Ap vil ha inn ex.phil for alle og merittering for undervisning

Arbeiderpartiet «forventer like stor innsats for å fremme kvalitet innen utdanning som innen forskning», heter det i et arbeidsdokument fra utvalget for høyere utdanning og forskning.

Partiet legger fram forslag til strategi for høyere utdanning og forskning og som innspill til Aps programkomité, på en pressekonferanse senere i dag, fredag 4. november. 

Se også

• Her er programmet
• Ap sendte direkte på facebook

Senior- og studentkompetanse

Utvalget har vært ledet av Marianne Aasen og ble oppnevnt i februar i år. De har hatt med seg flere framtredene medlemmer, blant andre Kyrre Lekve, som nå jobber i Simula og tidligere var assisterende direktør i forskningsinstituttet NIFU og også tidligere statssekretær for SV-statsråder. Kari Kjenndalen har vært med. Hun har både jobbet i Kunnskapsdepartementet, i sin tid som rådgiver for statsminister Gro Harlem Brundtland, vært generalsekretær i Forskerforbundet, styreleder ved HiST, og har hatt flere sentrale posisjoner ved Høgskolen i Oslo og Akershus de siste årene, før hun ble pensjonist sist sommer.

Even Aas, tidligere LO og nå direktør i våpengiganten Kongsberg Gruppen, har vært med i utvalget, og det samme er blant annet kommunikasjonssjef ved Nord universitet, Lotte Grepp Knutsen og prorektor ved NTNU, Kari Melby.

Som studentrepresentant finner vi Rasmus Haugen Sandvik, eks-leder Studentlaget i Bergen Ap. Tidligere leder i Norsk studentorganisasjon, Anders Kvernmo Langset, har vært utvalgets sekretær. 

Kvalitet og universitet

Khrono har, før offentliggjøringen, fått smugkikke på den delen i dokumentet som handler om utdanningskvalitet og avsnitt om universitetssatsing. 

Utvalget mener det er en hovedutfordring for universitets- og høgskolesektoren å heve kvaliteten på undervisningen:

«Det må settes inn et krafttak for å nå ambisjonene fra kvalitetsreformen om økt læringsutbytte , bedre tilpasning til arbeidslivet og lavere frafall», heter det i dokumentet.

Utvalget framhever også studiets organisering, studentoppfølging og de vitenskapelige ansattes faglige og pedagogiske kompetanse som sentrale deler av utdanningskvalitet. 

Fra elite til masse

Utvalget peker på at man har gått fra eliteutdanning til masseutdanning. «Veksten i antall studenter i Norge har vært formidabel, og en stadig økende del av ungdomskullene tar i dag høyere utdanning. Utvalget konstaterer at det fremdeles er sosiale skjevheter i rekrutteringen til høyere utdanning, og mener derfor at en av de viktigste oppgavene fortsatt er å jobbe for å sikre lik rett til utdanning», skriver utvalget.

De mener også at utdanningsinstitusjonene i økende grad må tilby mer skreddersydde tilbud i tråd med behovene i arbeidslivet, og jobbe målrettet med å opprettholde høy kvalitet innen hele samfunnsoppdraget, heter det. 

Arbeiderparti-utvalget gir også sin støtte til den blåblå regjeringens gjennomføring av strukturreformen. 

De «legger til grunn at flere av dagens nåværende og planlagte høgskoler vil kunne oppnå akkreditering som universitet om få år. Utvalget mener en mangfoldig UH-sektor best oppnås gjennom institusjoner med høy grad av autonomi. Større UH-institusjoner bør medføre økt institusjonell autonomi og mer solide og uavhengige fagmiljøer».

Sidestilt utdanning og forskning

— Vi sier at utdanning er like viktig som forskning, og vi ønsker oss et nasjonalt meritterende system for undervisning, sier Marianne Aasen til Khrono. 

— Et slik type system som de nå prøver ut ved NTNU og UiT Norges arktiske universitet? 

— Vi tar ikke stilling til hva slags system, men mener at undervisningskompetanse skal være tellende ved opprykk, for eksempel, sier hun. 

— Og hvordan skal man måle god undervisning? 

— Det legger ikke vi oss oppi, vi tar for gitt at det finnes såpass mye klokskap i sektoren at de kan finne gode løsninger for dette. Vi mener altså at god undervisningskompetanse skal belønnes, sier hun. 

