Universitetet i Sørøst-Norge er dårligst i nynorskklassen. Rektor Petter Aasen forklarer det med press fra myndighetene om å gi tilbud på engelsk og norsk samtidig. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Nynorsk: Ni av ti universiteter oppfyller ikke lov om målbruk

Målbruk. Bare ett universitet er i nærheten av å innfri kravet om veksling mellom målformene. Helt på bunnen ligger Universitetet i Sørøst-Norge. Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet er best i klassen. Dette viser helt nye tall fra Språkrådet.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Fortsatt ser kravet om at begge målformer skal være representert med minst 25 prosent ut til å ha minimal prioritet ved forsknings- og utdanningsstedene.

Fakta

Andel nynorsk, nettsider og sosiale media (i prosent og rangert etter dårligst resultat på nettsider)

Universitetet i Sørøst-Norge

  • Nettsider 2,1 prosent
  • Sosiale media 2,6

Universitetet i Oslo

  • Nettsider 3,1 prosent
  • Sosiale media 9,4 prosent

NTNU

  • Nettsider 3,6 prosent
  • Sosiale media 16,7 prosent

Universitetet i Agder

  • Nettsider 5,1 prosent
  • Sosiale media 6,6 prosent

Norges idrettshøgskole

  • Nettsider 5,2 prosent
  • Sosiale media 14,4 prosent

Nord universitet

  • Nettsider 5,4 prosent
  • Sosiale media 3,7 prosent

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

  • Nettsider 7,5
  • Sosiale media 1,0

UiT – Norges arktiske universitet

  • Nettsider 9,2
  • Sosiale media 7,7

Norges handelshøgskole (NHH)

  • Nettsider 9,5 prosent
  • Sosiale media 14,4 prosent

Universitetet i Stavanger

  • Nettsider 11,8
  • Sosiale media 21,3

Kunsthøgskolen i Oslo

  • Nettsider 17,8 prosent
  • Sosiale media 27,6 prosent

Universitetet i Bergen

  • Nettsider 23,1
  • Sosiale media 27,9

Høgskulen på Vestlandet

  • Nettsider 27,1 prosent
  • Sosiale media 71,3 prosent

OsloMet

  • Ikke rapportert

Kilde: Språkrådet

Det går i all hovedsak utover nynorsk, i strid med regjeringens språkpolitikk som slår fast at institusjonen er «eksplisitt» forpliktet til å ta hensyn til nynorsk som mindretallsspråk.

Dårligst står det til på Universitet i Sørøst-Norge, som har to av sine campuser i nynorskkommunene Bø og Rauland. I kategorien lengre tekster er andelen nynorsk rett nok oppe i 15 prosent. Men ellers er nynorsk nær fraværende og bokmål – og engelsk — fullstendig dominerende: På nettsidene er 2,1 prosent av innholdet på nynorsk.

Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet i særklasse på topp

Blant universitetene er det bare Universitetet i Bergen som er i nærheten av å nå opp til lovkravet. Der var 23 prosent av innholdet på nettsidene på nynorsk, på sosiale media 28 prosent. I tillegg har en stor andel trykte publikasjoner høy andel nynorsk i Bergen – 81 prosent i kategorien lengre tekster.

Blant høgskolene som har rapportert inn til Språkrådet er Høgskulen på Vestlandet i en klasse for seg. 37 prosent av innholdet på nett var i 2018 på nynorsk, hele 71 prosent på sosiale media. Bokmålsandelen for andre korte og lange tekster er på vel 25 prosent.

Fakta

Mållova

Mållova (lov om målbruk i offentleg teneste) regulerer bruken av bokmål og nynorsk i staten.

Sentrale statsorgan, dvs. statsorgan som dekker landet som tjenestekrets, er språklig nøytrale. De skal veksle mellom nynorsk og bokmål (vekslingskravet).

På nettsider, i stillingsannonser, sosiale media, i rapporter og annet skriftlig tilfang skal ingen av målformene være representert med mindre enn 25 prosent hos sentrale statsorgan.

Språkrådet fører tilsyn med målbruken i sentrale statsorgan.

kilde: Språkrådet

Kunsthøgskolen i Oslo har 17,8 prosent nynorsk på nettsidene sine. Hele 27,6 av innholdet på sosiale media var på denne målformen.

Norges handelshøyskole (NHH) i Bergen har bare 9,5 prosent nynorsk på nettsidene, og ligger dermed langt etter de andre store forsknings- og utdanningsstedene på Vestlandet. NHH har derimot mye nynorsk i andre tekster, korte og lange, med rundt 70 prosent.

USN-rektor: — Under dobbelt press

Rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen, sier til Khrono at det ikke finnes noen unnskyldninger for den språklige svikten ved institusjonen.

— Men det finnes noen forklaringer. Vi er under et dobbelt press fra myndighetene med kravet om 25 prosent nynorsk og å ta vare på norsk fagspråk samlet sett, samtidig som vi blir oppfordret til å styrke de engelskspråklige tilbudene, sier Aasen.

Bunnplasseringen i Språkrådets innrapporterte statistikk kommer ikke som noen overraskelse, og Aasen innrømmer at mindretallsspråk ikke har hatt prioritet. Institusjonen, som fikk universitetsstatus i 2018, hadde en enda lavere nynorskandel i år enn i fjor. Nå håper rektor at universitetets nylig vedtatte språkpolicy skal bedre situasjonen.

— Der er det spesielt tatt hensyn til de kommunene vi er i der nynorsk er hovedmål. Jeg håper og tror prosentandelen vår vil stige til neste års rapportering.

Taust fra OsloMet

Utenom Universitetet i Bergen har alle universitetene en nynorskandel på under 10 prosent på nettsidene sine. Det betyr at bare ett av ti universiteter er i nærheten av å innfri lovkravene til veksling mellom målformene.

UiT Norges arktiske universitet rapporterer rett nok at de har 82 prosent nynorsk på kategorien «om UiT», men tallet for resten av innholdet på nettsidene er 9,2 prosent.

Norges største og nest største universitet, NTNU og Universitetet i Oslo (UiO), kryper så vidt over 3 prosent nynorsk på sine nettsider. NTNU har mer nynorsk på sosiale media med 16,7 prosent mot UiOs 9,4. NTNU gir også ut årsrapporten sin på begge målformer.

OsloMet – storbyuniversitetet har, som eneste universitetet, ikke rapportert noen tall til Språkrådet.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS