Går for utdanning, klar ledelse og elitesatsing

Rektorkandidat og prodekan på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen og hans prorektorkandidat for utdanning og læringsmiljø, franskprofessor Gro Bjørnerud Mo, lanserte sitt kandidatur som potensielt nytt rektorat ved Universitetet i Oslo allerede i midten av november i fjor. Og i dag legger de fram valgprogrammet sitt, med overskriften «UiO i samspill».

De to som skal velges, Stølen og Mo, har også med seg to viserektorkandidater Åse Gornitzka (forskning og internasjonalisering) og Per Morten Sandset (forskning og innovasjon). Gornitzka er professor i statsvitenskap, mens Per Morten Sandset er direktør for forskning, innovasjon og utdanning ved Helse Sørøst, men har en professor II-stilling ved Det medisinske fakultet på UiO.

Les også: Klar for valgkamp

Tradisjon, fornyelse, samspill

Valgkampen er ennå ikke ordentlig i gang, og fristen for å stille som kandidater går ut 10.februar. Men for en uke siden fikk Stølen&Mo en motkandidat i jusprofessor Hans Petter Graver og hans team, som stiller med programmet «Tradisjon og fornyelse». Mens Gravers prorektorkandidat stiller til valg som prorektor for forskning og innovasjon, har Stølen med seg en prorektor for utdanning og læringsmiljø.

Les også: 

• Graver vil bli rektor
• Vil satse mer på gode undervisere på UiO

— Jeg synes det er veldig viktig og bra at vi er kommet i en situasjon der vi har mer enn én kandidat i rektorvalget, sier Svein Stølen. 

Khrono har lest begge programmene, og innholdsmessig, på papiret, er det ikke lett å finne forskjeller på de to teamene.

— Fortell, hva er det som er forskjellen på hva dere vil og det motkandidaten deres vil med Universitetet i Oslo? 

— Hovedforskjellen mellom oss og Gravers team er nok at vi har kraftigere fokus på studentene og utdanningen, sier prorektorkandidat Gro Bjørnerud Mo. 

— Det understreker vi jo ved at Gro er prorektorkandidat for utdanning og læringsmiljø, en slik prorektorstilling har Universitetet i Oslo aldri hatt tidligere, sier Stølen.

Ambisjoner for kvalitet

Også Stølen&Mo er opptatt av kvalitet i utdanningen, sier at de har høye ambisjoner for studiekvaliteten ved UiO.

De peker på at mange av de største endringene innen studiefeltet de siste tiårene har kommet utenfra universitetet, flere som klare pålegg fra departementet. De mener derfor at universitetet må ta et mye større ansvar og tydeligere grep for å sikre høy kvalitet på eget studietilbud.

I programmet sitt skriver de blant annet at: 

«Underdalsutvalget beskriver noen av vanskelighetene i dagens situasjon godt: ‘UiOs utdanningsfelt hemmes av for lite helhetlig og koordinert styring, utydelig toppledelse og svak vertikal samhandling’. Utvalget anbefaler tydeligere rollefordeling og involvering. Dette er et stort og krevende strategisk arbeid vi vil prioritere.

Det vil stille store krav til intern kommunikasjon og samhandling, til god involvering og klar ledelse. Men vi mener det er helt nødvendig å lykkes med en slik etterlengtet og tydelig intern satsing på kvalitet i studiene. Det gjelder på alle utdanningsnivå – fra bachelor- til ph.d.- utdanningen. Vi har derfor gjort studier til en hovedsatsning og stiller til valg med en egen prorektor med ansvar for satsingen».

Tydelige ledere

Og apropos «<utydelig toppledelse»: 

— Dere vil altså lede, og være tydelige toppledere ved universitetet? 

Det nikkes rundt kafebordet. 

— Vi vil lede, og vi er opptatt av ledelse. Vi ønsker å lede på en god og inkluderende måte, vi legger også samspill inn i ledelse, sier Stølen (bildet). 

Mo peker på at det indre samspillet ved Universitetet i Oslo må bli bedre.

— Det er langt fra toppen og ned til den enkelte forsker i dag, sier hun.

— Professor Jan Grund har sagt at å lede akademikere er som å jobbe på en kirkegård, det er ikke mye hjelp å få nedenfra? 

— Vi har hørt alle disse metaforene, men jeg tror at vi kommer til å få mye hjelp og kraft i utviklingen av UiO ved å få til det indre samspillet ved UiO, sier Stølen og mener at det er mye initiativ og kompetanse som ligger i organisasjonen i dag, som ikke kommer fram, og at dette ikke fungerer bra nok i dag. 

— Mange, kanskje faglige ansatte, mener at akademikere ikke trenger eller vil ha ledelse? 

— Jeg tror at folk ved UiO ønsker ledelse. Men ledelse handler overhodet ikke om å styre diktatorisk, men om å gi retning, involvere, lytte og  handle, sier Stølen.

Kommentator Eva Grinde i Dagens Næringsliv skrev denne uka en kommentar om Team Stølens motkandidat, Hans Petter Graver, og beskrev han som en «ledelse-skeptiker». Men likevel, sjekker man programmene til de to teamene så nevner Graverteamet ordet ledelse 13 ganger, og Stølen fem. 

Splittet om ledermodell

— Og når det gjelder ledermodell, ansatt eller valgt ledelse ved universitetet, er dere splittet i teamet? 

Man veksler blikk rundt bordet. Og det viser seg etter en runde med direkte spørsmål at rektorkandidat Stølen er for valgt ledelse, Åse Gornitzka satt i Underdalsutvalget og var blant dem som var tilhenger av en såkalt hybridmodell, mens Mo tidligere har argumentert for ansatt ledelse. 

