LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
veterinærhøgskolen
400 avvik knyttet til det nye veterinærbygget i Ås
Veterinærinstituttet har enda ikke fått flyttet inn i høyrisikolaben i det nye veterinærbygget i Ås. Et tresifret millionbeløp og 400 avvik gjenstår før det er trygt nok.
Publisert
Sist oppdatert
Rett før jul i 2020 startet endelig NMBU (Norges miljø- og biovitenskaplige universitet) og Veterinærinstituttet innflyttingen i det nye veterinærbygget i Ås.
Tidligere har Khrono skrevet at prosjektet med å samlokalisere veterinærmiljøene med resten av NMBU og Veterinærinstituttet på Ås, ble 1,3 milliarder kroner dyrere enn planlagt, og var klart til innflytting to år på overtid.
Det ble i høst klart at det gjenstod mye arbeid før bygget er helt ferdig og klart til bruk. I november anslo universitetsdirektør Lars Atle Holm overfor Khrono at restregningen ville beløpe seg til et tresifret millionebeløp.
— Det er en stor underdrivelse å si at dette dreier seg om «tekniske småfeil». Her er det snakk om vesentlige mangler på det tekniske anlegget og på gjødselhåndteringen, som er sentral i byggets smittevernkonsept, skriver Holm.
NMBU Veterinærhøgskolen gjentar nå i januar overfor Aftenposten og VG at det gjenstår et tresifret millionbeløp før de sikkert kan ta i bruk alle fasiliteter i det nye veterinærbygget.
Nødvendige smittevernstiltak fungerer ikke
Høyrisikolaben i veterinærbygget skulle være et av Europas mest avansere laboratorier for forskning på dyresykdommer og virus. Enn så lenge, blir det med tanken.
— Vi har flere hundre avvik. De må lukkes. Etter det, må laboratoriet testes opp mot nasjonale og internasjonale krav. Først når alt fungerer, kan vi ta laboratoriet i bruk, sier direktør for Veterinærinstituttet, Torill Moseng til Aftenposten.
Virus og bakterier som stammer fra dyr og naturen kan være farlig, og i verste fall dødelig dersom det smitter til mennesker.
I dag må de bruke sine gamle lokaler i Oslo, ettersom avfallshåndteringen ikke fungerer. Smitteisolatene for dyreforsøk står tomme og gjødselhåndteringen for smittede hester fungerer ikke. I undervisningsarealer, må møkk fjernes manuelt av teknikere. Arbeidet er både tungt, og et synlig bevis på problemene.
— Et av de viktigste formålene med dette bygget var nettopp å få arealer hvor vi trygt kunne håndtere smitte og forske på alvorlige smittsomme dyresykdommer, sier dekan Anne Storset til VG.
Veterinærbygningen har totalt kostet nær ni milliarder kroner.
Krangler om regningen
Stortinget innvilget en tilleggsbevilgningen på 75 millioner kroner. Den er satt av til reklamasjoner, tvistesaker og ferdigstillelse. Storset forteller til VG at de har prioritert avvik som angår studenter og daglige drift. Prislappen for å få de andre systemene opp til standarden som kreves, anslår hun til å være et tresifret millionbeløp.
Statsbyggs kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim uttaler til VG at de har levert etter avtale, og at de ikke har grunnlag for å påta seg ansvaret for å utbedre systemene for gjødselhåndtering ved NMBU Veterinærhøgskolen.
— Vi har fått en tilleggsbevilgning på 75 millioner kroner til dette prosjektet som dekker våre gjenstående arbeider, sier Aschim til VG.
Statsbygg oppfatter at Veterinærinstituttet mener Statsbygg skal gå lenger enn bestillingen fra Stortinget og deres oppdrag. De understreker ovenfor VG at de har tenkt å fortsette sitt arbeid innenfor de rammene på 75 millioner kroner.
For brukerne er det uaktuelt å overta ansvaret for bygget før feil og mangler er rettet.
Endringslogg:
17.01.2022: Vi hadde skrevet at Veterinærinstituttet anslo hvor mye penger som gjenstår før de sikkert kan ta i bruk alle fasiliteter i det nye veterinærbygget. Dette er nå rettet til Veterinærhøgskolen.
