«Jeg har stor lidenskap for faget»

Terje Aven er professor på Universitet i Stavanger (UiS). Han jobber ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet på Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging, og ved Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet.

Han har vært sentral i oppbyggingen av faget og i utviklingen av doktorgradsprogrammene i offshoreteknologi og i risikostyring og samfunnssikkerhet.

Mestpubliserende i svært mange år

Allerede i 2011 kunne Universitetet i Stavanger fortelle at Terje Aven hadde vært den mest publiserende forskeren på universitet de siste fem årene, altså fra 2006 til 2011. 

I går kunne Khrono presentere den samme Aven som den forskeren i Norge som har publisert nest-mest de siste fem årene, og vi spør Aven:

— Hva er bakgrunnen for så høy publisering? Hvordan får du det til? 

— Jeg jobber knallhardt og det har jeg gjort i mange år. Både har jeg mye på hjertet, men jeg har også et stort engasjement og lidenskap for å bygge miljøet rundt risiko og sikkerhet ved UiS enda større og sterkere, enn det det allerede er, sier Aven.

— Min visjon er at risikofaget er fullt ut anerkjent som et eget fagfelt med en sterk vitenskapelig basis, sier han og fortsetter:

— Jeg elsker det jeg holder på med, og jobb og fritid går om hverandre. Jeg tror mange av oss på denne topp 100-listen har en overordnet visjon, samtidig som vi vet at alt må bygges skritt for skritt og sten for sten.

Har stor glede av de små skrittene

Han legger også til at for ham er UiS en fantastisk arbeidsplass og at han har meget gode arbeidsforhold.

Samtidig trekker han fram et det å skrive er en kunst, det er kunst å lage et elegant abstract.

— En må klare å se verdien i og ha glede av det lille steget. Jeg trekker ofte fram enkelte setninger for mine studenter. Se denne setningen her, den er et kunstverk i seg selv. Dette for å bidra til at de får øynene opp for hvor viktig gleden over de små bidragene er når en skal realisere den store visjonen, forteller Aven.

Han bemerker også at noen tror at han har høye publiseringstall fordi han har mange doktorgrad-studenter, men han slår fast at dette er feil. Kanskje rundt 15 prosent av hans publisering er knyttet til doktorgrads-kandidater.

— Å skrive artikler er en viktig del av forskergjerningen

Vi spør Aven hva han synes om den norske tellekantsystemet. Han svarer at han ikke mener så mye om systemet, men:

— Det gir fokus på publisering og det er bra. Å skrive vitenskapelige artikler er vår jobb som forskere. Systemet har en del svakheter, og det er jo godt diskutert i en del sammenhenger, men slik vil det jo ofte være.

Som et eksempel trekker Aven fram at systemet er bygd opp slik at hvis norske forskere blir for flinke og publiserer for mye på nivå 2, så vil de bli «straffet» i den forstand at tidsskrifter blir satt ned fra nivå 2 til 1.

Han sier også at en annen bakside av systemet er at noen kan bli drevet av å produsere poeng, framfor at det er forskningen og budskapet som er viktig.

— Min hoveddrivkraft er faget. Jeg hadde publisert mye uansett. Noen ganger velger jeg nivå 1-tidsskrifter fordi det passer bedre med artikkelens innhold og målgruppe, selv om jeg kanskje kunne fått innpass og mer poeng i andre tidsskrifter, forteller Aven.

Håper han kan inspirere andre

— Hva tenker du om listen 100 på topp og din plassering? 

— Jeg må si at jeg ikke tenker så mye om akkurat dette. Jeg er glad hvis en slik plassering og oppmerksomheten rundt dette kan bidra til å vise fram Universitetet i Stavanger og også inspirere andre forskere, så er det flott sier Aven.

Han legger til at det ble endel oppmerksomhet da han ble trukket fram i 2011.

— Ja. det ble mye ståhei, egentlig ganske slitsomt, sukker Aven.

— Fokuset var ikke så mye hvordan en kan få til slike resultater og læring men i stedet selve målesystemet og dets svakheter. Men slik er det jo ofte her i verden, sier Aven med et smil.  

— Tallene må ikke finleses

— Kritikere mener at slik «naiv opplisting» ikke gir noen mening eller hensikt og ikke sier noe om kvaliteten i norsk forskning. Hva tenker du om slike «rangeringer»? 

— Det har ingen mening å finlese slike tall, det er utrolig vilkårlig, men det er ingen tvil om at det er mange virkelig gode forskere i denne gruppen, sier Aven og så kommer han med et lite forskningspolitisk utspill:

— Jeg er overbevist om at dersom samfunnet brukte x millioner kroner på  disse forskerne på denne listen så ville avkastningen i vid forstand vært meget god. Særdeles god. Dagens ånd er dessverre preget av at  en skal lage polerte prosjektforslag  som sier i detalj hva som skal gjøres – fullstendig meningsløst fordi forskning ikke skjer på den måten. Da hadde forskning vært kjedelig, sier Aven, og legger til: 

— Jeg har veiledet nærmere 40 stipendiater – det ville aldri vært mulig å forutsi hva resultatet ble av artikler i forkant for disse.

— Jeg er ikke særlig optimistisk for at vi klarer å frigjøre oss fra tidens ånd når det gjelder prosjektfinansiering, men min visjon lever heldigvis og jeg vil slåss for den uansett.