Ønsker seg 60 millioner til satsing på tegnspråk

Hvert år skal universiteter og høgskoler melde inn ønsker til departementet under vignetten «utenfor rammen». Konkret betyr det at alle høgskoler og universiteter melder inn spesielle ønsker og behov de har som de ikke kan drifte innenfor ordinær rammebevilgning.

I fjor meldte eksempelvis Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) inn et ønske om penger til et senter for yrkesfagopplæring. På statsbudsjettet i år har høgskolen fått en startbevilgning til å realisere dette, nemlig 10 millioner som betyr 30 studieplasser og 3 stipendiatstillinger.

I år har HiOA blant annet fremmet forslag om å etablere en nasjonal satsing på tegnspråk og tolking.

Største og eldste minioritetsspråk

Professor Arnfinn Muruvik Vonen på Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning på HiOA er en av dem som fronter forslaget om den nasjonale satsingen.

— Norsk tegnspråk er et av de største og eldste minoritetsspråkene vi har i Norge, og er offisielt anerkjent som en del av vår felles norske kulturarv, sier Vonen.

Han legger til at det samtidig er et av de minst kjente språkene våre.

— Det mangler lærere som kan tegnspråk, og det mangler profesjonsutøvere og beslutningstakere på ulike nivå som i det minste har grunnleggende kunnskap om tegnspråk. Dette bidrar til at tegnspråkbrukere ikke får oppfylt de lovfestede rettighetene sine, sier Vonen og han legger til:

— Med en nasjonal satsing på tegnspråk og tolking vil det være mulig å få utført hardt tiltrengt forskning på norsk tegnspråk, å utdanne flere tegnspråkbrukere i ulike funksjoner, og å spre grunnleggende kunnskap til enda mange flere.

Ber om 62,4 millioner

— Behovet for økt tegnspråklig kompetanse er stort, og særlig barn og unges lovfestede rett til utdanning på deres eget språk blir ofte ikke fulgt godt nok opp i mangel på kvalifisert arbeidskraft. Denne satsningen vil bidra til å realisere tverrpolitiske vedtak som har blitt fattet over mange år, skriver rektor Curt Rice i sakspapirene og han legger til: 

— Derfor foreslår rektor en storsatsning på å løfte kapasiteten og kvaliteten i det tegnspråklige tilbudet, slik at dette i økende grad kan bli en tverrprofesjonell kompetanse.

Høgskolen ber om henholdsvis 21,3 millioner i 2019, 22,2 millioner i 2020 og 18,9 millioner til satsingen i 2021, til sammen 62,4 millioner kroner over.

— Etterlyser nasjonal satsing

HiOA trekker fram at mange kommuner opplever å ikke få kvalifiserte søkere på stillinger som krever tegnspråkkompetanse innen særlig barnehage og utdanning, og det er også mangel på læremidler.

Høgskolen påpeker også at både Språkrådet og Norges Døveforbund etterlyser en nasjonal satsing på dette fagområdet, for å styrke kvalitet og kapasitet i det tegnspråklige tilbudet det offentlige gir.

Forslaget om den nasjonale satsingen er derfor utarbeidet i samarbeid med nettopp Døveforbundet og Språkrådet.

Høgskolen understreker også at en kapasitet- og kompetansesatsing bør trekke på kompetansen i alle de tre fagmiljøene for tegnspråk ved HiOA, Høgskulen på Vestlandet (HVL) og NTNU, samt utdanningen for tolker i talespråk hvor HiOA har nasjonalt eneansvar.

Satsing på senter for mobbing og trakassering

Det er ikke bare HiOA som har ønsker utenfor rammen fra 2019 og framover. Alle høgskoler og universiteter diskuterer slike saker på sine styremøter i oktober, slik HiOA skal på sitt styremøte 25. oktober.

Universitetet i Agder (UiA) har styremøte 18-19. oktober og de skriver på sin ønskeliste at det de siste årene har vist seg at det er primært innenfor studieplasser, rekrutteringsstillinger og midler til vitenskapelig utstyr at det er mulig å få gjennomslag.

I tillegg foreslår universitetsdirektøren å synliggjøre en del av UiAs satsingsområder, som Studenter i praksis, psykososialt læringsmiljø og likestilling, samt handlingsplanen for økt samarbeid med institusjoner i Afrika og et mulig senter for yrkes- og arbeidslivsstudier.

Universitetsdirektøren vil etter universitetsstyrets behandling av satsingsområdene utarbeide beskrivelser og kostnadsoverslag som oversendes til departementet.

Et av punktene som fremmes er: Ressurssenter for forskning på psykososialt læringsmiljø/oppfølging av forskning rundt mobbing og trakassering.

Prioriterer doktorgradsstillinger først

Det er første gang Høgskolen i Innlandet formulerer slike ønsker, og der har de forsøkt å samordne tidligere ønsker fra de to høgskolene Lillehammer og Hedmark, men de prioriterer finansiering av stipendiatstillinger tilknyttet doktorgradsområdene og øvrige satsningsområder på topp.

(Studiestart Lillehammer.)

Høgskolen har i dag fem godkjente doktorgradsområder hvorav en fellesgrad med NTNU, samt ansvar for kunstnerisk utdanning på tredje syklusnivå innen film.

I sitt forslag poengterer høgskolen at de har universitetsambisjonen som en bærende del av sin strategi. Skal denne ambisjonen realiseres, er det behov for flere stipendiatstillinger med finansiering fra Kunnskapsdepartementet.

For at studiene skal være bærekraftig må det over tid være minst 15 stipendiatstillinger på hvert av doktorgradsområdene.

Høgskolen har i dag 62 stipendiatstillinger finansiert av departementet i tillegg til de stillingene som er finansiert med eksterne midler, og de har notert seg at det i forslaget til Statsbudsjett for 2018 er det ikke foreslått nye stipendiatstillinger.

Også Høgskolen i Innlandet behandlet denne saken på styremøte denne uka.

Flytting og campus øverst

NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) fremmer fire store satsinger for 2019 på disse områdene i prioritert rekkefølge: 1. Prosjekt Campus 2. Modernisering av utstyr for forskning, undervisning og innovasjon 3. Nye fullfinansierte studieplasser 4. Nye rekrutteringsstillinger.

For NMBU er det ett prosjekt som står over alle andre og det er prosjekt Campus som knytter seg opp mot flytting av Veterinærhøgskolen, oppgradering av gamle bygninger og det å ta i bruk den nye bygningsmassen.

De skriver selv at prosjekt Campus skal legge en helhetlig plan for utnyttelse av nytt og eksisterende areal, vedlikehold og utvikling av bygningsmassen.

De poengterer i ønskelisten sin at NMBU har betydelig press på planlegging, brukermedvirkning og kvalitetssikring av funksjonalitet og kvalitet på brukerutstyr og infrastruktur. I tillegg til en omfattende brukermedvirkning har NMBU satt av og vil bruke totalt 210 millioner innenfor egen ramme i Samlokaliserings- og Brukerutstyrsprosjektet. I tillegg medfører beslutningen om å utsette innflytting i SLP til sommeren 2020 en merkostnad stipulert til 25 millioner.