Etikkrabalder
Skrev kritisk rapport om politiforskere. Nå granskes forskeren av eget universitet
— Sverige kritiserer gjerne Ungarn, men har vanskelig for å se hva de selv holder på med, sier politiforsker Stefan Holgersson. Reaksjonene ble noe helt annet enn forventet, da han og kollegaene publiserte en rapport om det kriminalitetsforebyggende rådet i Sverige.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
En dag blir Stefan Holgersson gjort oppmerksom på at hans profilside på universitetets hjemmeside er slettet.
Han eksisterer plutselig ikke som forsker der lenger.
Den ene kollegaen hans ble sykmeldt, er det fremdeles og har vært det i over et år nå.
Den andre mistet plutselig jobben etter det som skjedde.
Hvor Holgersson ser seg selv om kort tid, vil han ikke en gang spekulere i.
— Det er en sak om forskningen er dårlig, men en helt annen når man angriper en familie som ikke har noe med dette å gjøre, sier professoren ved Politihøgskolen i Oslo og universitetslektoren ved Linköpings universitet, Stefan Holgersson.
Det er status over ett år etter at de tre forskerne fra Linköpings universitet publiserte en forskningsrapport som gjorde et oppsiktsvekkende funn om det Brottsförebyggande rådet (BRÅ)— kriminalitetsforebyggende råd — et sentralt organ på justisfeltet i Sverige.
I stedet for fokus på de viktige funnene i det som viser seg å være et svært politisert felt, rettes fokuset mot forskerne selv. Universitetet ender med å sette i gang en forskningsetisk granskning.
Holgersson beskriver tiden etter publiseringen som å ha havnet i et politisk vepsebol.
Noen sammenligner stemningen i det svenske samfunnet og det de tre forskerne har blitt utsatt for etter publiseringen med tilstander i land vi ikke ønsker å sammenligne oss med.
Hvordan havnet de tre forskerne her?
Forskning for norsk justisminister
Stefan Holgersson er politi, professor ved Politihøgskolen i Oslo og universitetslektor ved Linköpings universitet.
Han har alltid interessert seg for og forsket på politiet.
I norsk kontekst ble forskningen hans for alvor kjent etter at han gjorde en minutt for minutt-studie i 2012 av hva svensk politi gjør når de er på jobb. Studien ble publisert ved Politihøgskolen i Norge, og mens den svenske Rikspolisstyrelsen takket nei, så takket det norske Justisdepartementet ja.
Holgersson og medforfatter Johannes Knutsson ved Politihøgskolen, ble invitert til å gjøre rede for studien til daværende norsk justisminister, Arbeiderpartiets Grete Faremo — en studie som også ble vist til i rapporten til 22-juli kommisjonen og som Holgersson trakk fram i debattspaltene i NRK da han advarte mot sentralisering av politiet i 2013.
Bare kritikk ved ett tilfelle
Senere, i 2018 og 2019 ser Holgersson nærmere på varslere, på mulighetene og oppfatningen rundt intern varsling i det svenske politiet.
Sammen med kollega ved Linköpings universitet, universitetslektor Malin Wieslander, forsker han også på forskere og forskning på mektige organisasjoner som politiet, og utfordringene rundt fri forskning.
De ser nærmere på de som har forsket på og ytret seg på en måte som utfordrer arbeidet til det svenske politiet.
— Vi fant rundt 11 forskere og vi intervjuet de som ønskte å stille opp. Samtlige av dem som hadde uttalt seg kritisk hadde den samme opplevelsen av at man ble utsatt for represalier, eller så fikk man ikke forskningsmidler til å forske videre. De opplevde det også som vanskelig å få tilgang på data, sier Holgersson.
I arbeidet med denne forskningsartikkelen, så oppdaget de to Linköping-forskerne noe interessant.
— Bare ved ett tilfelle hadde en forsker ved det Brottsförebyggande rådet kritisert politiet. Og dette var kritikk av en over 20 år gammel arbeidsmetode. Det synes vi var veldig interessant, sier Holgersson.
Det Brottsförebyggande rådet (BRÅ) har nemlig til oppgave å bidra til kunnskapsutvikling på det kriminalpolitiske området og skal fremme kriminalitetsforebyggende arbeid.
Det er altså en statlig myndighet som skal forske og se nærmere på arbeidet til politiet, og er organisert direkte under det svenske Justisdepartementet.
— BRÅ skal altså studere virksomheter som departementet har ansvar for. Tidlig i arbeidet fant vi en svensk offentlig utredning (SoU) fra 2004 som foreslo at BRÅ burde være uavhengig, nettopp for at det ikke skulle bli styrt som en myndighet, sier Holgersson.
Politisert felt
Parallelt med at Linköpings-forskerne starter sitt forskingsarbeid, ulmer det allerede i det politiske landskapet rundt nettopp BRÅ.
Ifølge Holgersson debatteres det heftig i sosiale medier, kanskje spesielt på Twitter, hvor den politiske høyresiden retter kraftig skyts både mot rådet og politiet, som ligger under det sosialdemokratisk-ledede Justisdepartementet.
Debatten blir Holgersson først gjort oppmerksom på i etterkant, da han ikke selv er på Twitter.
Partiskhet i forskningen
De to Linköping-forskerne, sammen med forskningsassistent Ossian Grahn, ser på om det kan være likheter mellom dynamikkene som skapes ved industrifinansiert forskning og den forskningen som gjøres ved BRÅ.
Industrifinansiert forskning, skriver de i rapporten, «har visat hur bias kan förekomma i alla steg i en forskningsprocess, särskilt gällande formuleringar av forskningsfrågor och vid resultatredovisning».
— Kunne det være slik også i BRÅ? Først tenkte vi å se på rapporter, begjære ut utkast og sammenligne de ulike versjonene. Studere hvordan utkastene har endret seg ut i fra synspunkter som eventuelt har kommet inn. Men BRÅ gir bare tilgang på dokumenter ni uker bakover. Og da er det jo ikke mulig å gjøre en slik type gransking, sier Holgersson.
De bestemmer seg derfor for å gjøre intervjuer med nåværende og tidligere ansatte og sjefer ved BRÅ.
— Med de brister som det innebærer, sier Holgersson.
Knusende dom
Nærmere ettertanke gjorde at Holgersson valgte å gjøre forskningen, som var finansiert av Handelsbanken, i privat regi. Altså utenfor hans virke ved Linköpings universitet.
For alle de 37 nåværende og tidligere ansatte ved BRÅ som de intervjuer, ønsker å være anonyme.
— Det er en forskjell i lovverket i Sverige og Norge når det kommer til anonymitet. Gillberg-saken er et kjent tilfelle i Sverige. Han (Christopher Gillberg, journ. anm.) endte opp med å ødelegge forskningsmateriale fordi han hadde lovet sine intervjuobjekter anonymitet. Vi ønsket ikke å havne i samme situasjon, så da valgte vi å gjøre studien utenfor rammen av universitetet, sier Holgersson.
Det er Holgersson og Grahn som gjør intervjuene. Wieslander blir koblet på senere for å lese gjennom arbeidet.
— Ossian (Grahn, journ. anm.) har jo jobbet som journalist og ville helst stryke forbehold i rapporten, som «indikerer» og «gi uttrykk for». Han mente at dersom vi hadde tre-fire kilder som sa at ting var på en bestemt måte, så kunne man slå det mer fast. Men jeg og Malin (Wieslander, journ anm.) mente vi måtte uttrykke oss forsiktig i rapporten. Og det gjorde vi, sier Holgersson.
Likevel gir rapporten, med navnet «Går det at lita på BRÅ?», en knusende dom over det som skjer i det Brottsförebyggande rådet (BRÅ):
«En rekke intervjuobjekter vitner blant annet om hvordan BRÅs ledelse direkte har utsatt dem for press for å endre funn som av politiske, ideologiske eller andre grunner ikke har vært ønskelig. Andre mener imidlertid at ansatte ved BRÅ ikke er utsatt for konkret press som har betydning for arbeidet deres. Samtidig, sier de, er det en klar mulighet for politimyndigheten og andre interessenter å påvirke resultatene gjennom detaljerte bestillinger... Også ting som fant sted under datainnsamlingen indikerer at det er en taushetskultur», står det i sammendraget i rapporten.
Den ble publisert i desember 2019 av Centrum för forskning inom respons- och räddningssystem (CARER), et tverrvitenskapelig forskningssentrum og samarbeid mellom Linköpings universitet og Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB).
Rabalder i svensk presse
— Vi havnet i et politisk vepsebol, beskriver Holgersson.
Rapporten skapte stor ståhei og rabalder i svensk presse.
— Høyresiden så på rapporten som fantastisk for å understøtte deres tese om at BRÅ ikke driver med sannhet, mens venstresiden ikke ønsket å diskutere BRÅ, men heller rapporten, sier Holgersson.
Sverigedemokraterna anmeldte blant annet sosialdemorakternas justisminister Morgan Johansson til det såkalte Konstitutionsutskottet, som skal granske statsråders arbeid.
Holgersson sier de selvsagt var forberedt på oppmerksomhet og at det i vitenskapelige miljøer kunne bli diskusjon rundt metoden.
Responsen ble i stedet noe helt annet, ifølge Holgersson.
Professor i kriminologi, tidligere forsker og utredningssjef og nå medlem av det vitenskapelige rådet i BRÅ, Jerzey Sarnecki, var blant de som gikk hardt ut mot rapporten i mediene.
Sarnecki mente at rapporten ikke en gang kunne ha blitt godkjent som en bacheloroppgave.
— Han hadde en interesse i å senke oss, sier Holgersson.
Også en professor ved Stockholms universitet gikk ut og mente han var feilsitert i rapporten. Holgersson og kollegaene mener på sin side at professoren er sitert og gjengitt helt eksakt, noe som de skriver nærmere om i en ny versjon av rapporten som ble publisert i januar i fjor.
Rikskringkasteren Sveriges Television var først og fremst interessert i rapportforfatternes skriverier om et eventuelt politisk og ideologisk press fra partiet Socialdemokraterna.
Holgersson beskriver at et samlet svensk pressekorps gikk ut mot forskerne og rapporten, heller enn å stille kritiske spørsmål til BRÅ basert på innholdet i rapporten.
— Det var mange spørsmål å ta videre fra rapporten. Men ikke en eneste journalist stilte noen kritiske spørsmål til BRÅ. Det var veldig talende på et vis. Jeg fikk en oppfatning av at man ikke skulle stille de kritiske spørsmålene, fordi da havnet man automatisk i «høyre-leiren», sier Holgersson.
Jaget av jurister
Det hele satte press på Linköpings universitet, hvor alle de tre rapport-forfatterne var ansatt, til tross for at forskningen ble gjort i privat regi.
Holgersson trodde og mente det var på sin plass at universitetet ville støtte forskerne og slå et slag for fri forskning. Men det motsatte skjedde.
— I stedet startet en jurist ved universitetet å jage oss, sier Holgersson.
For privatpersoner henvendte seg til universitetet for å få innsyn i alle intervjuene som ble gjennomført i forbindelse med BRÅ-rapporten.
Et slikt innsyn hadde ført til at identiteten til de som ble intervjuet hadde blitt avslørt, og var nettopp grunnen til at forskerne valgte å gjøre forskningen i privat regi.
Senere søker privatpersoner innsyn i Holgerssons e-poster. Universitetet ga han to dager på å markere hvilke av hans nesten 2000 e-poster han mente var hemmelige, og hvilken paragraf i offentlighetsloven han kunne vise til for å underbygge det for hver enkelt e-post.
— Vi fikk via en sentralt plassert tjenestemann nyss i at det hadde skjedd politisk innblanding, sier Holgersson.
Han prøver å få ut e-poster som har blitt sendt rundt ved universitetet om rapporten.
— Men det viser seg at en av de som styrer, universitetsdirektøren, har tidligere vært statssekretær for sosialdemokraterna, sier Holgersson.
Det er Kent Waltersson som er universitetsdirektør ved Linköpings universitet. Han var fra 2005 til 2006 statssekretær ved det svenske Sosialdepartementet.
Holgersson forteller også at styreleder ved Linköpings universitet er Lena Sommestad, som var sosialdemokraternas miljøminister fra 2002 til 2006.
— Det vi får info om og etter det som senere skjer, så blir det veldig tydelig at noen har en agenda for å drepe forskningskarrieren min, sier Holgersson.
Khrono har forelagt rektor ved Linköpings universitet, Jan-Ingvar Jönsson, påstandene og stilt han flere spørsmål om saken. Det kommer vi til snart, og du kan også lese rektorens skriftlige svar i sin helhet her.
Uante konsekvenser
For det hele får etter hvert helt konkrete konsekvenser, når kalenderåret viser 2020 og koronapandemi.
— Jeg fikk blant annet ikke fri en uke før fødsel. Jeg har to barn fra før og det å kunne få fri før fødsel var ganske viktig fordi man ikke fikk noe annen hjelp på den tiden, sier Holgersson.
Han skal ha fått klarsignal fra sjefen sin om at det bare gjensto å skrive under på papirene. Men så kom kontrabeskjeden.
— Det er en sak dersom forskningen er dårlig, men en annen når man angriper en familie som ikke har noe med dette å gjøre, sier Holgersson.
Så blir han gjort oppmerksom på at hans profilside på universitets hjemmeside er slettet. Han eksisterer plutselig ikke som forsker der lenger.
Når det gjelder Ossian Grahn, som på dette tidspunktet har vært Holgerssons forskningsassistent i ett og et halvt år, får han plutselig beskjed om at han ikke får forlenget kontrakt.
