Debatt ● Fridtjof Fossum unander, forskningsrådet
Viktig diskusjon om søknadsbehandling
Vi ønsker å ha en god dialog med forskningsmiljøene og dette vil vi ytterligere vektlegge fremover, skriver Forskningsrådets Fridtjof Fossum Unander.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I januar har det vært flere artikler og innlegg i Khrono om verdien av åpne, nasjonale konkurransearenaer for forskning, og om fagfellevurdering er et tilstrekkelig robust verktøy for å sikre at de beste søknadene blir valgt i konkurransen om begrensede forskningsmidler.
I debatten har det også kommet eksempler på at enkelte av tilbakemeldingene søkerne har mottatt ikke har vært tilfredsstillende. Vi er opptatt at det skal være kvalitet i alle ledd av vår søknadsbehandling, inkludert i tilbakemeldingene til søkerne, og ser at dette kan forbedres fremover.
I 2020 innførte vi digitale panelmøter og i forbindelse med dette ble det innført et ekstra kvalifiseringstrinn. De søknadene som fikk den laveste karakteren fra alle ekspertene individuelt i hvert panel, rundt 30 prosent, ble ikke tatt videre for felles diskusjon i selve panelmøtene. På grunn av den harde konkurransen er det svært lite sannsynlig at noen av disse søknadene ville blitt innvilget om de hadde blitt vurdert av et samlet panel. Men også disse søknadene ble vurdert av alle ekspertene i panelet, og alle vurderingene lå til grunn for avslaget. Siden disse søknadene ikke var diskutert i panelmøtene, fikk søkerne tilsendt kun 1. saksordførers kommentarer til søknaden. Vi ser at disse kommentarene i enkelte tilfeller ikke har vært gode eller dekkende nok. Derfor har vi besluttet at alle søknader vil bli behandlet og kommentert av et samlet panel i 2021.
Vi ser at disse kommentarene i enkelte tilfeller ikke har vært gode eller dekkende nok.
Fridtjof Fossum Unander
For Forskningsrådet er det viktig med kontinuerlig kunnskapsinnhenting, dialog og justeringer for å sikre at søknadsbehandlingsrutinene våre fungerer godt. Vi jobber kontinuerlig med hvordan vi kan forbedre våre søknadsvurderingsrutiner, og finansierer blant annet en offentlig sektor-ph.d.-kandidat med panelbehandling av forskningssøknader som tema. Vi sender også hvert år ut undersøkelser til våre eksperter, til søkere og til andre interessenter og ber om tilbakemeldinger på prosessen og for å få innspill om forbedringer. Vi har også løpende og god dialog med forskere og med forskningsinstitusjonene, og vi ønsker å forsterke denne dialogen. Vi vil derfor invitere til et dialogmøte med forskere og deres institusjoner i mars.
Konkurranse om forskningsmidler har verdi
Et velfungerende forskningssystem er basert på en god grunnfinansiering av forskningsinstitusjonene. I Norge er grunnfinansieringen av forskning i UH-sektoren høy sammenlignet med andre land; nærmere 72 prosent, mot for eksempel 44 i Sverige og 55 i Danmark. I tillegg har nasjonal og internasjonal konkurranse om forskningsmidler en klar verdi, og fagfellevurdering er et godt verktøy for å organisere slike konkurransearenaer. Det er viktig for å gi forskere, i alle stadier av karrieren, frihet til å forfølge sine ideer. Gjennom våre konkurransearenaer ønsker vi å bidra til kvalitet, mangfold, risikotaking og tverrfaglighet i forskningen. Forskningsrådets konkurransearenaer finansierer 14 prosent av forskningen som foregår ved UH-institusjonene (2019). Samtidig er det også utfordringer. I 2020 kom det inn 2363 forskerprosjektsøknader til Forskningsrådet fra forskere som til sammen søkte om 23,5 milliarder kroner. Vi hadde mulighet til å tildele 2,65 milliarder kroner for å finansiere 256 prosjekter. Det er krevende når nesten 9 av 10 søknader må avslås, og vi har derfor i en årrekke gitt klare råd til regjeringen om at det er behov for å øke midlene til de nasjonale konkurransearenaene for forskning.
Merverdi av søknadsarbeidet
Å søke forskningsmidler er ressurskrevende, og vi er opptatt av at søknadsarbeidet skal gi størst mulig merverdi. De siste årene har vi blant annet standardisert søknadstypene og våre søknadsrutiner slik at en søknad kan vurderes opp mot flere satsingsområder, og dermed få større mulighet for å finansieres. Vi har også lagt oss tettere opp til EUs søknadskriterier for å forenkle og legge til rette for bruk av søknader i den sammenheng. I en undersøkelse fra NIFU om tids- og ressursbruken til forskere som søkte Forskningsrådet i 2016 oppgir 90 prosent at de gjenbruker søknader som ikke innvilges i fremtidige konkurranser. Hele to tredjedeler av respondentene oppgir at søknadsarbeidet vil ha middels, stor eller svært stor nytte selv om søknaden ikke blir innvilget. Litt over halvparten oppgir at søknadsarbeidet har generert nye prosjektideer, mens litt under halvparten sier at arbeidet har stimulert til faglig samarbeid.
En nylig gjennomført studie av et sveitsisk program for tverrdisiplinær forskning fant at forskere som deltok i konkurransen om forskningsmidler, økte antall publikasjoner og siteringer. I tillegg utvidet de også kunnskapsbasen og samarbeidsnettverket, uavhengig av resultatet av konkurransen. Å motta midler økte sannsynligheten for medforfatterskap med samarbeidspartnere, men hadde ingen ekstra innvirkning på den individuelle produktiviteten.
Undersøkelser av søkere til amerikanske National Institutes of Health og National Science Foundation viser at mellom 52 og 67 prosent av søkerne gjennomførte prosjektet de søkte om, til tross for at de ikke nådde opp i konkurransen. Forskningsrådet er nå i gang med egne undersøkelser for å kartlegge merverdien av å delta i våre konkurransearenaer sett opp mot merverdien av å motta finansiering.
Fagfellevurdering er den beste modellen
En og samme søknad kan få ulik vurdering fra år til år, ulik vurdering i ulike paneler eller hos ulike finansiører. Slikt forekommer fordi fagfellevurdering baserer seg på det faglige skjønnet til eksperter som deltar i vurderingen av søknadene. Gjennom våre systemer tilrettelegger vi for at søknadene belyses grundig og fra ulike faglige ståsteder gjennom behandling i et evalueringspanel med minst fire fageksperter. Fagekspertene er valgt ut for å kunne sikre at panelet har den kompetanse som kreves for å vurdere de aktuelle søknadene. Behandling i panel er viktig fordi det ofte kan være ulike meninger om hva som er god forskning innenfor et felt. Det kan også være ulike oppfatninger om hvordan vurderingskriterier bør tolkes og vektlegges i helhetsvurderingen og hvordan vurderinger oversettes til karakterer.
Gjennom panelene oppstår det en diskusjon mellom flere fagfeller om disse vurderingene. Til tross for at vi setter sammen velbalanserte og kompetente paneler vil vurderingene allikevel kunne variere noe fra panel til panel. En rekke internasjonale studier har sammenlignet utfallet i likartede paneler som vurderer det samme settet av søknader, og det viser seg at det alltid er en viss grad av uenighet. Dette er neppe overraskende, og det er en utfordring vi deler med våre søskenorganisasjoner nasjonalt og internasjonalt. Vi jobber derfor målrettet gjennom egne studier og prosjekter og gjennom samarbeidsprosjekt med våre internasjonale samarbeidspartnere for å sørge for at vi hele tiden videreutvikler søknadsbehandlingen vår for å gjøre den mest mulig robust.
Fagfellevurdering er meget godt egnet til å identifisere de gode søknadene. Den mest omfattende studien på feltet - en studie av hele 130 000 forskerprosjekttildelinger finansiert av amerikanske National Institutes of Health – viser at jo høyere en prosjektsøknad scorer i fagfellevurderingen, jo bedre resultat oppnår prosjektet i etterkant i form av publikasjoner, sitater og patenter. Vi kan altså stole på at fagfellevurdering er godt egnet til å identifisere gode søknader. Når det er begrensede midler tilgjengelig i forhold til innsendte søknader, slik som tilfellet er i Forskningsrådets FRIPRO (innvilgelsesandelen 7,9 % i 2020), settes imidlertid ikke skillelinjen mellom gode og dårlige søknader, men mellom gode og gode. Dette er også Arvid Hallén inne på i sitt innlegg i Khrono 27. januar. Da er det en risiko for at det i toppsjiktet av konkurransen kan være at noen av søknadene som avslås kan være likeså gode som de som får bevilgning. Forskningsrådet har derfor gitt tydelige råd om behovet for å øke midlene til de nasjonale konkurransearenaene for forskning.
Forskningsrådet arbeider kontinuerlig med å videreutvikle søknadsbehandlingen og ønsker tilbakemeldinger på hvordan vi kan videreutvikle arbeidet. Vi ønsker å ha en god dialog med forskningsmiljøene og dette vil vi ytterligere vektlegge fremover.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024