Norge inspirert av Nederland

Amsterdam/Oslo (Khrono): Norske utdanningsmyndigheter lar seg inspirere av nederlenderne. Ikke minst ble dette klart da Kunnskapsdepartementet arrangerte sin kontaktkonferanse i januar i år.

Der presenterte statsråd Torbjørn Røe Isaksen store deler av kvalitetsmeldinga og viste til hvordan de hadde sett til Nederland både når det gjaldt fagfellevurdering av utdanninger, en ny resultatbasert konkurransearena for utdanning, meritteringssystem for forelesere, samt utviklingsavtaler for utdanningsinstitusjonene. 

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Og fra Nederland hadde departementet invitert professor Frans van Vught (bildet), til å foredra om tiltakene, som nederlenderne allerede har erfaring med.

Nederland har omtrent 17 millioner innbyggere, i et land som er mindre enn Finnmark fylke. Landet er medlem av EU og innbyggerne er forpliktet til å ha helseforsikring. Likevel er ikke Norge og Nederland så forskjellige, ei heller når det kommer til høyere utdanning. 

For eksempel har de teori- og forskningsrettede universitetsutdanninger og mer profesjonsrettede høgskoleutdanninger. 

Eksamensinnspurt i Amsterdam

Ved Hogeschool van Amsterdam, eller Amsterdam University of Applied Scences (AUAS), er det eksamenstid i februar når Khrono er på besøk. Flere holder på med innspurten av hjemme- eller gruppeeksamener, og få studenter har tid til å snakke med en norsk høyere utdanningsavis i timene før innleveringsfristen. 

Men, på «Maker’s Lab» i første etasje møter vi Ron Sanders, en 28 år gammel bachelorstudent som snart er ferdig med sitt nest siste semester i graden «Fashion and Branding». 

Khrono møter ham dagen før gruppen hans skal presentere moteprosjektet sitt.

— Det er de siste tingene som skal på plass nå, for vi skal presentere arbeidet vårt for noen representanter fra et kjent jeansmerke i morgen, forteller Sanders. 

Prøver «flocking»

En av de tingene som skal på plass er merking av størrelser på t-skjortene.

— Vi har laget kule klær som i hovedsak skal være komfortable, og derfor har vi valgt å ikke ha lapper i noen av plaggene. Dermed må vi løse det på andre måter, og nå skal jeg prøve å «flocke» størrelsen på stoffet.

Sanders setter pris på den kreative friheten de får til å utvikle ideene sine på denne høgskolen i Amsterdam. Før han begynte på bacheloren sin jobbet han som grafisk designer, men begynte på utdanningen etter at det ble tøffere tider som følge av finanskrisen, som fikk store konsekvenser for nederlandsk økonomi.

Sanders mener det er problematisk at studentene må kjøpe eget utstyr, men utover dette er han generelt fornøyd med utdanningen.

Mindre fornøyde

Ved noen leseplasser i et annet AUAS-bygg sitter kommunikasjonsstudentene Suzanne Karel (22) og Rosalie Aldana (24), som går en yrkesrettet bachelorutdanning, forkortet hbo på nederlandsk.

— Det er en god utdanning, men jeg savner muligheten til å jobbe litt mer selvstendig, sier Aldana, og Karel er enig. 

— Ja, og de kunne ha vektlagt pedagogisk kompetanse hos forelesere i større grad. Nå trenger de bare være gode i faget, men de trenger ikke være så gode på formidling, og det er synd, synes Karel.

Nederland mer erfaring

Likhetene mellom norsk og nederlandsk høyere utdanning er det første Peter Maassen, professor i utdanningspolitikk ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo og tidligere medlem av styret ved Høgskolen i Olso, samt Stjernø-utvalget, trekker fram:

— Det er mange fellestrekk i nederlandsk og norsk høyere utdanning, men også essensielle forskjeller, forklarer han.

Maassen er selv nederlender, men flyttet til Norge i år 2000.

Han mener noe av det nederlenderne har mer av enn nordmenn, er erfaring med endringer i høyere utdanning. Nederland fikk sitt første universitet i 1575, mer enn 200 år før Norge gjorde det.

(Foto: Shane Colvin, IPED/UiO)

Norge kan også inspirere

I 1986 gjennomgikk nederlandsk høyere utdanning en kvalitetsreform, som særlig var rettet mot profesjonsutdanningene. Han mener de dermed har god erfaring med måten systemet utviklet seg på.