Dette til tross for at Holgersson både har forskningspenger og at planen er at Grahn skal ansettes som doktorgradsstudent.
— De lyver hele veien. De hevder at jeg har vært utydelig om hans ansettelse, men hvert år har jeg rapportert at jeg både har penger og kan vise til en e-post om at han skal bli doktorgradsstudent. Ossian kastes altså ut som journalist midt i pandemien uten lønn, sier Holgersson.
Holgersson sier så tydelig i fra om at han har forskningsfinansiering og dermed ønsker en ny forskningsassistent. Han har også gitt navn på aktuelle kandidater. Men per dags dato har ikke universitetet svart Holgersson på forespørslene.
Den tredje rapport-forfatteren, Malin Wieslander, er fremdeles sykmeldt. Det har hun vært i over ett år.
— Det viser bare hvor ille universitetet har oppført seg for å bryte oss ned. Vi har mye skriftlig på e-post og lydopptak som kan styrke vår versjon av dette, sier Holgersson.
Granskning uten å stille spørsmål
På toppen av det hele initierer universitetet i mars en granskning om forskerne har fulgt god forskningsskikk.
Dette til tross for at både universitetet og det svenske rettsvesenet er enige i at studien har blitt gjort utenfor rammen av Linköpings universitetet.
— De har ingen rett til å undersøke rapporten, siden vi ikke har gjort forskningen innenfor rammen av universitetet. De svarer heller ikke på våre spørsmål om utredningen som har vart i over ett år nå, sier Holgersson.
Holgersson har anmeldt universitetet for inhabilitet i granskningen.
— De kan ikke se upartisk på denne saken. Men dette har de ikke svart på. De tilsidesetter svenske regler i forvaltningsloven, for å sjekke om vi har tilsidesatt regler for god forskningsskikk. Det hele kjennes veldig rettsusikkert, men det går jo ikke an å anke dette videre, sier Holgersson.
Den såkalte faktabaserte delen av granskningen var ferdig i desember 2020. Så langt har ikke universitetet funnet at forskerne har gjort noe kritikkverdig, forteller Holgersson.
— Jeg har fått sett utkastet til rapporten fra granskningsgruppen. De anbefaler at vi ikke skal anklages for å ha avveket fra god forskningsskikk, sier Holgersson.
Han legger til:
— Men de har uansett gjort livet vanskeligere for oss. De var raskt ute med å si at vi var under granskning, til tross for at den skulle være konfidensiell. Vi har blitt uthengt i media. Det er skummelt å se at så få individ kan påvirke så mye, sier Holgersson.
En ting er at universitetet egentlig ikke har rett til å gjennomføre granskningen, men når det uansett skjer over hodene på de tre forskerne, så stusser Holgersson også på hvordan den gjennomføres.
— De har ikke spurt oss en eneste gang om forskningsmaterialet. De har heller ikke stilt meg som ansvarlig for forskningen noen spørsmål om studien hele dette året med granskning. Det er jo sjukt å gjøre en granskning uten å stille noen spørsmål?
Derfor tror Holgersson at hensikten med granskningen fra universitetets side har vært å vise for offentligheten at de agerer etter reaksjonene og for å svartmale forskerne.
— Min oppfatning er at de hele vegen har visst at de ikke har rett til å gjøre dette, men at målet har vært å ødelegge for oss, for eksempel gjøre at vi ikke skal få forskningsmidler, sier Holgersson.
— Men det er kanskje ikke så rart at det stilles spørsmål ved rapporten, dens konklusjoner og det at dere har brukt anonyme kilder?
— Vi opplevde at dette var den eneste måten vi kunne få gjort denne forskningen på. Det viktigste for oss har vært å beskytte de anonyme kildene. Og vi har måttet være forsiktige med hvordan vi omtaler dem i rapporten, fordi det er så enkelt å regne ut hvem de kan være for de som er kjent med BRÅ, sier Holgersson og legger til:
— Vi har vært veldig tydelige på hvordan vi har gått frem, slik at studien er mulig å replikere. Når det gjelder å ta del i materialet, så må vi være forsiktige. Men flere har fått sett på materialet. Men vi kan ikke offentliggjøre råmaterialet fordi intervjuene gjennom deres unike detaljer blir som fingeravtrykk der noen med god kunnskap om BRÅ lett kan finne ut hvem som har blitt intervjuet.
Håper Norge ikke går i samme felle
Over et år etter at rapporten ble publisert, etter at rapporten dominerte overskriftene i svensk presse og var høyaktuell i den politiske debatten, er Stefan Holgersson fortsatt i sjokk over hvordan det svenske samfunnet og hans arbeidsgiver har håndtert saken.
