Yngre forskere åpner for flere medlemmer

Det Norske Videnskaps-Akademi tok initiativ til å opprette et ungt akademi i Norge 2013, og den første søknadsprosessen åpnet våren 2015. Nærmere 160 yngre forskere søkte om medlemskap, og høsten 2015 ble 20 tatt opp og dannet Akademiet for yngre forskere. Nå åpner disse 20 medlemmene for at de skal blir flere.

Styreleder for Akademiet for yngre forskere, Anders Schomacker, er selv ung forsker og professor på Institutt for geovitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.

Schomacker forsker på klimaendringer, istider og isbreer, med spesielt fokus på de arktiske områdene.

Vil ha med flere

Nå er han med og åpner opp og vil ha flere unge forskere inn i varmen hos Akademiet for yngre forskere.

— Vi er nå 20 medlemmer i akademiet og det kan maks være 40 totalt. Medlemskapet varer i fire år, forteller Schomacker.

Det første tilsvarende akademi ble opprettet i Tyskland i år 2000, nå skal det følge akademiets hjemmesider finnes tilsvarende organisasjoner i rundt 30 land.

Han forklarer at styret ikke har låst oss fast på å ta opp et bestemt antall nye medlemmer nå.

— Hvor mange som tas opp vil avhenge av hvor mange aktuelle søkere det melder seg. Siden medlemskapet bare er for fire år må vi også tenke på å unngå at for mange slutter samtidig, sier Schomacker og fortsetter:

— Vi håper selvfølgelig på søknader fra yngre forskere fra hele landet og fra alle deler av forskningssektoren. Da vi ble tatt opp som de første 20 medlemmer var det 160 søkere. I motsetning til da, er Akademiet for Yngre Forskere nå etablert og ganske kjent og får mye oppmerksomhet i media. Derfor forventer vi mange søkere.

Må utmerke seg som forskere

— Hva skal egentlig til for å bli medlem hos dere?

— Nye medlemmer må ha betydelig og selvstendig vitenskapelig eller kunstnerisk arbeid samt ha markert seg aktivt og faglig innen sitt fagfelt, sier Schomacker og legger til at de har en aldersgrense på 38 år. På samme måte som  i Forskningsrådet ellers kan man her få godskrevet verneplikt og foreldrepermisjon.

— Det er spesielt viktig at nye medlemmer er aktive og kan stille opp for akademiet. Vi har et ganske høyt aktivitetsnivå og gleder oss til å vokse og få inn nytt blod.

Han forteller også at et innvalgspanel bestående av medlemmer og eksterne representanter fra forskning og forskningspolitikk vurderer søknadene og gjennomfører intervjuer.

Debatter og formidling

Styreleder Schomacker legger vekt på at gjennom akademiet er det mange av medlemmene som setter stor pris på at de gjennom akademiet får gjort ting de vanligvis ikke gjør så mye av. Han trekker fram aktiv deltagelse i forskningspolitikk, debatter, høringer og mye mer.

— Vi driver også med forskningsformidling gjennom ulike arrangementer, primært rettet mot barn og unge. Dette er også noe vi som enkeltmedlemmer setter stor pris på. Det er gøy å bidra til å inspirerer barn og unge til forskning, forteller han.

Vil være en tydelig stemme

Schomacker legger også vekt på at akademiets visjon er å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt. Tidligere i år vedtok de en strategi for 2017-2021.

— Noen av våre strategiske mål er å øke forskningspolitisk engasjement blant yngre forskere og sette forskningspolitisk dagsorden for sentrale politiske aktører og institusjoner. Vi vil også bidra til forskningsprosessen og –resultater spesielt rettet mot yngre og synliggjøre forskerrollen, forteller han.

— Hvorfor bør unge forskere søke seg til dere?

— Vi oppfordrer alle som mener de er kvalifiserte og som kan bidra aktivt til å søke om medlemskap. Jeg vil gjerne legge vekt på at vi ønsker aktive medlemmer som stiller opp for akademiet, sier styreleder Schomacker og fortsetter:

— Vi har omfattende aktiviteter og baserer oss på at medlemmene bidrar mye samtidig med at de fleste har en travel forskerkarriere. Som en del av søknaden ber vi folk om å beskrive hvorfor de vil bli medlem og hvilke problemstillinger de ønsker å arbeide med. Det blir spennende å se, hvilke tanker søkerne gjør seg om dette.