All dokumentasjon bør vurderes

Ole Didrik Lærum, professor i patologi og tidligere rektor ved Universitetet i Bergen, og Geir Jacobsen, professor i samfunnsmedisin ved NTNU, ble brukt som sakkyndige da en UiO-forsker i 2008 anklagde en medisinprofessor for tyveri av forskningsresultater.

Anbefalingene er ikke blitt fulgt

Da Uniforum tok kontakt, kom det fram at ingen av dem er blitt informert om den videre utvikling i saken.

«Etter å ha lest materialet fra deg, er det tydelig at de generelle anbefalingene jeg ga om hvordan saken kunne løses, ikke er blitt fulgt, og at den dype personkonflikten pågår fortsatt», skriver Ole Didrik Lærum (bildet under) i en mail til Uniforum.

(Foto: Ida Bergstrøm/På Høyden)

«Da jeg selv tilhører et vitenskapelig nabofelt, har det ikke vært mulig for meg å gå dypt inn i de faglige aspektene» kommenterte Lærum i 2008. Han karakteriserte saken som en personkonflikt, men påpekte at beskyldningene mot professoren hvis de medførte riktighet, kunne oppfattes som et brudd på god, vitenskapelig praksis og på Vancouverreglene om forfatterskap.

Lærum rådet i sin uttalelse i 2009 EMBIO til å legge press på partene for å få til en minnelig løsning. I uttalelsen påpekte han at en videreføring av saken fra EMBIOS side ville forutsette en detaljert gjennomgang, ikke bare av samtlige dokumenter i saken, men også signerte laboratorieprotokoller og vitneopptak og at dette ville kreve både generell juridisk og spesifikk vitenskapelig kompetanse innenfor forskningsfeltet.

Til Uniforum bekrefter han at han er av samme oppfatning, selv om det er forskeren og ikke hennes tidligere arbeidsgiver som har ført saken videre.

Vurderte kun tilsendt informasjon

Heller ikke professor Geir Jacobsen (bildet under) fant i 2009 grunnlag for å snakke om vitenskapelig uredelighet.

«På den ene siden kan det ikke herske tvil om at hun har medvirket til prosjektet på en slik måte at hun fyller kravet til medforfatterskap iht. Vancouver-reglene. Men dessverre for henne gjør hun sin godkjenning av den foreliggende manusversjonen betinget av at hun innrømmes status som sisteforfatter. Slik sett har hun de facto satt seg selv “sjakk matt”» skrev Jacobsen blant annet om forskeren i sin uttalelse.

Professor Geir Jacobsen presiserte i sin uttalelse at denne var basert på den innmeldte klagen og professorens dokumentasjon.

– Er det vanlig å avgi en ekspertuttalelse kun på basis av den ene partens dokumentasjon?

– Min oppdragsgiver var daværende EMBIO-leder Odd Stokke Gabrielsen. Når jeg får denne type henvendelser, tar jeg det for gitt at all relevant dokumentasjon er lagt ved. Hvorvidt det er dokumentasjon jeg burde ha blitt tilsendt i 2008, kan jeg ikke uttale meg om, svarer Jacobsen på dette spørsmålet.

Asymmetrisk maktforhold

Geir Jacobsen fant i 2009 likevel grunn til å påpeke en rekke uheldige sider ved saken, som at god vitenskapelig praksis tilsier at klageren skulle vært informert om at manuskriptet var innsendt og at hennes medvirkning i prosjektet var omtalt i et “acknowledgement”.

Jacobsen kommenterte også maktrelasjonene. «Det kan være grunn til å peke på at det foreligger en åpenbar asymmetri i maktforholdet, dvs. at en lett kan få oppfatningen av at det har vært en situasjon med “den ene mot de mange”, eventuelt den etablerte mot den ennå ikke (fullt) etablerte».

Jacobsen syntes også det var vanskelig å se at de andre medforfattere hadde uttalt seg selvstendig og uavhengig. «E-post som sendes på sirkulasjon, og der de andre blir bedt om i slutte seg til lederens oppfatning og fremstilling, kan vel neppe betegnes på en slik måte. Det foreligger også her en klar asymmetri til fordel for den innklagete», skriver han i sin uttalelse.

Forhåndsprosedyre

Geir Jacobsen kritiserte også medisinprofessorens framgangsmåte. Han finner det underlig at han i en epost til sin overordnete, professor Odd Stokke Gabrielsen (sendt før artikkelen ble publisert, red.anm.) først resonnerer over om han bør varsle UiO sentralt og deretter beslutter seg for å gjøre det i en og samme seanse.

«Som et minimum burde en forvente at påklagde fikk aksept fra sin foresatte før han tok slik kontakt, men det foreligger ingen dokumentasjon på at han har gjort det. Som et ledd i henvendelsen har e-postkorrespondansen mellom påklagde og Mørland (daværende forskningsdirektør Terje Mørland, red.anm.) en tydelig karakter av forhåndsprosedyre», uttalte Jacobsen.

Han mente inntrykket ble forsterket og antok en svært uheldig form i professorens tilsvar til klagen i desember 2008, hvor påklagde ifølge Jacobsen nærmest tok Mørland og Noreiks kommentarer til inntekt for sitt syn i saken. (Einar Noreik, juridisk seniorrådgiver og sekretær for Forskningsetisk utvalg ved UiO, red.anm.)

«I forhold til den formelle saksbehandlingen slik den er nedfelt i “Retningslinjer…” og der det er dekanen som skal foreta utredningen, burde han unnlatt dette» mente Jacobsen.

All dokumentasjon bør vurderes

Heller ikke Jacobsen er blitt informert om at klager i flere år har kjempet for å få en ny vurdering. 

— Nei, det kjenner jeg ikke til. Jeg er ikke blitt tilsendt noen form for dokumentasjon eller papirer etter at jeg avga min uttalelse i 2009, sier Jacobsen til Uniforum.

— Bør universitetet vurdere forskerens dokumentasjon?

— I denne type saker bør all dokumentasjon som partene anser som relevant, vurderes, slår Jacobsen fast.

Les også disse sakene i Uniforum:

• Kjent medisinprofessor beskyldes for forskningstyveri
• Anklage om forskningstyveri: Ikke nødvendig å vurdere klagerens dokumentasjon