Waaler avblåser mastersyken
Masterkandidatene fra Samfunnsernæring, Produktdesign og International Social Welfare and Health Policy ved Høgskolen i Oslo og Akershus sliter med å få innpass i arbeidslivet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Kandidatene fra International Social Welfare and Health Policy og Samfunnsernæring på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har høy risiko for arbeidsledighet, og det er blant de yrkesaktive fra disse programmene det er uvanlig mange som opplyser at de ikke har nytte av utdanningen i arbeidet sitt, heter det i HiOAs nye rapport om egne masterutdanninger.
I følge rapporten svarer mellom 13 og 21 prosent av kandidatene fra disse to programmene samt Produktdesign at de mener utdanningen ikke er relevant for oppgavene de utfører i stillingen sin.
HiOA har spurt 1436 masterkandidater som fullførte studiene i perioden 2011 til 2015. Rapporten dekker 23 ulike masterutdanninger. På de 20 andre programmene svarer kandidatene stort sett langt høyere på relevans og de har kortere ventetid for å få jobb.
Venter lenger enn bachelorkandidater
De yrkesaktive som hadde fått relevant jobb etter at de begynte på masterutdanningen, måtte vente i gjennomsnitt 138 dager på tilbud om relevant jobb.
Undersøkelsen er den siste i rekken av bidrag som avkrefter den seiglivede myten om «mastersyken», som jevnlig dukker opp i samfunns-debatten. Det er vi glade for.
Nina Waaler
— Dette er vesentlig lenger enn kandidatene fra grunnutdanningene måtte vente, fortalte Bjørn Ervik som presenterte tallene for de oppmøtte HiOA-ansatte og ledere, samt inviterte samarbeidspartnere denne uka.
Det er stor variasjon på HiOAs masterkandidater. Gjennomsnittsalderen er 36 år og 10 prosent 52 år eller eldre.
— 42 prosent av masterkandidatene var allerede ute i en relevant jobb da tok sin master og snittalderen på disse er 10 år eldre enn snittet for alle respondentene, sa Bjørn Ervik da undersøkelsen ble lagt fram.
74 prosent av kandidatene oppgir at de er i fast stilling på undersøkelsestidspunktet.
— Tre prosent av masterkandidatene er arbeidssøkende, den samme andelen som vi fant for kandidatene fra grunnutdanningene, sa Ervik.
De fleste får jobb
Kandidatundersøkelsen som ble presentert på høgskolen denne uken viser likevel at de aller fleste kandidatene ved høgskolens 23 masterprogrammene faktisk får seg relevant jobb etter endt utdanning. Det er imidlertid noe ulikt hvor lang tid de bruker på å skaffe seg jobb.
Av dem som var i en relevant jobb allerede før de tok mastergrad, mener om lag halvparten at masteren førte til at de fikk nye oppgaver eller mer ansvar i jobben, mens et stort flertall (87 prosent) av de som ikke var i relevant jobb før masterutdanningen rapporterer at de mener at masterutdanningen hjalp dem å få innpass i arbeidslivet.
35 prosent mener at mastergraden var en forutsetning for å få jobben og 52 prosent mener den ga dem et fortrinn framfor søkere med bare bachelorgrad.
Avblåser mastersyken
Prorektor for utdanning ved HiOA, Nina Waaler, avblåser dermed «mastersyken» og mener undersøkelsen viser at kandidatene selv mener de får mer relevante jobber etter å tatt en master enn før de tok den. Dette selv om 42 prosent av de spurte masterkandidatene allerede var i relevant jobb før de begynte på masterutdanningen.
— Undersøkelsen er den siste i rekken av bidrag som avkrefter den seiglivede myten om «mastersyken», som jevnlig dukker opp i samfunnsdebatten. Det er vi glad for. Samtidig vil vi ta tak i de utfordringene resultatene viser, sier Waaler.
Se her: Her finner du hele Kandidatundersøkelsen for HiOAs masterutdanninger
I tillegg til kandidater fra de allerede tre nevnte programmene, Produktdesign, Samfunnsernæring og International Social Welfare and Health Policy er det kandidater fra ytterligere to programmer som går i over 200 dager etter endt utdanning før de får seg jobb.
