet vil variere mellom institusjonene, men peker på behovet for å bringe kunnskap og forståelse ut til folket.

— Vi må være tydelig tilstede i samfunnsdebatten om du vil.

— Et kunnskapsbasert samfunn må vedlikeholdes, et ansvar jeg mener påhviler universiteteter og høgskoler i særlig stor grad. Kunnskap er vårt vern mot hat, rasisme, konspirasjoner og falske nyheter, i en tid da tilgang på denne type tankegods er svært tilgjengelig. Samtidig må våre ansatte som har kraft til å stå i vanskelige samfunnsdebatter og diskurser få nødvendig støtte av institusjonene. Mye tyder på at mange betaler en høy pris. Men, formidling av kunnskap - uansett hvor betent temaet måtte være - er for verdifull til å bringes til taushet.

Tydelige mål for rektorperioden

— Hva er det viktigste din høgskole kommer til å oppnå under ditt lederskap de neste fire årene?

— I løpet av de neste fire årene har min høgskole utviklet en tydelig forskningsprofil, med særlig to forskningsspisser innen digitalisering og språk. Større grad av forskningsfinansiering hentes også fra solide eksterne aktører og skapes i fellesskap med disse.

— I løpet av de neste fire årene har vi skapt gode og solide samarbeidsakser med andre utdanningsinstitusjoner som i større grad utnytter kompetansen og dyrker egenarten til de ulike institusjonene, samtidig som det gir gode vilkår for studenter og ansatte. Videre er vi landets fremste på kompetansedeling- og utveksling med nærings- og samfunnsliv, vi har landets beste studie- og arbeidsmiljø, noe som gjør oss attraktive både for studenter og ansatte.

— Høgskolen i Østfold skal være kjent som et «hyggelig, omtenksomt og ambisiøst» lærested der ideer, kreativitet, ambisjoner og akademisk frihet dyrkes i samspill med omtenksomhet og respekt for hverandre. La oss håpe at vi også er et nasjonalt utstillingsvindu for kjønnsbalanse og mangfold, og at vi er en trakasseringsfri sone.

— Nå har Høgskolen i Østfold byttet styringsform flere ganger, hvor lenge tror du det kommer til å forbli ansatt rektor denne gangen?

— Det eneste sikre jeg kan si er at saken vil fremlegges for det kommende styret med to alternative forslag til vedtak, enten valgt eller ansatt rektor. Det er fordeler og ulemper med begge ordninger. Men, skal jeg gjette - er følelsen at vi er tilbake til valgt regime i neste periode.

— Hvilke lærdommer fra din tid som valgt rektor tar du med inn i en rolle som ansatt rektor?

— Jeg må jo først og fremst si at jeg er den samme personen uavhengig av om jeg er valgt eller ansatt. Jeg håper jeg har hatt evne til å fremstå tydelig, åpen og ærlig i min lederrolle, egenskaper som jeg tar med meg videre. Jeg tror det er viktig at man er åpen på at ledere også opplever tøffe tak. Jeg er ikke i stand til å gjøre meg bedre enn jeg er og er ingen «lederrobot». Jeg er ekstremt opptatt av å være tilstede, la meg inspirere av den store mengden fantastiske studenter og ansatte, men også gi støtte når det er behov for det. Samhandling med ansatte og studenter gir meg inspirasjon og ideer til å utvikle institusjonen i en positiv retning og ta tak i de ting som må justeres for å lykkes.