— Høyere utdanning i Nederland har vært gjennom flere endringer siden 1980-tallet, og det er relevant for norsk høyere utdanning og Kunnskapsdepartementet å få en god forståelse av hva resultatene av disse endringene er, blant annet utviklingen siden 2012 rundt prestasjonsavtaler, mener Maassen, som legger til:

— Samtidig kan Norge fungere som inspirasjon for andre land når det gjelder for eksempel finansiering, ettersom de her har lagt inn en prestasjonskomponent i finansieringssystemet. Norge var også tidlig ute med forskningsoppgaver og doktorgradsutdanninger i høgskolesektoren.

— Bør forbedre arbeidsdelingen

Ifølge Maassen ba det nederlandske kunnskapsdepartementet institusjonene selv om å komme med forslag til tiltak for å bli enige om hvordan kvalitet i utdanning, forskning og innovasjon kunne forbedres. Blant annet skulle institusjonene selv komme med forslag til hvilke bachelor- og masterprogram de skulle avslutte.

— Dette førte til at hver institusjon hadde en egen prestasjonsplan for hvordan de skulle jobbe med kvalitet, og blant annet skulle håndtere frafallet. Dette skjedde frivillig, til forskjell fra i Finland, hvor man gjennomførte en arbeidsdelingsprosess med tvang, sier Maassen.

Han mener god arbeidsdeling er noe Norge kan hente inspirasjon fra:

— Kunnskapsdepartementet har en utfordring i å se hvordan arbeidsdelingen kan forbedres i Norge, mener han.

— Men i strukturreformen har jo flere utdanningsprogrammer blitt lagt ned her også?

— Ja, men i Norge er ikke arbeidsdeling og institusjonell profilering noe mål for endringene i institusjonenes programporteføljer. 

Geografiske utfordringer

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad (bildet under), er enig i at norsk høyere utdanning har rom for forbedring når det gjelder arbeidsdeling.

(Arkivfoto: Henriette Dæhli)

— Maassen har nok rett i at prosessen som ble satt i gang av den forrige regjeringen må videreføres for å få gevinsten av de strukturendringene vi har gjort, sier han, men legger til:

— Selv om Nederland er flere enn oss, er det et land hvor det ikke tar så lang tid å komme fra ene siden til den andre. Dermed har vi geografiske utfordringer som de ikke har. Vi ser at universiteter og høgskoler er viktige for å styrke regional verdiskapning og for å gi folk fra regionene bedre mulighet til å ta høyere utdanning uten å flytte til de større byene.

Tre viktigste områdene

Haugstad sier det er flere årsaker til at Nederland er interessant å se til.

— Den forrige regjeringen begynte et arbeid med å sammenligne situasjonen i Norge med enkelte andre land det er naturlig å sammenligne oss med, og Nederland gjør det generelt veldig bra, sier Haugstad.

Kunnskapsministeren har tidligere trukket fram blant annet fagfellevurdering av utdanning som et område Nederland gjør det bra på, og det er også det første statssekretær Haugstad trekker fram når vi ber ham liste de tre viktigste tingene:

— Det første er systematisk tilnærming gjennom fagfelle-evaluering, for å forbedre studietilbudene. 

— I tillegg mener jeg vi kan lære av den tydelige personal- og karriérepraksisen de har. Ledelsen ved institusjonene forholder seg aktivt til at ansatte skal ha en kompetanseutvikling i løpet av karriéren, sier han.

Det siste området Haugstad trekker fram er at nederlenderne er gode på harde prioriteringer.

— Mitt inntrykk er at nederlandske institusjoner legger stor vekt på å vite hvor de er gode og hvor de er svake. Der de er svake gjør de en vurdering på hvorvidt de skal styrke eller avvikle det som ikke fungerer, mener Haugstad, som var på studietur og besøkte nederlandske institusjonen for et par år siden.

Les også: Vil fagfellevurdere utdanning

— Få tar kvalitet på alvor

— Nederlenderne tar kvalitet i utdanning på ramme alvor, på samme måte som de tar kvalitet i forskningen på alvor, ifølge Haugstad.

— Gjør vi ikke det i Norge?

— Overfladisk kan man si at nesten ingen land gjør det. Generelt er universiteter og høgskoler flinke til å analysere omverdenen, men de bruker lite ressurser på å vurdere seg selv. Mange underviser på samme måte som før, men uten å sjekke om resultatene holder mål. Det er noe nederlandske institusjoner har forsøkt å gjøre noe med, svarer Haugstad. 

Pragmatikere

Pedagogikkprofessor Maassen ved Universitetet i Oslo mener det er ett ord som i hovedsak beskriver både norsk og nederlandsk høyere utdanning. 

— Det er «pragmatisk». Det finnes ingen store ideologier, men man er mer fokusert på hva som virker og hva som ikke virker. Det er til forskjell fra for eksempel Storbritannia, hvor ideologi står mye sterkere. Det pragmatiske perspektivet er nok også noe av grunnen til at Norge ser til Nederland, mener Maassen.