studieavgift

461 internasjonale studenter har betalt studieavgift

461 internasjonale studenter har betalt studieavgift i høst. Totalt er det nå 1500 færre studenter fra land utenfor Europa på norske masterprogrammer. Som forventet, ifølge Sandra Borch.

Motstanden mot å innføre studieavgift for studenter fra land utenfor EU/EØS har vært stort, her fra en demonstrasjon utenfor Stortinget.
Publisert

Det har vært en nedgang i totalt antall internasjonale masterstudenter fra land utenfor EU/EØS og Sveits på 59 prosent høstsemesteret 2023 sammenlignet med 2022, viser nye tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

I tallene er alle studenter fra disse landene tatt med, også de som ble tatt opp på studieprogrammene i 2022 eller tidligere

I juli skrev Khrono at nedgangen var på nær 80 prosentmen vi så da på nye studenter høsten 2023 sammenlignet med nye studenter 2022.

Det er stor variasjon, for eksempel har Universitetet i Agder en nedgang på 83 prosent, Universitetet i Stavanger 72 prosent og UiT Norges arktiske universitet 77 prosent nedgang, ifølge HK-dirs tall.

Ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo er nedgangen mindre, henholdsvis 35 og 42 prosent.

Antall bachelorstudenter fra disse landene, i rapporten kalt tredjeland, er nå 811, sammenlignet med 1025 studenter i 2022, en nedgang på 21 prosent, ifølge HK-

Foreløpig få som betaler

Ifølge rapporten fra HK-dir utgjør studentene som betaler studieavgift høstsemesteret 2023 foreløpig en relativt liten andel av studentene fra land utenfor EU/EØS og Sveits. Andelen som betaler vil øke når flere nye studenter blir tatt opp kommende semestre.

Det er rapportert om 461 betalende studenter fra disse landene denne høsten, ifølge HK-dir. De fleste studentene som betaler studieavgift er gradsstudenter (427) eller studenter på årsstudium (27). Det er også en liten andel som tar enkeltemner og/eller videreutdanning på lavere grads nivå (7 studenter).

De fleste av de betalende studentene kommer fra land i Asia (303 studenter), etterfulgt av Nord-Amerika (65).

Handelshøyskolen BI rapporterer om flest betalende tredjelandsstudenter (98 studenter), etterfulgt av Universitetet i Stavanger (66 studenter) og Universitetet i Oslo (63 studenter). De resterende institusjonene oppgir fra 34 betalende studenter og nedover.

Portrett Sandra Borch
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch sier at nedgangen er mindre enn regjeringen hadde tatt høyde for.

Borch: Omtrent som forventet

— Utviklingen er omtrent som forventet. Vi la til grunn at det kom til å bli en reduksjon. Det skjedde også i våre naboland da de innførte studieavgift, men vi har tatt høyde for at nedgangen kunne bli enda større. Da de innførte studieavgift i Sverige, for over ti år siden, hadde de en nedgang på 80 prosent, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch i en kommentar til tallene.

Da regjeringen foreslo at studenter fra utenfra EU/EØS og Sveits skulle betale studieavgift, kalkulerte den med at 70 prosent av studentene fra disse områdene ville bli borte.

NSO: Dramatisk nedgang

Leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO), Oline Sæther, sier at NSO ser nedgangen i antall studenter fra disse landene som dramatisk.

NSO-leder Oline Særher

På masterprogrammene er det nå i overkant av 1500 færre opptatte studenter, sammenlignet med høsten 2022.

— Vi frykter og tror at dette bare er toppen av isfjellet og at fallet i antall studenter bare vil fortsette framover. Det vil ha store konsekvenser, både for studenter som får et mindre internasjonal studiemiljø og for fagmiljøer og studieprogrammer som trues av nedleggelse på grunn av nedgangen i studentmassen, sier hun.

NSO-lederen sier videre at hun mener at Norge har et solidarisk ansvar og et behov for studentene også fra landene utenfor EU/EØS og at dette vil tjene landet i framtiden.

 — Så kommer det en stipendordning neste år, men den vil bare være et lite plaster på et stort sår og bøter minimalt på konsekvensene, sier hun.

Noe økning fra Europa

Ifølge rapporten fra HK-dir har litt av nedgangen blitt kompensert ved at det har kommet flere studenter fra EU og EØS på masterprogrammene. Her er det totalt en økning på 16 prosent sammenlignet med 2022.

Sandra Borch viser også til en liten økning i antall internasjonale studenter som kommer til Norge på utveksling.

— Tallenes tale er klar: Det er fremdeles mange internasjonale studenter ved norske universiteter, både de som tar en hel grad og de som kommer på utveksling. Det er gledelig å se en markant økning av helgradsstudenter fra EØS og Sveits, og at antallet internasjonale studenter som kommer på en utvekslingsavtale fortsetter å øke. Denne høsten er det 6 719 registrerte innreisende utvekslingsstudenter, en økning på 355 studenter sammenliknet med fjoråret, sier hun.

«Mange har stor kjøpekraft»

Videre sier Borch at Norge nå har lignende regler som resten av verden.

— Det er ingen grunn til at Norge som omtrent det eneste land i verden skulle ha gratis utdanning for alle. Mange studenter som kommer til Norge har stor kjøpekraft og mulighet til å betale. Så vil vi fra neste studieår innføre en stipendordning som sikrer at også studenter fra utviklingsland har en mulighet til å komme hit og ta en hel grad. Det blir et viktig bidrag for å gjøre utdanning tilgjengelig for flere, sier hun.

Powered by Labrador CMS