De to programmene er Digital Library Learning (200 dager) og Sykepleie – klinisk forskning og fagutvikling (214 dager).
I den motsatte enden, kandidater som bruker kort tid (under 100 dager) på å skaffe seg jobb etter endt master viser det seg at kandidatene fra ingeniørstudiet Energi og miljø i bygg rapporterer at de brukte rundt 15 dager, altså om lag to uker, på å få seg jobb. Men her er det få respondenter som har svart.
Lærerne får kjapt jobb
Andre som rapporterer at de kommer relativt kjapt ut i jobb etter masterene sine er kandidatene fra Skolerettet utdanningsvitenskap, som i snitt har ventet i 40 dager på tilbud om relevant jobb. Videre følger kandidatene fra Læring i komplekse systemer, IKT-støttet læring, Biomedisin og Økonomi og administrasjon. Kandidatene på alle disse masterprogramene rapporterte at de hadde brukt mellom 40-90 dager på å skaffe seg relevant jobb.
Gjennomsnittet for alle masterkandidatene samlet er 138 dagers «ventetid» før de får relevant jobb. Dette er en god del lenger enn bachelorstudentene har rapportert om i tidligere undersøkelser.
— Samfunnet trenger høyt kvalifiserte arbeidstakere, både i dag og i fremtiden. Derfor er det viktig at vi treffer samfunnets behov med våre utdanninger og at kandidatene våre møter godt forberedt til arbeidslivet, sa prorektor Nina Waaler, da undersøkelsen ble presentert 7. desember.
Utfordrende arbeidsmarked for mange
Ervik trakk fram at mange av masterkandidatene – forholdsmessig flere enn blant kandidatene fra grunnutdanningene – også opplevde møtet med arbeidsmarkedet som mer utfordrende enn de hadde forventet seg i studietida.
På masterprogrammene i Samfunnsernæring, Empowerment og helsefremmende arbeid, International Social Welfare and Health Policy og Produktdesign sier mellom 13 og 21 prosent av kandidatene at de mener utdanningen ikke er relevant for oppgavene de utfører i stillingen sin.
— Her må vi både forberede studentene bedre på arbeidsmarkedet de skal ut i, samtidig som vi må bli bevisste på fremtidens behov. Vi må i dialog med arbeidslivet om deres behov og kompetansen våre kandidater kan tilby, sa prorektor Nina Waaler.
Hun forteller at undersøkelsen går inn i grunnlaget for hvordan HiOA skal prioritere i den videre utviklingen av masterprogrammene.
Noe å lære av masterutdanningen
Tone Tellevik Dahl, byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune var blant dem som var invitert til å kommentere undersøkelsen.
— Jeg ser at masterstudentene i lærerutdanningen kommer godt ut på teknologi og mangfold. Dette er områder grunnutdanningen ved høgskolen ikke har tatt like godt inn over seg betydningen av å være bedre på, så her har mastertilbudet noe å lære til bachelornivået, sa Dahl.
Praksissjokk for lærere
Hun trakk også fram at Oslo kommune har et 50 timers kurs for alle nyutdannede lærere, og at de ferske studentene som regel får et praksissjokk når de kommer ut.
Dekan Knut Patrick Hanevik på HiOAs Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) trakk fram at det ikke bare er lærerstudenter som får en utfordring når de går fra skolebenk til arbeidsliv.
— Fra oss får de en grunnutdanning, men de skal kunne være like gode lærere i Bodø som i Oslo. Statoil har også et innføringskurs for sine nytilsatte. Der lærer de personalet opp i hvordan man gjør det i Statoil, sa Hanevik for å avvæpne kritikken fra byråd Dahl.
Bedre skår enn bachelor
I gjennomsnitt svarer masterkandidatene at de er godt fornøyde med hvordan utdanningen har forberedt dem for arbeidsoppgavene.
Og på dette punktet er resultatet vesentlig bedre enn hva man fant hos kandidatene fra grunnutdanningene.
Masterkandidatene uttrykker, ifølge rapporten, større tilfredshet med lærestedet enn kandidatene fra grunnutdanningene gjorde i tidligere undersøkelser.
Det er i hovedsak ved Fakultet for helsefag og på lærerutdanningen at masterkandidatene uttrykker klart mer tilfredshet med lærestedet enn hva kandidatene fra grunnutdanningene ved de samme fakultetene gjorde.
