Vi har ambisjoner for skolen

Pensjonert høgskolelektor Terje Simonsen påpeker i Khrono at elever med S1 fra videregående, har et godt grunnlag for å bli lærere. Akkurat det er vi ikke uenige om.

Rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen skriver i Khrono: at «Martinussen har sikkert rett i at de (dvs studentene) lærer seg akkurat det de trenger for å undervise.» Det er et utsagn jeg ikke kjenner meg igjen i, og det virker som et forsøk på å degradere den undervisningen studentene får ved universitet og høgskoler.

Som både Simonsen og Olsen sikkert vet, jobber for eksempel mange elever på mellomtrinnet med ungdomsskolepensum, og mange elever i ungdomsskolen jobber med videregående skoles pensum. Dette tar vi selvsagt høyde for i undervisningen. Poenget, som ser ut til å ha gått dem hus forbi, er at i matematikk, som i andre fag, lærer studentene langt mer enn det som er pensumet de skal undervise i.

Glemmer de didaktikken?

Det er særs viktig at studentene, i tillegg til den dype rent faglige forståelsen og oversikten, blant annet vet hvordan elevene lærer, hvordan de skal undervise elever med høyst forskjellige utgangspunkt, skal kunne sette seg inn i ulike elevers forskjellige strategier og løsningsmetoder, og ikke minst kunne undervise elevene på en måte som gjør at de finner undervisningen interessant og givende.

Selvsagt har vi meget høye ambisjoner. Og selvsagt legges det stor vekt på dannelsesperspektivet, og slett ikke bare i matematikk, som Olsen nevner, men i alle fag.

Olsen skriver at det blir «feil å ikke stille moderate krav til forkunnskaper for de som skal bli lærere.» Hvem er uenig i det?

Kristin Clemet innførte i sin tid krav om 35 skolepoeng, eller 3,5 i snitt, for de som skal bli lærere. Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet mener kravet kan økes til 40 skolepoeng. Følgegruppa for lærerutdanning, som jobber for Kunnskapsdepartementet, har advart sterkt mot et ensidig matematikk-krav. I Dagsrevyen 7. august sa kunnskapsminister Isaksen at han ikke er i tvil om at elever med tre i matematikk kan bli gode lærere. Skolepolitisk talsperson i KrF har kalt kravet absurd, og flere framtredende skolepolitikere mener at dette ensidige kravet må opphøre. For et par år siden skrev Olsen selv at han ikke kan se at en endring til karakteren fire i matematikk kan øke kvaliteten på kandidatene.

Hva mener egentlig Olsen i dag? Er han fortsatt enig med seg selv?

Jeg har lang erfaring med utdanning av lærerstudenter. Mange kom inn med tre i P-matematikk fra videregående skole og forlot studiet med toppkarakter i matematikk. Var de ukvalifisert for å komme inn på studiet?

Har Simonsen og Olsen forståelse for at svært mange studenter, som tidligere ikke hadde den beste opplevelsen med hensyn til matematikkfaget, gjennom studiet både blir glade i, og dyktige i, faget, og at de forlater studiet med en bakgrunn som gjør dem til utmerkede lærere? Til orientering tar også mange av disse studentene ekstra fordypning i matematikk.

Og hva synes de om at motiverte elever med toppkarakter i de fleste fag, men i snitt 3,5 i matematikk fra videregående skole, ikke kommer inn på lærerstudiet? Er slike elever ukvalifiserte for å bli lærere?

Som de begge sikkert har fått med seg, økte andelen av de som underviser i grunnskolen med kun videregående skole som basis, med ca 20 % i perioden 2013-2016, og annenhver skole har i dag ufaglærte «lærere». Er det bekymringsfullt?

Er de enige i at det å utestenge dyktige og motiverte læreremner, både vil føre til ytterligere problemer med å fylle studieplassene for barnetrinnet og vil føre til økt lærermangel?