HiOA vil rydde i svake masterutdanninger

Masterutdanningene ved Høgskolen i Oslo og Akershus har en rekke utfordringer, viser en gjennomgang som legges fram for høgskolestyret 15. juni.

Et av problemene er at det uteksamineres for få kandidater fra masterprogrammene. Rektor Curt Rice ber nå styret om å vedta at et kandidatmåltall på minimum 20 skal legges til grunn for masterutdanningene, og at det må være særskilte grunner for avvik fra dette.

Færre mastere

Bare sju programmer lå over minimumstallet på 20 uteksaminerte ifjor, mens 15 masterprogrammer lå under, viser en oversikt som legges fram for styret. De resterende seks masterne, alle ved Fakultet for helsefag, har høgskoleledelsen valgt å holde utenfor gjennomgangen fordi de er forholdsvis nyetablerte. Av disse har fem under 20 kandidater uteksaminert ifjor, viser tall fra Database for høyere utdanning.

Prorektor for utdanning, Nina Waaler, er helt klar på at HiOA skal ha færre masterprogrammer innen to år.

— Gjennomgangen vi har gjort viser helt tydelig at vi er nødt til å gjøre noen grep. Det kan dreie seg om å legge ned hele programmer, men det er også andre muligheter, sier hun.

Flere problemer

Gjennomgangen av masterutdanningene viser at det ikke bare er for få uteksaminerte som er problemet.

Hovedproblemene er for lave søkertall, lavt oppmøte som gjør at ikke alle studieplasser fylles opp ved studiestart og studentgruppene blir små. Mange av masterutdanningene sliter dessuten med at for få gjennomfører på normert tid.

For eksempel er det bare 15 prosent som gjennomfører på normert tid i master i læring i komplekse systemer. På master i sykepleie, deltid, er det kun 10 prosent som gjennomfører på normert tid.

Dessuten opplever studentene varierende relevans underveis i studiene. Kandidatundersøkelsen fra 2016 viser at kandidater fra flere masterutdanninger opplever arbeidsmarkedet som vanskelig, både når det gjelder å få en jobb, og å få en relevant jobb der man får brukt utdanningen sin, går det fram av rapporten.

Her finner du hele rapporten

Skal bli færre

— Hvor mange masterprogrammer vil Høgskolen i Oslo og Akershus ha om to år?

— Vi kan godt ha 28 masterprogrammer om to år hvis de er robuste nok, men det realistiske er at vi har færre, sier Nina Waaler.

Flere tiltak

Grepene hun skisserer, i tillegg til å legge ned hele programmer, er å fryse programmene for en periode, at deler av program legges ned og emner overføres til andre program, at program konsolideres ved at man for eksempel har felles emner, eller at man samarbeider med andre institusjoner.

Som eksempel på konsolidering viser hun til master i sosialfag, som uteksaminerte 75 kandidater ifjor. Her er det fire retninger innen samme master; barnevern, familiebehandling, International Social Welfare and Health Policy, og sosialt arbeid.

Vil frigjøre ressurser

Waaler sier at ved å rydde opp i masterporteføljen kan det frigjøres ressurser, som kan brukes på å opprette nye tilbud.

— Hvis vi får frigjort ressurser, vil vi kunne vurdere nye programmer som er i samsvar med vår universitetsstrategi, og som for eksempel kan handle om det grønne skiftet, innovasjon og entreprenørskap, eller urbanisme og mangfold, sier hun.

Waaler understreker at det gjøres mye arbeid rundt på fakultetene for å styrke masterprogrammene, og det pågår en del eksterne evalueringer av programmene.

Vil utvide masteren

Et av programmene som har vært til ekstern evaluering er master i biomedisin, som er en av masterne som ligger langt unna minstemålet på 20 uteksaminerte kandidater. I fjor var det 8 som ble uteksaminert, året før 10, men året før dette igjen var det 21.

Instituttleder Kaare Magne Nielsen ved Institutt for naturvitenskapelige helsefag (bilder under) sier at den eksterne evalueringen peker på en del muligheter og har gitt gode råd, blant annet om å markedsføre programmene tydeligere mot de to hovedgruppene; bioingeniører og radiografer.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

En av mulighetene Nielsen ser for seg er å legge master i biomedisin under en «paraplymaster» med navnet master i folkehelsevitenskap.

— Her kan det bli mange studieretninger for instituttet med fokus på radiografi, bioingeniørfag og etterhvert kanskje på farmasi, slik at det kan uteksamineres provisorfarmasøyter, sier han.

I dag har ikke HiOA noe tilbud om femårig farmasøyt-utdanning, men Nielsen sier at de ser på muligheter for et tettere samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner om dette.

Positiv til masterrydding

Nielsen er positiv til oppryddingen som gjøres i masterporteføljen.

— Jeg tenker at det er legitimt, og at det handler om å styrke fagmiljøene, sier han.

Selv om master i biomedisin bare hadde åtte kandidater uteksaminert i fjor, sier han at mengden studiepoeng som er oppnådd kan være ganske høy likevel, og det skyldes at mange studenter bare tar enkeltemner og ikke en hel grad.

— Det er viktig at vi kan tilby enkeltemner av god kvalitet framover for de som ønsker å øke sin kompetanse, men som ikke har anledning til å gjennomføre et masterstudium over en begrenset tidsperiode, sier han.

I forslaget til vedtak på morgendagens høgskolestyremøte står det også at masterutdanningene skal ivareta satsingen på digitalisering og internasjonalisering, samt mangfold, både i utdanningenes profil og i markedføringen.

Videre står det at masteroppgaver skal skrives i samarbeid med arbeidslivet og/eller forskergrupper.

— For meg er ikke master bare en utdanning, men også en veldig viktig faktor for samhandling mellom praksis og arbeidslivet. Hvis HiOA skal nå sitt potensiale framover og være tett på praksis, så er masterne viktige, mener han.

Vil opprette ny master

På samme møte som høgskolestyret får gjennomgangen av masterporteføljen og forslaget om minimumstall på 20 på bordet, så kommer det også et forslag om å opprette et nytt masterprogram.

Det er en master i bygg og konstruksjonsteknikk, som Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) ønsker å opprette.

Forslaget fra rektor Curt Rice er at styret vedtar å sende søknaden inn til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), og hvis tilbakemeldingen derfra er positiv, å sende søknaden videre til Kunnskapsdepartementet.

Fordi Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) ikke har noe doktorgradsprogram, må nye mastertilbud gjennom denne søknadsrunden.

Men selv om Rice går inn for å søke om enda en ny master ved høgskolen, så ber han høgskolestyret vedta at fakultetet må utrede modeller for tettere samarbeid og samordning av eksisterende, omsøkte og eventuelt planlagte mastere.

Sliter med å få jobb

Spesielt ved to av programmene ved Fakultet for helsefag oppleves yrkesrelevansen av utdanningen som lav. Det gjelder master i samfunnsernæring, der Studiebarometeret viser at studentene opplever at utdanningen er lite relevant, og Kandidatundersøkelsen fra 2016 viser dessuten at at det er svært vanskelig å få jobb innen faget.

«Mange begynner på mastergraden i samfunnsernæring  fordi de ikke får jobb etter bachelorgraden, men det blir ikke lettere å få relevant jobb med en mastergrad», heter det.

Kandidatundersøkelsen for 2016 trekker også fram Master i empowerment og helsefremmende arbeid som en av de utdanningene som i mindre grad enn andre gir en relevant jobb. Det er også tegn til høyere arbeidsledighet for disse kandidatene, går der fram av rapporten.

Da høgskolens kandidatundersøkelse ble presentert i desember 2016, avblåste prorektor Waaler mastersyken. 

Les også: 

• Waaler avblåser mastersyken