Mindre fornøyde på TKD
På Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) finner man derimot motsatt tendens, nemlig at bachelorstudentene er mer fornøyd enn masterstudentene.
I lærerfag mener de fleste at masterutdanningen er relevant for oppgavene de utfører i arbeidslivet, og innen helsefag har 93 prosent av kandidatene som ikke hadde relevant jobb før studiene, uttalt at masterutdanningen har hjulpet dem videre i karrieren.
Av de yrkesaktive totalt sett, som ikke allerede var i relevant jobb da de begynte på masterutdanningen, svarte et stort flertall (87 prosent) at utdanningen har vært til nytte for å få innpass i arbeidslivet.
35 prosent mener at mastergraden var en forutsetning for å få jobben og 52 prosent mener den ga dem et fortrinn framfor søkere med bare bachelorgrad.
Halvfull eller halvtom?
Arild Steen, direktør for Arbeidsforskningsinstituttet (Afi), som nå er en del av HiOA, synes undersøkelsen var interessant, men fortsatte:
— Det er jo alltid en utfordring i om flasken er halvfull eller halvtom når man skal vurdere slike svar og resultater.
Selv trekker Steen fram kapittel 5 i undersøkelsens om kanskje det mest interessante, «Tilfredshet med læringsutbytte og lærested».
— Det er jo her vi virkelig får input som kan bidra til at vi utvikler studiene på HiOA, sier han, og han har merket seg at noe av det som kommer dårlig ut er studentenes synspunkter på det de får av praktiske ferdigheter. Mange syntes de ble dårlig forberedt til den praktiske utøvelsen av utdanning sin.
Afi-direktør Steen kom dermed med et litt annet innspill:
— Hvor ofte er våre egne lærerkrefter ute i praksis? Kunne det vært en idé å se på hvordan vi utvikler de praktiske ferdighetene til staben, spurte han.
Steen trakk også fram at profesjonsutdanningen står overfor store utfordringer framover.
— Skal vi utdanne sykepleiere med ingeniørkompetanse, eller ingeniører med sykepleiekompetanse? Her er det mye spennende å ta tak i, mente han.
(Foto: Eva Tønnessen)
Ikke fornøyd med praksisdelen
I undersøkelsen svarer fire av fem at de sannsynligvis ville ha valgt samme utdanning på nytt. Ni prosent stilte seg tvilende til at de ville gjort samme utdanningsvalg på nytt.
Et tema som går igjen hos mindretallet, er at masterutdanningen ikke ga dem fordeler i arbeidsmarkedet og/eller lønnsmessig uttelling.
Når det gjelder læringsutbyttet fra masterstudiet varierer det mellom ulike kompetanseområder.
Mest fornøyde var de med hvor godt de lærte å tilegne seg ny kunnskap, altså læring på metanivå. Minst fornøyde var de med hvordan programmet lærte dem praktiske ferdigheter.
— Bør relatere seg til andre
Agnete Vabø er førsteamanuensis på Fakultet for samfunnsvitenskap på HiOA. Hun er ganske nyansatt og hennes tidligere arbeidsgiver var NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning). Vabø trekker fram at HiOA må bli flinkere til å sammenligne seg med andre.
— Jeg savner at man i rapportene sammenligner seg med andre institusjoner og andre funn på disse områdene. Det er viktig å sammenligne seg mer og bedre for å finne mer ut av svake og sterke sider, mener hun.
Vabø trekker også fram at hun savner at andre enn studentene, eksempelvis fagfolk utenfra, blir spurt om hva de mener om kvaliteten på utdanningen.
— Mangler sykepleiere
Anne Cathrine Hjertaas er avdelingsdirektør i Kommunesektorens organisasjon (KS).
— Vi er jo en sektor om har stort behov for kompetente profesjonsutøvere. Inntil nylig var det ingeniører som var mangelvare i kommunen, men nå er det absolutt størst etterspørsel etter sykepleiere, fortalte Hjertaas.
Hun legger til at det nok ikke bare er lærerstudenter som får praksissjokk.
— Det er viktig at studentene blir best mulig forberedt på det arbeidslivet som venter dem, men det er også svært viktig at de blir lært opp til endringsvillighet, sa hun.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!