null Foto: Eva Tønnessen
null Foto: Eva Tønnessen

HiOA er klare for femårig lærerutdanning

Bjørn Smestad skriver her om ny masterutdanning for lærerne og om hvorfor han mener det er en dårlig idé å kreve 15-20 masterstudenter på nye fag i oppstartsfasen, slik det blir foreslått overfor høgskolestyret.

Publisert   Sist oppdatert

Den nye regjeringen vil gjøre grunnskolelærerutdanningene femårige. HiOA er klare til å ta utfordringen! 

Her skal jeg fortelle hvorfor vi er klare – og hvorfor et av høyskoledirektørens forslag til neste HiOA-styremøte kan være en dårlig idé.

La meg først si at jeg mener at femårig lærerutdanning er en riktig vei å gå. Samfunnet forventer i større og større grad at lærerne skal ha solid faglig grunnlag i de fagene de underviser, og fagdidaktikken er i rivende utvikling. Med master vil studentene i større grad kunne følge med på – og bidra til – fagutviklingen også etter at de er ferdig utdannet.

Frykten for at studentene ikke orker å starte på et femårig studium tror jeg er overdrevet – tross alt er studenter villige til å ta mangeårige studier for å bli lege eller prest, så hvorfor skulle de ikke det hvis belønningen er å bli en knakende god lærer?

Grunnskolelærerstudentene ved HiOA kan alt i dag velge og vrake i mastertilbud. Flest begynner på masteren i skolerettet utdanningsvitenskap. Her kan studentene velge å fordype seg i pedagogikk, matematikk, norsk, kroppsøving, musikk, engelsk, samfunnsfag, RLE eller naturfag – altså de fleste skolefag. I en egen, fleksibel master kan de lære om IKT-støttet læring.

De kan også ta master i flerkulturell og internasjonal utdanning eller master i lesing og skriving. Hver av disse masterne er basert i robuste fagmiljø – det er i øyeblikket ingen mangel på fagfolk hos oss som er kvalifiserte til å undervise og veilede på disse masterne.

Inntil for et par år siden var studentrekrutteringen problematisk til masternivå. Nå merker vi endringer, og vi tok i år opp flere studenter enn det er studieplasser til på masteren i skolerettet utdanningsvitenskap. I sakspapirene til HiOA-styret påpekes det at denne masteren har «god balanse mellom inntekter og utgifter» (nå som plassene er fylt opp). Det gir godt grunnlag for videre satsning.

I de årene vi har igjen med den «gamle» grunnskolelærerutdanningen (som startet i 2010), må vi regne med at interessen for master blant studentene vil stige sterkt.

Mange studenter vil jo tilpasse seg en framtid der «alle» har mastergrad. I årene framover vil det derfor være mangel på studieplasser som blir begrensningen, ikke mangel på søkere! Vi må bruke disse årene på å bygge opp kapasiteten, for i 2018 eller 2019 vil studentene i den nye, femårige grunnskolelærerutdanningen komme på masternivå.

Vårt institutt vil da kunne ha 600 studenter på skolerettede mastere. Kanskje flere, siden det har kommet signaler om at regjeringspartiene ikke er så opptatt av at lærerutdanning skal skje over hele landet. I HiOA-sammenheng kan vår master i skolerettet utdanningsvitenskap bli en «monstermaster» (unnskyld ordspillet), i positiv betydning. Dette vil kreve store investeringer i bygninger og utstyr fra HiOAs side, men det blir samtidig et solid kvalitetsløft for grunnskolen.

Fagmiljøene som i dag ligger på vårt institutt har over flere år bygget opp mastere som gjør at vi i dag er klar for femårig grunnskoleutdanning. Det startet i det små med forholdsvis lav søkning, men datidens avdelingsledelser brukte bevisst ressurser på tilbudene, i stor tro på at dette var både strategisk viktig og vel verdt pengene – både for å bygge fagmiljøer og for å gjøre oss klar for framtidige behov i samfunnet.

Skal man tro DBH (det skal man riktignok bare av og til) tok det fem år før opptakstallet ble høyere enn 10 på det som i dag er masteren i skolerettet utdanningsvitenskap. I sakspapirene til høyskolestyret foreslår høyskoledirektøren at det skal settes et minimumskrav til igangsetting av masterstudier – og 15-20 studenter settes opp som et forslag.

Dette vil frata fakultetene muligheten til å satse strategisk på masterutdanninger som har stort potensial, men som kan ta noen år å dra ordentlig i gang. Hadde vi hatt en slik regel for ti år siden, ville vi i dag kanskje ikke ha hatt noen masterutdanning å bygge på, og ville ha møtt regjeringens krav om femårig grunnskolelærerutdanning med frykt istedenfor pågangsmot.