Kritiserer rapport om psykologi-klinikker

Anne Kjersti Befring, som i dag er stipendiat ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo (UiO), har tidligere vært direktør for juridisk avdeling i Legeforeningen og har ledet arbeidet med helsepersonelloven.

Hun har fulgt saken om internklinikkene ved Psykologisk institutt, og tviler på at den juridiske vurderingen universitetsledelsen har bestilt fra Kluge Advokatfirma kan brukes, ettersom den er utarbeidet på kort tid og tar mange forbehold. Hun mener ledelsen burde ha tatt kontakt med Fylkesmannen, som har plikt til å gi juridisk veiledning i saker som dette.

Opp i universitetsstyret

Tirsdag forrige uke stengte universitetsledelsen internklinikkene ved Psykologisk institutt på dagen, fordi ledelsen fryktet at driften ikke var i henhold til loven. Viserektor Per Morten Sandset har senere sagt at de fryktet for sikkerheten til både ansatte, studenter og pasienter ved klinikken. På et allmøte sist uke mente universitetsledelsen at flere av avvikene som Kluge Advokatfirma viser til, i seg selv var nok til å stenge klinikken.

Samtidig med stengingen bestilte ledelsen en gjennomgang av Kluge Advokatfirma og Enhet for internrevisjon ved UiO. Denne uka kom vurderingen fra Kluge, som la fram ni «avvik eller mulige avvik» fra loven. 

Tirsdag skal klinikksaken opp i universitetsstyret.

— Må rydde opp

Anne Kjersti Befring spør seg om vurderingen er brukbar for ledelsen i det videre arbeidet.

— Notatet fra Kluge er tilsynelatende omfattende, men man kan stille spørsmål ved hvor treffsikkert det er. Dersom lovligheten ved klinikken skal vurderes kreves det andre vurderinger enn det som foreligger per dags dato, mener hun, og legger til:

— Jeg synes ikke det er så hensiktsmessig å innhente betenkninger som dette, man får ofte det man ber om. Her må man få fram opplysninger først. I dette notatet tar Kluge mange forbehold, både når det gjelder faktaopplysninger og mulige avvik fra loven. Det er veldig synlig at dette er gjort på kort tid, og da er forbeholdene helt riktige. Men, den har en begrenset verdi når målet er en grundig vurdering, sier hun, og presiserer:

— Ledelsen ved universitetet kan ikke bruke bare denne rapporten til å fastslå at det var grunnlag for å stenge klinikkene på dagen.

Khrono har vært i kontakt med advokat Per Sigvald Wang i Kluge Advokatfirma, som står angitt som ansvarlig for notatet. Han viser til rapporten, og sier de ikke vil uttale seg om den i media.

Flere misforståelser

Befring mener det må ryddes opp i noen misforståelser og selve jussen, og bruker punktet om konsesjon for å håndtere pasientopplysninger som eksempel.

— Det påstås at man trenger konsesjon for å håndtere pasientopplysninger i journal. Ingen helsevirksomheter har konsesjon til å behandle pasientjournaler, ettersom det ikke omfattes av kravet om konsesjon, sier hun, og utdyper:

— I pasientjournalloven § 6 heter det: «Konsesjonsplikt etter personopplysningsloven § 33 gjelder ikke for behandling av helseopplysninger som skjer med hjemmel i denne loven». Pasientjournaler opprettes i virksomheter som gir pasientbehandling med hjemmel i pasientjournalloven og helsepersonelloven §§ 39 og 40. 

Ikke skjedd siden Reitgjerdet

Anne Kjersti Befring er også overrasket over at ledelsen vedtok stenging av klinikken på dagen, uten dialog med de som drev klinikken.

— Så vidt jeg vet har man ikke stengt helsevirksomheter for ulovlig drift siden Reitgjerdet ble stengt på 1980-tallet. Selv da hadde det vært dialog mellom Helsetilsynet og virksomheten i forkant av stengingen, sier hun og fortsetter:

— Jeg har vært involvert i saker med virksomheter som driver uforsvarlig, og man er forsiktig med å stenge så brått. Man pleier å sette inn tiltak for å lukke avvik, og gå i dialog med de ansvarlige for å få ordentlig innsyn.

Reitgjerdet-saken har blitt omtalt som den største sosialpolitiske skandalen i Norge etter krigen. Etter at en tidligere ansatt ga ut bok om driften ble det kjent at det hadde foregått blant annet ulovlig mye bruk av beltelegging og tvang. Sykepleien.no skrev denne saken om mentalsykehuset i 2014: Reitgjerdet - en 35 år gammel bekymringsmelding

Hensynet til pasientene sentralt

— Men er det så alvorlig å stenge en klinikk som dette på dagen? Det er jo ingen som er innlagt eller bor der permanent, og dette er heller ikke mennesker som er så syke at de har rett på helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.

— Det at ingen bor der gjelder all poliklinisk behandling. Hvor alvorlig det er å avbryte dette behandlingstilbudet er vanskelig å uttale seg om, men man bør uansett vurdere mulige konsekvenser av å stenge før det iverksettes, noe som er vanskelig uten å være i dialog med de som driver klinikkene. I denne vurderingen må hensynet til pasienttilbudet være sentralt og hvordan man kan unngå at de rammes av en eventuell stenging.

