Røe Isaksen sier nei til rask evaluering av matteeksamen

— Jeg har ikke sett eller hørt noe som viser tegn på at vi trenger en ny runde med eksamener. Det er heller ingenting som tyder på at eksamen bør underkjennes, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (bildet) til Khrono.

Vi snakket med han i Oslo i går, før han de neste dagene vil befinne seg på Arendalsuka der han blant annet skal delta i debatt om den framtidige lærerrollen i dag. 

(Foto: Nicklas Knudsen)

Lærerutdannere vil ha hurtigevaluering

Både prodekan Finn Aarsæther og studieleder Vibeke Bjarnø, ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), etterlyser tempo i myndighetenes evaluering av sommerens matteeksamen for potensielle lærerstudenter.

Det er fortsatt ikke for sent å innrullere studenter ved landets lærerutdanninger, mener de to. Og hvis det har skjedd formelle feil med gjennomføring av eksamen, eller man finner at eksamensoppgavene har hatt et for høyt nivå, bør dette få konsekvenser for de som ikke klarte kravet, mener de.  

367 av de som tok eksamen i sommer, eller vel 75 prosent, klarte ikke å forbedre mattekarakteren sin fra 3 til 4 og kommer dermed ikke inn på lærerutdanningen.

Ifølge NTB har Utdanningsforbundet samlet  inn tall fra Samordna Opptak som viser at det nå er 554 tomme plasser ved landets lærerutdanninger. 

Isaksen avviser rask behandling

Men statsråd Torbjørn Røe Isaksen avviser forslaget om rask evaluering fra lærerutdannerne. 

— Vi trenger vel ingen kommisjon for å evaluere forkurs i matematikk og eksamen. Eksamensoppgavene var laget av de samme fagmiljøene og eksperter som lager eksamener på videregående skoler, og de er laget basert på bestillingen om at ståkarakterene var 4. Altså at studentene skal vise en kompetanse som tilsvarer en 4, sier Isaksen og legger til at alle eksamener bestandig blir gått gjennom og evaluert hver gang, og gitt en faglig diskusjon. 

— Men dersom selve gjennomføringen av eksamen ikke har foregått slik den skulle, så bør man kanskje ha en hurtigere evaluering av nettopp den? 

— Jeg så at Nord universitet beklaget overfor studentene, både måten forkurset og eksamen var gjennomført på. Det må vi ta lærdom av til neste år. 

Les også: Nord universitet beklager dårlig sommerkurs og matteeksamen

— Hvis eksamen ikke er gjennomført på korrekt vis, og det er begått formelle feil, så bør den vel underkjennes - og da haster det? 

— Jeg har ikke sett eller hørt noe som viser tegn på at vi trenger en ny runde med eksamener. Det er heller ingenting som tyder på at eksamen bør underkjennes, sier statsråden. 

Viktig å få klarhet rakt

— Det er fint at Utdanningsdirektoratet og regjeringen ønsker å gjennomføre en bred evaluering av årets forkurs i matematikk. Dette vil være viktig for eventuelle forkurs framover, men det vil ikke hjelpe dem som nå har tatt forkurset uten å bestå firerkravet og som retter kritikk både mot oppgavenes omfang og vanskelighetsgrad, samt mot forhold knyttet til selve gjennomføringen av eksamen, sier Aarsæther til Khrono.

— Derfor er det aller viktigst nå å få klarhet i om det bør gjøres noe som også får konsekvenser for de studentene som tok eksamen i sommer, legger han til.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Studieleder ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Vibeke Bjarnø (bildet),  har også gjentatte ganger bedt om en kommisjon, eller et hurtigarbeidende utvalg, som bør evaluere forkurs og eksamen, nettopp for å sikre studentenes rettssikkerhet og at ingen blir urettferdig behandlet.

Hun har sammen med to lektorer i matematikk gått gjennom årets matteeksamen ved forkurset og mener at den både var vanskeligere og mer omfattende enn ordinære eksamener ved videregående skole. 

Les også: Lagt opp til høy stryk på eksamen?

— I tillegg bør det også komme en vurdering av den eksamenstekniske gjennomføringen ved ulike studiesteder. Resultatet fra et slikt arbeid må få konsekvenser for klagesensuren, dersom konklusjonen er at oppgavene ikke er på tilsvarende nivå for videregående skole. En må da vurdere om poenggrensa for å oppnå en 4-er bør settes lavere enn ved 35 poeng for de studentene som nå var oppe til eksamen. Rapportene om uheldige omstendigheter ved gjennomføring av eksamen rundt om i landet er også forhold som bør få innvirkning, mener prodekan for lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Finn Aarsæther.

Direktoratet må evaluere

Siden Utdanningsdirektoratet har stått for oppgavene bør direktoratet også utrede saken, for eksempel ved å engasjere en uavhengig sammensatt matematikkfaglig kommisjon som raskt kan vurdere om forkurseksamen tåler sammenligning med en ordinær eksamen for matematikk P1 og P2 i videregående skole, hva angår arbeidsmengde på tilmålt tid og vanskelighetsgrad på oppgavene.

Dernest bør det også komme en vurdering av den eksamenstekniske gjennomføringen ved ulike studiesteder, mener Bjarnø og Aarsæther ved HiOA.

Også Arbeiderpartiets representant i utdannignskomiteen på Stortinget har nå sendt formelt spørsmål til kunnskapsministeren og vil ha svar på «hvilken måte forsikret statsråden som at gjennomføringen av kortkurs og eksamen i matematikk for lærerstudenter foregikk på en rettferdig og forsvarlig måte»? Både SV og Senterpartiet har tidligere sagt at de mener årets forkursstudenter bør få en ny sjanse. 

Isaksen firer ikke på 4-krav

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen står også klippfast på at firerkravet i matematikk for potensielle lærerstudenter fortsatt skal gjelde. 

— Karakterkravet gjelder og forkurs med forbedring av mattekarakteren fra 3-4 er en mulighet til å komme innpå studiene.

— Stadig flere spør seg om det er nok med fire ukers forkurs for å forbedre karakteren fra 3-4?

— Nå var det jo slik at det faktisk var noen som klarte å forbedre seg fra 3 til 4 også. Men kurset og opplegget rundt må selvfølgelig være så godt som mulig, sier statsråden, som ifølge Dagsrevyen var overrasket over den store andelen som ikke besto eksamen. 

— Over 75 prosent stryk, er ikke det katastrofalt dårlig, egentlig? 

— Det var mye mer enn jeg hadde trodd på forhånd, sier han. 

Utdanningsforbundet reagerer

Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, kaller situasjonen med 554 ledeige studieplasser for lærere og 367  potensielle lærerstudenter med 3 i matematikk ikke får komme inn, for uforståelig.

— Her har vi studenter som tilfredsstiller snittkravet på 3, og mange vel så det, og som har lyst til å begynne på lærerstudiet, men som ikke slipper inn, samtidig som vi har tomme plasser, lærermangel og en økende bruk av ukvalifiserte lærere i norsk skole, sier Handal til NTB.

Også Utdannignsforbundets organisasjon, Pedgogstudentene, har vært skeptiske til 4-kravet i matt.  

— Vi har hele tiden vært negative til firerkrav i matte, og mener at det kun er symbolpolitikk fra regjeringen sin side, sier leder Silje Marie Bentzen..

— Hva tenker du om sommerens forkurs i matte for potensielle lærerstudenter? 

— Det er varierer veldig hvordan kurset er gjennomført, det hele er rett og slett veldig uoversiktlig, så jeg mener at det også har vært et feil skritt å ta, sier hun. 

Pedagogstudentene jobber mot 4-krav

— Men hva bør man gjøre? Bør alle få ta eksamen på nytt eller bør eksamen underkjennes og alle slippe inn i år? 

— Dette er et veldig vanskelig spørsmål. Jeg ser at både SV og Senterpartiet vil at studentene som ikke klarte eksamen bør få en sjanse til. Men det kan også bli problematisk. Mange falt fra underveis, av ulike grunner, men kan hende fordi de syntes det var for vanskelig. Mange har nå gjort andre valg, og lærerutdannignene starter jo opp allerede denne uka, sier hun. 

— Jeg håper at folk som har lyst til å bli lærer ikke gir opp, men at de søker igjen neste år. Så skal vi jobbe hardt det neste året for at de ikke skal møte noe firekrav da, sier Bentzen. 

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen skal delta i debatt på Arendalsuka i dag i regi av Utdanningsforbundet, der man blant annet skal diskutere framtidens lærerrolle.