Tror på økt lønn, ikke flere karakterkrav

Jeg vil gjerne få utdype litt hva jeg i et intervju i Khrono nylig sa om betydningen av å heve lærerlønningene. Mitt synspunkt er ikke bare en refleksjon av at slik lønnsøkning i seg selv vil være gunstig for å øke rekrutteringen; det er primært basert på en analyse av søkertallene.

Som et utgangspunkt må man ha klart for seg at det årlige tilsiget av nye studenter som er kvalifisert til å søke lærerutdanning gjennom Samordnet opptak, er på omtrent halve årskullet, dvs drøye 30.000. I realiteten er det ikke slik at alle som tar eksamen nå i vår, søker til våren – et gitt årskull sprer sine søknader over flere år. Men det gjør alle årskullene, slik at i et gitt år, og altså nå i 2017, vil tilsiget likevel være på drøye 30.000.

Av disse har snaue halvparten valgt spesielle matte-kurs, rettet mot realfag (R-matte) eller samfunnsfag (S-matte). Få av disse vil søke grunnskolelærerutdanning, men det er nok noen som planlegger å bli realfagslærere eller samfunnsfaglærere på videregående skole, som har tatt disse kursene. I alt er det ca 4000 studieplasser i lærerutdanningen, og det er neppe mer enn 500 søkere med R- eller S-matte som søker disse plassene. Dermed må de resterende ca 3500 fylles av søkere med såkalt praktisk matte (P-matte), hvor kravet nå er at man må ha karakteren 4 for å komme inn.

Et rimelig anslag for hvor mange som tar P-matte, er ca 17.000, litt over halvparten av tilsiget på 30000. Man skulle tro at halvparten av disse fikk 4 eller bedre, men slik er det ikke: standpunktkarakterene er nokså svake, og kommer man opp til eksamen i faget, synker karakteren. Et rimelig anslag for hvor mange som har 4, er derfor ikke 8500, men maksimalt 7000.

Disse 7000 kan velge mellom mange studietilbud i tillegg til lærerutdanning: Jus, humaniora, sykepleie og barnehagelærer er de største gruppene. Noen av dem vil også sikte seg inn mot samfunnsfagstudier hvor det ikke er et absolutt krav at de har tatt S-matte. Summen av studieplasser på disse (og noen andre mindre) områdene er meget stort, minst 20.000.

Dermed er vi i en situasjon hvor 7000 studenter med 4 eller bedre i matte, har i alt minst 23.500 studieplasser å velge mellom (de nevnte 20.000 + 3500 i lærerutdanning som ikke søkes av studenter med R- eller S-matte). Siden jus er et studium med høy konkurranse for å komme inn (17.500 søkere til 2000 plasser), er det rimelig å regne med at minst 1500 av de 7000 med minst 4 i matte, går til jus. Dermed skal resten, på 5500, fordele seg på de 20.000 minus jus (2000) pluss lærerutdanning (3500) = 21.500. Men 3500 av dem må altså gå til lærerutdanning, som har et absolutt krav om 4, slik at det bare blir 2000 matte-flinkiser igjen på humaniora, sykepleie, barnehagelærer og andre.

En slik fordeling er det ikke mulig å få til uten spesielle stimuli – f eks lønn. Det ble klart ved siste opptak, hvor det var nærmere 600 plasser i lærerutdanningen som ble stående tomme.

Det er her lønna spiller inn. Det er naivt å tro at 5500 studenter skal fordele seg slik at 3500 velger å bli lærere uten spesielle stimuli, når de har over 20.000 studieplasser som de kan søke.