Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på studiestart på Hamar, Høgskolen Innlandet.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på studiestart på Hamar, Høgskolen Innlandet.

Lærerstudentene må ha solide mattekunnskaper

Regjeringen ønsker noen av de beste elevene til å bli lærere, derfor har vi hevet karakterkravet i matematikk, og faglig dyktige og trygge lærere er nøkkelen til en skole hvor elevene lærer mer, skriver statsekretær Bjørn Haugstad.

Publisert   Sist oppdatert

Etter ti års skolegang fortjener alle barn å ha de ferdighetene de trenger for å lykkes i sitt i videre studie- og arbeidsliv. Sånn er det ikke i dag. Tvert imot, går altfor mange norske barn ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne godt nok. Det kan vi ikke akseptere, og regjeringen mener at faglig dyktige og trygge lærere er nøkkelen til en skole hvor elevene lærer mer.

Derfor har vi, regjeringen, forbedret lærerutdanningen denne høsten. Fremtidige lærere vil få mer praksis enn tidligere, og utdanningen løftes til masternivå. Dette gir større faglig fordypning og bedre forberedelse til alle oppgavene læreren må håndtere i skolen. Masteroppgaven skal være nært knyttet til praksis, og kan skrives i samarbeid med skolen. På den måten får studenten bedre mulighet til å prøve ut og reflektere over det å være lærer.

Vi har også innført krav om at alle som vil bli lærere, må ha minimum fire i den enkleste matematikken på videregående skole. Det handler om at søkerne skal være best mulig forberedt på utfordringene som møter dem i utdanningen og i jobben som lærer. Forskning viser også at studenter med gode karakterer fra videregående skole, har større sjanse for å fullføre studiet de starter på. Det er viktig for å sikre nok lærere i fremtiden.

I et innlegg i Khrono 27. august, ikke bare kritiserer Geir Martinussen ved Høgskolen i Oslo og Akershus karakterkravet i matte, han hevder også at det er byråkratene i Kunnskapsdepartementet sin politikk, at politikerne i Kunnskapsdepartementet er et talerør for byråkratene. Jeg har to oppfordringer til Martinussen i den anledning: For det første, ta en kikk i regjeringserklæringen, så ser han hvor forslaget kommer fra. For det andre, ta en kaffe med noen fra samfunnsfagseksjonen for en liten innføring om forholdet mellom politikere og embetsverk i Norge. Implisitt beskylder han nemlig embetsverket i Kunnskapsdepartementet for illojalitet og manglende demokratisk sinnelag.

Regjeringen ønsker noen av de beste elevene til å bli lærere, derfor har vi hevet karakterkravet i matte. På samme måte som noen helt sikkert kan bli gode leger uten å ha det karaktersnittet som kreves, er det noen som helt sikkert kan bli gode lærere med tre i matte. Men vi ønsker noen av de dyktigste elevene til å bli lærere – et av Norges viktigste yrker.

Martinussen spør hvorfor vi da ikke har gjort det samme i norsk og engelsk, og svaret på det er at vi vil vurdere å heve kravet også der på sikt. Men vi har altså begynt med
matematikk.

Bjørn Haugstad
Statssekretær (H)

Martinussen spør hvorfor vi da ikke har gjort det samme i norsk og engelsk, og svaret på det er at vi vil vurdere å heve kravet også der på sikt. Men vi har altså begynt med matematikk.

I år som vi fjor besluttet vi å tilby søkerne til lærerutdanningen som hadde tre i matte fra videregående et forkurs, en mulighet til å kvalifisere seg til lærerutdanningen. En måned med pugging fører ikke til varig kunnskap, skriver MartinussenMen jeg håper da for all del at elevene som har en drøm om å bli lærer har jobbet med matte-faget jevnt og trutt begge årene, og at forkurset kun er en repetisjon av det de skulle ha lært i årene som har gått. I år var det cirka en tredjedel av elevene som tok forkurset og møtte på eksamen, som besto. Selvsagt kunne jeg ønske at hundre prosent av dem besto prøven, men en av tre synes jeg tross alt er god uttelling.

Å bidra til at elevene skal bygge relasjoner og mestre livene sine, er en viktig del av jobben som lærer. Skolen skal danne hele mennesker som skal klare alle hverdagens gjøremål. Derfor står det i skolens læreplaner at de grunnleggende ferdighetene, regning, skriving og lesing, skal vektlegges i alle fag. Til sammen innebærer dette at alle lærerstudenter både må ha gode sosiale ferdigheter og gode forkunnskaper i norsk og matematikk. Regning er nødvendig også for norsklærere og samfunnsfagslærere. Mange nyhetsartikler i aviser har nok statistikk og prosentregning til at en norsklærer eller samfunnsfagslærer må påregne å kunne svare på spørsmål fra elevene om regning.

Martinussen kritiserer også nasjonal deleksamen. NOKUT konkluderer imidlertid med at nasjonale deleksamener kan gi oss viktig informasjon om studentenes kunnskapsnivå, at det gir fagmiljøer mulighet til å sammenligne seg selv med andre, og at det kan bidra til økt tillit til utdanningen. Martinussen tror også at vi ikke klarer å lese rapportene fra NOKUT og skille mellom ulike lærerutdanninger. Jeg kan forsikre alle om at det klarer vi, og det klarer også lærerutdanningene når de skal bruke kunnskapen fra nasjonal deleksamen framover.