Ingen overraskelser i debatt om ansatt rektor

I kjølvannet av statsråd Torbjørn Røe Isaksen sin strukturmelding er forslagene som handler om ny ledelse de som har skapt mest debatt, særlig på og blant ansatte på landets universiteter.

Les også:

• Vi er valgte og vi leder!
• Pinseopprør mot statsråd Isaksen

Men Isaksen har fått et klart Stortingsflertall med seg, og rett før påske avleverte utdanningskomiteen på Stortinget en innstilling som viste tydelig flertall for at ny normalmodell skal være ansatt rektor og ekstern styreleder på landets universiteter og høgskoler. I tillegg skal institusjonene få bytte modell ved simpelt flertall, i dag kreves det totredjedels flertall.

Med virkning fra før sommerferien?

Lovforslaget var til førstegangsbehandling i Stortinget tirsdag 29. mars. Saksordfører Marianne Aasen (Ap) forteller til Khrono at man regner med andregangs behandling til uka.

Det er Kongen i statsråd som fastesetter dato for når loven skal iverksettes, men det etter forslag fra departementet.

Og departementet og statssekretær Bjørn Haugstad har gått langt i å stadfeste at loven skal tre i kraft i god tid før sommerferien.

Les også: Lederthriller på NMBU

På NMBU (Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet) har man hatt en opphetet debatt rundt ledelsesmodell, og der håper man å diskutere dette igjen på sitt styremøte 16. juni, og at det da vil være regelen om simpelt flertall som er gjeldende for et eventuelt skifte av modell.

— Store utfordringer framover

Det var saksordfører for komitebehandlingen av lovforslaget, Marianne Aasen som startet det relativt korte ordskiftet på saken i Stortinget.

Aasen poengterte de store krav som settes til universiteter og høgskoler i takt med at de forvalter stadig større budsjetter, men hun sa at flertallets forslag ikke kan kalles en dramatisk omlegging av struktur for ledelse, all den tid man legger opp til at styrene kan skifte modell med simpelt flertall.

— Vi legger også opp til at det er departementet som skal oppnevne ekstern styreleder og medlemmer, men Arbeiderpartiet understreker at departementet gjør klokt i å konsultere institusjonen i forkant, sa Aasen.

I sin argumentasjon la Aasen også vekt på at hun mener en modell med ansatt rektor gir det beste rekrutteringsgrunnlag og dermed er den beste måten å sikre best ledelse på.

Sp og SV i mot

De to eneste partiene som har markert motstand mot de nye lovendringene er senterpartiet og SV. Senterpartiet synes det er ok med simpelt flertall for å endre modell, men de er i mot at Stortinget skal si hva som skal være «normalt». De vil at institusjonene selv skal velge.

Dette var noe partiets representant Anne Tingelstad Wøien understreket i sitt innlegg tirsdag.

Audun Lysbakken poengterte i sitt innlegg betydningen at ledelsen på institusjonene skal ha stor legitimitet, og at den demokratiske ordningen med valg av rektor understreker universiteter og høgskoler spesielle samfunnsrolle og er med på å sikre den autonomien institusjonene skal ha.

— Det finnes ikke fnugg av faglig grunnlag for å hevde at den ene modellen gir bedre kvalitet enn den andre, sa Lysbakken, som dermed fant det spesielt at regjeringen likevel fremmer dette forslaget som et kvalitetsfremmende tiltak, uten at de kan dokumentere nettopp dette.

SV er også i mot at man skal senke kravet til å endre modell for ledelse til simpelt flertall. De ønsker å beholde kravet om to tredjedel flertall som i dag.

— Ingen dramatiske endring

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen avsluttet debatten. Blant mange ting påpekte han at institusjonene står overfor stadig større utfordringer med vanskeligere prioriteringer. Etter Isaksen syn er en slik hverdag letter å takle når man har en ansatt godt kvalifisert rektor, som har en eksternt styreleder utpekt av departementet ved sin side.

Han trakk fram at det var viktig å understreke at regjeringen fremdeles anerkjenner at de som vil kan fortsette med valgt rektor, og at det er mange valgte rektorer som har gjort og gjør en god jobb.