Stipendiat Jannike Hegdal Nilssen i spissen når programansvarlig Joron Pihl og Nina Aakernes, også stipendiat, begir seg fra lunsj til felles stipendiatkurs i kunnskapsteori. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Håper på flere stipendiater

Regjeringen har satt av midler til 50 stipendiatstillinger til satsing mot masterbasert lærerutdanning. På landets største lærerutdanning håper de å bli tilgodesett.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I dag har doktorgradsprogrammet på Fakultet for lærerutdanning (LUI) på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) 27 stipendiater i sitt program. 

Programmet heter Utdanningsvitenskap for lærerutdanning, og ble startet opp 1. januar 2013. Da det tar minimum fire år fra oppstart til disputas har programmet enda ikke uteksaminert en ferdig forsker.

Joron Pihl er programmets faglige leder. Hun forteller at det ligger an til at programmet kan få  sin første disputas  våren 2017.

Vi treffer Pihl sammen med en rekke av programmets stipendiater. De har en travel uke med felles kurs i kunnskapsteori, blant deltakerne er det to stipendiater fra Nepal, en fra Venezuela og en fra Danmark.

Spennende år

Jeg kjenner presset på  å  bli ferdig på normert dit.

Nina Aakernes

Jannike Hegdal Nilssen er helt fersk stipendiat og startet på sin stipendiatperiode 1. september. Hennes fagområde er norsk og hun har tilhold på grunnskolelærerutdanningen på HiOA. Hennes forskningsprosjektet handler om hvordan lærebøker tilrettelegger for leseforståelse.

— Jeg skal kort fortalt forske på kvaliteten på lærebøker, sier Nilssen.

Sammen med henne sitter Nina Aakernes. Hun holder til på Institutt for yrkesfaglærerutdanning (YLF), og har litt lenger fartstid som stipendiat. Hun hadde oppstart 1. januar 2015. Hennes prosjekt handler om hvordan yrkeskompetanse utvikles i mediegrafikerutdanningen.

— Det har vært en del snakk om gjennomføringsevne i forkant av at jeg søkte og fikk stipendiatstillingen, forteller Nilssen. Aakernes legger til:

— Jeg kjenner presset på  å  bli ferdig på normert dit. Samtidig opplever jeg at det er mange gode støtteordninger rundt oss stipendiater på doktorgradsprogrammet, som gjør at du ikke føler deg helt alene med avhandlingen din gjennom disse fire årene. 

Også utfordringer

Men ikke alle stipendiater på utdanningsvitenskap er like fornøyd med stipendiat-tilværelsen. Merethe Skårås har sammen med professor Anders Breidlid skrevet ett innlegg der forholdene for høgskolens stipendiater kritiseres.

Kritikken er først og fremst generell, men også mangler på utdanningsvitenskap påpekes.

Les innlegger her: Mangler engasjement for PhD-studentene

Fagansvarlig Joron Pihl (bildet under) understreker at programledelsen vektlegger en god oppfølging av stipendiatene sine.

— Vi har oppstartseminar med nye stipendiater og deres veiledere, årlige oppfølgingssamtaler med stipendiater og veiledere, årlig veilederseminar, og evalueringer midtveis med en ekstern leser av stipendiatenes arbeid når de er halvveis i prosjektet, forteller Pihl.

Får gode skussmål

— Midtveisevalueringene fungerer svært godt ifølge tilbakemeldingene vi har fått fra stipendiater og veiledere. Stipendiatene får kvalifiserte tilbakemeldinger og innspill til hvilke grep de eventuelt bør ta for å heve kvaliteten på arbeidet og kunne gjennomføre på normert tid, sier Pihl.

Hun trekker også fram at stipendiatene har et eget stipendiatforum for faglige og sosiale stipendiataktiviteter som programmet støtter. Her diskuterer de egne tekster og får feedback fra medstudenter og faglig leder på programmet. Og stipendiatene deltar i forskergruppene på instituttene.

— Men det inntreffer jo likevel uforutsette omstendigheter som påvirker gjennomstrømmingen: Svangerskap eller sykdom. Det gjør at ikke alle kan fullføre på normert tid.

Klarer å få ut mange nok

— Regjeringen krever at institusjoner som vil bli universitet må få ut minst fem stipendiater på to ulike programmer årlig. Vil du og dere klare dette?

— Det er målet vårt, og foreløpig ligger vi godt an.  Men vi må også ta høyde for uforutsette omstendigheter. Derfor trenger vi flere enn fem stipendiatstillinger i året for å kunne oppfylle målsettingen om at fem stipendiater fullfører per år, sier Pihl.

— Jeg håper jo at vi som har et doktorgradsprogram rettet mot forskning i lærerutdanning får en solid andel av stipendiatstillingene som regjeringen skal dele ut til lærerutdanningene rundt juletider. Det blir spennende å se hva som blir vår andel av disse stipendiatstillingene, sier Pihl.

Haugstad lover stillinger

Statssekretær Bjørn Haugstad sa under framleggingen av statsbudsjettet at han regnet med at Tromsø og NTNU vil stå sterkt i fordelingen av de nye lærerstipendiatene  uten at han ville om det var de som ville få flesteparten. Høgskolen i Sørøst-Norge og Høgskolen i Oslo og Akershus vil også få tildelinger her, men ikke Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. 

Les også: 

— Her skal de som har grunnskolelærerutdanning få tildelinger, sier Haugstad. Han kan ennå ikke si hvordan endelig fordeling blir. 

— Vi skal se nærmere på behovene hos den enkelte institusjon først, så den endelige fordelingen blir nok ikke klar før over jul en gang, sier han.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS