Flere menn på det studentene sier er en altfor slapp utdanning

Det blir tatt opp stadig flere studenter i barnehagelærerutdanningen i Norge, og en økende andel av disse er menn. Ferske tall fra database for statistikk om høgre utdanning Khrono har hentet fram viser at det høsten 2016 er 20,4 prosent av studentene menn, eller 1.392 av de totalt 6.828 studentene på utdanningen for barnehagelærere.

Det er Universitetet i Agder som er har flest menn med 23,5 prosent, Høgskolen i Oslo og Akershus har nest flest med 22,8 prosent, mens Dronning Mauds Minne i Trondheim er en god nummer tre, med 22,2 prosent mannlige studenter.

Les også: Rekordmange menn vil bli barnehagelærere

Følgegruppe på utdanningen

Tall om opptak og kjønn kommer også fram i den tredje rapporten fra følgegruppen på den nye utdanningen av barnehagelærere. 

For å vurdere utviklingen i den nye barnehagelærerutdanningen og gi veiledning til institusjonene, har departementet opprettet en følgegruppe. Gruppens mandat gjelder for fire år, fram til sommeren 2017.

Følgegruppa for barnehagelærerutdanning skal vurdere utviklingen i den nye barnehagelærerutdanningen og gi veiledning til institusjonene.

(Det første kullet av barnehagelærere startet høsten 2013, og ble på HiOA ønsket velkommen av Kristin Halvorsen)

Fra 2013 skulle man ikke lenger utdanne førskolelærere, men barnehagelærere. Det første kullet fra den nye barnehagelærerutdanningen var ferdig utdannet i 2016.

Den tredje rapporten fra gruppa ble overlevert til departementet 19. oktober 2016, og har fått tittelen: «Rapport 3: Barnehagelærarutdanninga: tilbakevendande utfordringar og uprøvde mulegheiter.»

Frustrete studenter

Det var Dagsavisen og Rogalands Avis som først skrev om noen av konklusjonene fra oktoberrapporten til følgegruppa denne uka.

Avisen trekker fram at studentene mener at utdanningen er for slapp og lite krevende.

— Vi har i flere år fått tilbakemelding fra frustrerte studenter som mener kvaliteten på utdanningen for barnehagelærerne ikke holder mål, sier lederen av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Silje Marie Bentzen til Dagsavisen.

Sist ute var hun som ble kåret til Årets student ved HiOA 2016,  Iselin Dagsdotter Sæterdal i Khrono for noe uker siden, da Kunnskapsdepartementet ønsket å få lærerstudenter til å bruke mer tid på studiene.  Sæterdal sa hun skulle ønske at det ble satt inn tilsvarende tiltak fra departementet på barnehagelærerutdanningen. 

— Kravene til en ferdig utdannet barnehagelærer samsvarer ikke med den undervisninga vi får på høgskolen. Vi har altfor lite undervisning, sa hun og ønsket strengere krav og høyere ambisjoner på den utdanningen også. Sæterdal har også tidligere skrevet innlegg der hun viser til at en student på barnehagelærerutdanningen er verdt 15.000 kroner mindre enn en ordinær lærerstudent. 

Les også: Hvor viktige er barnehagelærerne?

Studentenes interesseorganisasjon, Pedagogstudentene, har også lenge etterlyst bedre finansiering. 

— Nå er det på tide at finansieringen av studiet heves fra laveste kategori E til D, slik at utdanningen kommer på nivå med de andre lærerutdanningene, sier Bentzen.

Både til Dagsavisen og i Dagsnytt 18 mandag kveld var Bentzen opptatt av at når regjeringen og departementet ønsker å heve kvaliteten og innholdet i barnehagen, da må de også være villig til å øke innsatsen og satse på utdanningen av barnehagelæreren.

(Foto: Tove Lie) 

Frank Aleksander Bræin (bildet over) sitter i studentrådet for barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus støtter Bentzen i hennes uttalelser. Til Dagsavisen sier han blant annet:

— Utdanningsinstitusjonene sitter på utrolig mye forskningskompetanse blant sine ansatte. Problemet er at studentene ikke får nyte godt av dette, fordi det koster for mye å gi oss denne undervisningen, sier han.

Lite krevende, men store forskjeller

Følgegruppa har viet et eget kapittel til studentenes erfaringer, men trekker også fram at det kommer en egen rapport, bare om studentene ved årsskiftet.

I rapporten skriver følgegruppa blant annet at hovedinntrykket de har er at flesteparten av studentene opplever utdanningen som lite krevende.

De forteller også at de får veldig forskjellig rapporter om hvor mye innsats studentene legger i studiet, og at de får mange rapporter om at det skal svært lite til for å komme seg gjennom og bestå utdanningen.

De trekker fram formuleringer som:

 «Studiet er krevjande nok, men krava er for slappe! På eit par av dei munnlege framlegga vi har hatt er det nok å produsere ei smart setning, så står du.»

Et annet sted blir det sagt:

«Du kjem deg gjennom. Nokre studentar sender arbeidskravet når dei sjølve har lyst og kjem gjennom med det. Men er du interessert, så gjer du sjølvsagt det som vert kravd av deg. Men om ikkje, så kjem du gjennom dette.»

Se også: Hele rapporten fra følgegruppa her

Kommer stadig tilbake til finansiering

Det er ikke bare Pedagogstudentenes leder, Silje Marie Bentzen som er opptatt av finansiering og de utfordringene den skaper for den nye utdanningen for barnehagelærerne.

Instituttleder, Mette Tollefsrud, ved HiOA har sagt i et tidligere intervju med Khrono at problemet blant annet er at økte utgifter til FoU (forskning og utvikling) betyr at det blir mindre ressurser til undervisning og praksisopplæring i barnehageutdanningen, samt at utdanningen er underfinansiert.

— Den lovede kategorihevingen fra Kunnskapsdepartementet kom ikke slik vi hadde forventet med ny rammeplan, slik det blant annet skjedde på grunnskolelærerutdanningen da den fikk nytt planverk. Vi hadde store forhåpninger om å bli løftet opp en kategori, og jeg håper fortsatt at departementet vil se på dette på nytt. Det bør være sidestilling mellom barnehagelærer- og lærerutdanningene. De yngste barna bør bli sidestilt med de eldre, sa hun til Khrono den gangen.

Alle forventet et løft som ikke kom

«Alle» hadde forventet at denne utdanningen som lærerutdanningen skulle løftes et hakk når utdanningen ble så kraftig lagt om.

Men det skjedde ikke, og institusjonene peker tilbake på denne utfordringen når de skal forklare mange av de utfordringene man ser i dagens utdanning.

Mange studenter forteller om undervisningsituasjoner med store forelesninger og manglende oppfølging og svært liten forskningsnærhet for studentene.

Og institusjonene forklarer dette med pengemangel.

Ved Institutt for barnehagelærerutdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har det økonomiske underskuddet vokst de siste årene og ved utgangen av 2015 var det på rundt 20 millioner kroner. I en sak i Khrono har fakultetsledelsen beklaget situasjonen, studentene er både skuffet og forbannet mens forskere ved samme institutt mener at barnehagelærerutdanningen er for enkel og overflatisk. 

Les også: Millionunderskudd rammer barnehagelærer-utdanning

Fikk ikke bedre finansiering

Dekan på Høgskolen i Oslo og Akershus, Knut Patrick Hanevik (bildet under) var på Dagsnytt 18 og snakket om situasjonen mandag kveld. 

(Foto fra NRK, Dagsnytt 18, i går, mandag).

Hanevik gjentok flere ganger under NRKs sending at han hadde registrert i følgerapporten at barnehagelærerstudentene ønsker tøffere krav fra utdanningen og forventninger om større innsats i studiene. 

— Jeg er enig i at vi skal skjerpe kravene til studentene. Men vi trenger også mer penger. Vi må ha midler både til forskning og undervisning. Vi har penger, men ikke nok penger, sa Hanevik. 

Økonomiske utfordringer ved å utdanne barnehagelærere er ikke HiOA de eneste som sliter med.

Dronning Mauds Minne (en privat utdanner av barnehagelærere, red. anm.) beskrev situasjonen slik for et år siden:

«Den nye barnehagelærerutdanningen er en radikal og krevende lærerutdanningsreform. Det er store utfordringer knyttet til den nye strukturen. Til tross for begrenset økonomisk handlingsrom opplever høgskolen likevel å ha skapt en utdanning av høy kvalitet som stadig er under utvikling og konsolidering.»

Haugstad skal se på finansieringen

Til Dagsavisen mandag sier statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet dette når det gjelder underfinansiering av utdanningen: 

– Det er ikke en problemstilling vi uten videre kan avvise, og jeg utelukker ikke at dette er noe vi må se på og gjøre noe med på sikt.

Samtidig mener han at det er de 15 barnehagelærerutdanningene i landet som selv må ta grep for å øke læringstrykket. 

— Dette hand­­ler om at studiet ikke er tilstrekkelig arbeidskrevende og inspirerende. Det er ingen holdepunkter for å tro at studenter som skal bli barnehagelærere er mindre engasjert i sitt studium enn andre studenter, sier han til avisen.

Mer profesjonsretta

I sitt sammendrag skriver følgegruppa at de har en klar oppfatning av av at utdanningen av barnehagelærere etter reformen har blitt mer profesjonsretta.

Men de sier samtidig at det er vanskelig å si om det skyldes omleggingen av utdanningen eller om det kommer fra en økt vektlegging av profesjonsretting i alle profesjonsutdanningene.

Følgegruppa konkluderer med at alle utdanningene arbeider med å styrke forskningsaktiviteten sin inn mot barnehagelærerutdanningen. De skriver at inntrykket, med noen unntak, er likevel at de nye kunnskapsområdene ikke i særlig grad har skapt nye forskingsprosjekter.

Følgegruppa skriver at de også har registrert at praksislærerne er fornøyd med den nye barnehagelærerutdanningen.

Mulig omlegging

De trekker fram at mye tyder på at samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet er tettere enn før, men langt fra slik forskriften legger opp til at det skal være. det trekkes også fram at det også her er store variasjoner mellom institusjonene.

Statssekretær Haugstad merker seg at følgegruppen i sin rapport peker på at strukturen i studiet, slik den er lagt fra departementets side, spiser mye av de ansattes tid på barnehagelærerutdanningen.

– Det er mulig vi må gjøre noen tilpasninger for å få integrert de ulike kunnskapsområdene i studiet på en bedre måte og samtidig gjøre det enklere å samarbeide, sier Bjørn Haugstad.