— Med høyere lønn? 

— Høyere lønn og bonus satt i system, kan være en ting, men vi vet jo at man også er opptatt av andre ting enn penger i denne sektoren. Andre eksempler kan være flere assistenter, avlastning på administrativ side og en styrket stab. Detaljene blir opptil sektoren selv, sier Aasen.

Stoppe frafallet

Aasen som nå sitter sin siste periode på Stortinget, mener at det å stoppe frafallet fra høyere utdanning er noe av det aller viktigste man kan gjøre. 

— Frafallet er tall som de egentlig burde skjemmes over. Nå har en stor delegasjon med statsråden og statssekretæren nettopp vært i USA. Et utmerket sted å bli inspirert og lære også på dette,  sier hun. 

— Men i USA er det relativt høye skolepenger? 

— Jeg mener ikke at vi skal innføre studieavgifter som i USA, men for å hindre frafall handler det også om hvordan man møter studentene, hvilken relasjon man får til dem og måten studentene blir møtt på; for eksempel ved å stille høye krav, og utvikle trygge undervisningssituasjoner, sier Aasen.

Hun, og utvalget mener også at det er viktig at studentene møter de beste forskerne og professorene allerede fra dag én. 

Forberedende-nivå

— Og så vil dere innføre en form for obligatorisk ex.phil i alle utdanninger? 

— Vi ønsker et forberedende-nivå på alle fag, ja. Studentene trenger å lære seg hva vitenskapskritikk er, og lære seg forskjellen på hva som er påstander eller selektiv informasjon, sier hun og mener at stadig flere forskningsskandaler viser at kritisk vurdering av forskning er en viktig kompetanse. 

— Og det gjelder i alle fag, også på lærerutdanningen, hos sykepleiere og fysioterapeuter, legger hun til. 

— Mange sykepleiestudenter synes allerede at det er for mye teori og etikk og for lite praksis, og klager på at de f.eks ikke lærer å sette sprøyter gjennom tre år? 

— Det er viktig at profesjonsutdanningene er tett på profesjonene. Man må lære å sette sprøyter også, og man må ha god praksis. Sanitetspersonell i forsvaret må raskt beherske praktiske oppgaver som å sette sprøyter. Da kan man gjøre det i universitets- og høgskolesektoren også, sier Aasen. 

Enige om struktur

Når det gjelder strukturen i høyere utdanning stiller Arbeiderpartiet seg bak de strukturendringene som er gjort. 

— Snart er alle universiteter, og slik utviklingen har vært de siste femten årene er det naturlig og forventet. 

— Men det kommer stadig nye krav for å bli godkjent som universitet, nå sist at man skal ha «høy internasjonal kvalitet»? 

— Det var nytt for meg. Utvalget legger oss ikke opp i hvilke kriterier som skal til for å bli godkjent som universitet. Arbeiderpartiet har vært fornøyd med de kravene som ble stilt i 2013, og har ikke hatt noe ønske om å stramme inn dette, sier Aasen og mener at når de fleste større høgskoler og fusjonerte høgskoler som Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i Sørøst-Norge, Høgskulen på Vestlandet og Høgskolen i Innlandet om forholdsvis kort tid blir godkjent som universiteter, er det greit. 

— Hva man kaller seg burde ikke være så viktig, sier hun.

Enstemmig utvalg 

Marianne Aasen sier at utvalget er enstemmige i rapporten og ingen mindretallsmerknader. 

— Hva har dere vært mest uenige om? 

— Hvis du ser på sammensetningen av utvalget så er det kanskje ingen overraskelse at finansieringsmodellen var noe som ble mye diskutert, men her er vi enige om at transparens er det som bør gjelde når det gjelder basisfinansiering, sier hun. 

— Og den sittende statsråden, er det noen her han ikke vil være enig i, tror du? 

— Jeg vet ikke hva Torbjørn Røe Isaksen vil komme med når det gjelder kvalitet, han har ikke skrevet noe om det i langtidsplanen sin. For oss har det vært om å gjøre å komme på gode tiltak som kan virke, og vi er svært tydelige på at undervisning og forskning skal være like viktig i høyere utdanning, avslutter Aasen.