— Det er sterke argumenter både for tilsatt og valgt ledelse, sier Stølen, og legger til:

— Det viktigste er at man har legitimitet i organisasjonen, jeg tror at man enklere får det ved valgt ledelse, men man må definitivt gå inn og tenke gjennom hvordan man velger og hvordan valg gjennomføres, sier han, og bekrefter at rektorteamet har endt opp med ulike oppfatninger på dette.  

— Det har vært en langvarig debatt om universitetsdemokratiet, og det har vært uenighet om ledelsesmodell. Men nå har spørsmålet om ledelsesmodell landet og universitetsstyret har gjort vedtak om at de fortsatt vil ha valgt ledelse, så da forholder vi oss til det, sier Mo. Team Stølen vil ikke utfordre eller jobbe for å endre dagens ledermodell. 

— Det kommer også helt sikkert til å være flere ting vi er uenige om, og det håndterer vi, sier Stølen. 

Automatisk begrunnelse

— Hvordan vil studentene merke at de får nytt rektorat, blir det automatisk begrunnelse på alle karakterer for eksempel? 

— Det er i utgangspunktet ingen automatikk i at det skal bli automatisk begrunnelse til studentene på alle fag. Vi må vurdere dette nøye, evaluere forsøksprosjektene og vurdere hvor det kan være formålstjenlig å innføre dette, eventuelt. Det er ikke slik at one size fits all her, sier Stølen, og viser blant annet til at på hans eget fakultet og emner han selv har undervist i hvor svarene regnes ut og karakteren settes på bakgrunn av poengscore.

— Her vinner vi lite på en begrunnelse, sier han.

— Men jeg er veldig enig i at studentene skal få tilbakemeldinger, ofte gir vi dem tilbakemeldinger også, for eksempel gjennom obligatoriske øvelser, sier han og mener at man også må se på kostnadene med en slik ordning med automatisk begrunnelse. 

Bedre oppfølging

— Vi skal også styrke den strategiske utdanningsledelsen. I dag er det slik at vi ikke klarer å gi alle studentene et godt nok læringsmiljø, og vi må ta ansvar for dette på tvers av alle utdanningene, sier Mo og legger til:

— Det er veldig viktig at studentene får mer og bedre oppfølging underveis i studiene, i dag er det mange som ikke får noen tilbakemeldinger overhode, og sånn skal det ikke være, sier Mo, og hun er klar på at det må stilles tydelige krav om hva man forventer av studentene også. 

— Det er også veldig viktig at vi definerer hva utdanningskvalitet betyr på et så forskningsintensivt universitet som UiO, legger Grozinzka til. 

Utdanningsmanifest

— Og nå er store deler av innholdet i kvalitetsmeldingen kjent, og blir dere valgt må dere lage et meritteringssystem for undervisning og helst innføre fagfellevurdering av utdanningene. Hva tenker dere om det? 

— Vi synes det er bra at det kommer en kvalitetsmelding, og den skal vi lese veldig nøye. Dessuten holder vi på med et utdanningspolitisk manifest som vil komme etterhvert, så der skal vi si mer om dette, sier prorektorkandidat Mo. 

Rektorkandidat Stølen mener også at han har med seg mye god erfaring fra MatNat-fakultetet og den omleggingen man nettopp har gjort der når det gjelder kvalitet og forventninger til studentene. 

— I Interact-prosessen som vi nettopp har gjennomført der bruker vi for eksempel mye ressurs på seminarer med alle nye studenter, og dette er seriøse seminarer uten alkohol, understreker han, og fortsetter:

— Vi snakker om og jobber med hvordan skape gode læringsmiljøer og hvordan gjøre nye studenter trygge. Et slik samspill med studentene viser seg i etterkant å være verdt investeringen og vi får mye igjen for det, sier Stølen. 

Elitesatsing

Mo legger også til at det er stor forskjell mellom de enkelte studiene: 

—Vi må lære av de aller beste, vil må involvere studentene i forskning og vi må stille krav til dem. De må være kjent med hva vi forventer av studentene ved UiO og det skal være høye forventninger, sier Mo. 

— Jeg kunne også tenke meg at vi utvikler eliteordninger, spesiallinjer hvor det stilles høye krav til innsats og kvalitet hos alle som deltar. Man merker fort hvem de er, og de fortjener krevende og gode studieløp, sier Svein Stølen, og legger til:

— Ikke minst tenker  jeg dette vil sørge for at vi rekrutterer og utvikler de kommende generasjoners toppforskere og undervisere. Vi må være djerve for å utvikle oss som et ledende europeisk forskningsuniversitet.

Honnørordene

Et kjapt søk i programmet til Stølen&Mo viser at det er noen av de tradisjonelle honnørordene som mangler: «Mangfold»? «Likestilling»? «Ytringsfrihet?»

Overraskede blikk rundt bordet. 

— Det må vi se nærmere på og gjøre noe med, sier Stølen. 

Og det er fortsatt tid til å finpusse profil og program. Siste frist til å melde sitt kandidatur til rektorvalget ved Universitetet i Oslo er 10.februar. 14.februar er første valgkamparrangement under tittelen Hvem skal styre UiO? Selve valget foregår fra  3.–20. april 2017, inkludert den stille uke, påske.

(Etter at Khronos sak var publisert fikk vi tilsendt det som Stølen kaller den endelige versjonen av plattformen. Der fant vi både ordene “likestilling” og “ytringer”. Oppdatert 19.01.17 kl.21.14).