— Kan denne stengningen være lovstridig?

— Det å stenge på dagen kan føre til brudd på avtaler med pasienter, men utover det tror jeg ikke det er et lovbrudd å stenge klinikkene på dagen. Spørsmålet er hva som er en klok fremgangsmåte som ikke rammer de berørte på en uhensiktsmessig måte. Det pleier å være klokt å trå varsomt i situasjoner som dette. Dessuten bør det være åpenhet om hva som er grunnlaget for at man ikke ønsker en slik klinikk.

Kunne kontaktet Fylkesmannen

Hun peker på at Fylkesmannen plikter å gi råd i saker som dette.

— I dette tilfellet kunne ledelsen ha snakket med Fylkesmannen, som plikter å gi juridiske råd i denne typen saker, og de kunne ha sluppet å bruke penger på en rapport de ikke kan bruke, sier Befring.

— Jeg ville gått inn i en dialog med de som driver klinikkene og bringe til torgs hvilke kritiske punkter jeg ønsket rettet opp, og jeg ville bedt om å få dokumentasjon på hvordan de driver, hva de har tenkt å gjøre og sammen legge opp prosessen.

Til universitetsstyret tirsdag

Tirsdag 24. oktober skal klinikksaken opp i universitetsstyret. Se styrepapirene her.

Torsdag forrige uke, to dager etter stengingen, vedtok universitetsdirektøren å flytte klinikkene til spesialisthelsetjenesten. Ledelsen har fått kritikk for denne avgjørelsen, blant annet fordi det allerede var en pågående diskusjon på instituttet.

Studentene har protestert mot at beslutningen ikke ble tatt på en demokratisk måte, og la ut en dødsannonse for demokratiet ved UiO.

Rektor Svein Stølen har lovt å involvere studenter og ansatte i den videre prosessen. 

Forslaget til vedtak er som følger: «Universitetsstyret ser svært alvorlig på de funn som er avdekket ved driften av klinikken ved Psykologisk institutt. En midlertidig stengning av driften av klinikken var helt nødvendig gitt situasjonen, samtidig som tiltak for ivaretakelse av pasienter og studenter ble igangsatt. Universitetsdirektøren gis fullmakt til å fortsette forhandlingene med Lovisenberg Diakonale Sykehus AS for å finne fram til modeller for fremtidig organisering. Universitetsstyret avventer rapporten fra Enhet for intern revisjon, og vurderinger fra Statens helsetilsyn/Fylkesmannen og Datatilsynet.»

Behandleransvar og forsvarlighet

Befring mener det er flere andre punkter, som behandleransvar og forsvarlighet, der notatet fra Kluge kommer med feilslutninger.

— Når det gjelder behandleransvar er det også misforståelser. Rettslig ansvar og om noen grupper har et generelt behandleransvar ble drøftet i forbindelse med at blant annet legeloven, psykologloven og sykepleierloven ble erstattet av en generell helsepersonellov med virkning fra 2001. Formålet med denne loven og at kvakksalverloven ble opphevet, var å fjerne «monopoler» på oppgaver for grupper og å plassere ansvaret for helsehjelpen direkte hos de som gir helsehjelpen og eventuelt sammen med en veileder, sier hun og fortsetter:

Feilslutning

— I dag er det mange ulike grupper som behandler psykiske lidelser, men det forutsettes at de innretter seg etter faglige forutsetninger. Det er ikke slik at alle andre enn psykologer og leger er medhjelpere og uten et personlig ansvar.  Forsvarlighetsplikten gjelder for psykiatriske sykepleiere, vernepleiere, og andre som gir behandling uten at det er en lege eller psykolog i nærheten. Det er derfor en feilslutning når det hevdes at forsvarlighetsvurderingen hviler på at ikke andre enn leger og psykologer kan behandle psykisk lidelse.

Befring påpeker at det finnes unntak, men tror ikke de er relevante i dette tilfellet.

— Unntak fra denne hovedregelen gjelder bruk av tvang og rekvirering av legemidler, men så vidt jeg har forstått er det verken aktuelt med tvang eller rekvirering av legemidler ved disse klinikkene.

Forsvarlighetsbestemmelsen

— I forsvarlighetsbestemmelsen er det i tredje ledd beskrevet et beslutningsansvar i medisinske spørsmål, men dette gjelder kun i situasjoner der flere samarbeider om samme pasient, og kan ikke benyttes som et vilkår om at det alltid må være en lege tilstede. Helsepersonelloven § 16 gjelder tilretteleggingsansvaret i virksomheten og ble tatt inn i loven på bakgrunn av legeloven § 16. Utgangspunktet for å hevde at denne er overtrådt er at helsepersonell - her studentene - ikke er i stand til å overholde sine forpliktelser på grunn av organiseringen, sier hun.

— Det bør innhentes en sakkyndig vurdering av organiseringen for å kunne få et grunnlag for å vurdere om det er uforsvarlig, legger hun til.