— Man blir jo urolig av å se hvordan ting henger sammen, sier Holgersson.
Han sier at de ble advart om at dette forskingsprosjektet kom til å koste dem mye og at det kunne komme til å forstyrre deres muligheter for forskning videre.
— Jeg er redd for at effekten av dette blir at man ikke tør å skrive om politisk sensitive spørsmål og at man også framover vil undertrykke kritikk mot politiet, sier Holgersson.
Flere har ringt, skrevet og kommet spontant bort til de tre rapportforfatterne på togstasjoner og i butikker for å fortelle at de mener arbeidet har vært viktig. Både folk som har tilknytning til BRÅ og andre myndigheter, men også andre som har gitt uttrykk for at denne typen politisk styring ikke er unikt, forteller Holgersson.
— Sverige kritiserer gjerne det som skjer i Ungarn, men har vanskelig for å se hva de selv holder på med. Den polariseringen man har sett er skadelig for et samfunn. Og det er farlig for fri forskning. Jeg håper dette aldri vil skje i Norge, at man kan lære av dette og ikke gå i samme felle, sier Holgersson.
Han er nå i pappaperm uten lønn og er usikker på hva fremtiden bringer.
— Jeg vet hva jeg har gjort og er ikke urolig for jobben min, slik sett. Men universitetet har ødelagt for flere av mine prosjekter og de vil ikke gi meg en forskningsassistent. Så jeg får nesten bare tenke litt på hva jeg skal gjøre videre det neste året.
Mener påstand er grunnløs
Rektor ved Linköpings universitet, Jan-Ingvar Jönsson, er blitt forelagt påstandene i saken og svarer blant annet at Linköpings universitet aldri har blitt utsatt for politisk påvirkning i denne saken.
På spørsmål om hvorfor Holgersson ikke fikk fri like før fødsel og Malin Wieslanders sykmelding, svarer Jönsson at de ikke kommenterer slike personalsaker.
Rektors kommentar til hvorfor Ossian Grahn ikke fikk forlenget kontrakt, er at det var så mange usikkerheter rundt forskningsprosjektene han var påkoblet og at det heller ikke fantes noen plan for noen annen ansettelse ved universitetet.
Dette mener som kjent Holgersson at ikke er tilfellet.
På spørsmål om hvorfor universitetet nå gransker forskerne for om de har fulgt god forskningsskikk, til tross for at studien er gjort på forskernes fritid og utenfor rammen av universitetet, svarer rektor Jönsson slik:
— I desember 2019 fikk vi en innsynsforespørsel i offentlige dokumenter knyttet til materialet som tilhører BRÅ-rapporten. Dette ble fulgt av flere forespørsler om utlevering av e-poster, noe som forskerne fikk hjelp til. Ved slike forespørsler følger det også krav om rask håndtering, noe som selvfølgelig stiller krav til de enkelte ansatte. Å gjøre det rette er ikke alltid behagelig. Kravet om å handle raskt følger av grunnloven, og prinsippet om åpenhet er til for at publikum, media og andre forskere skal kunne ta del i det som gjøres ved en statlig myndighet. Et prinsipp som vanligvis holdes høyt i den offentlige debatten. Det var også uklarheter rundt strukturen til prosjektet, som det er universitetets ansvar å finne ut av sammen med forfatterne. Det måtte avklares på hvilken måte prosjektet var knyttet til universitetets virksomhet. Spørsmålene var knyttet til universitetets ansvar som autoritet, men hva gjaldt fagområde, valg av metode og konklusjoner er noe forskerne uavhengig håndterer, skriver Jönsson i en e-post til Khrono.
Jönsson skriver også at universitetet har en juridisk forpliktelse til å granske de aktuelle omstendighetene, men vil understreke at initieringen ikke på noen måte hadde noe å gjøre med at noen hadde gjort feil.
— Utredningens oppgave er å undersøke om det har skjedd noen andre avvik fra god forskningsskikk som universitetet har ansvar for. Det er en rimelig måte å håndtere situasjoner som er vanskelige å vurdere ved første øyekast, skriver Jönsson.
Rektor Jönsson mener Holgerssons påstand om at denne saken vil kunne føre til at forskere i fremtiden ikke vil tørre å forske eller skrive om politisk sensitive spørsmål, er grunnløs.
I tillegg til disse svarene gjengir Khrono rektor Jönssons svar i sin helhet på svensk her. For å eliminiere tvil rundt oversettelser har vi gjengitt svarene på svensk, slik de er sendt til Khrono.
Rektor jan-ingvar Jönsson svarer på påstandene
