Prorektor-kandidater med stor forskningspublisering

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har nettopp ansatt ny rektor, lingvistikkprofessor Curt Rice fra Universitetet i Tromsø. Nå er de midt inne i rekrutteringsarbeidet og intervjurunder av to prorektorer, fire dekaner og en leder for forskningssenteret SPS (Senter for profesjonsstudier) som tilsammen skal utgjøre Rices’ nye enhetlige og faglige ledergruppe. Tilsammen er det 40 søkere til de sju stillingene. 

Rekruttering pågår fortsatt, så det kan komme flere kandidater til flere av stillingene.

Ny ledermodell

Etter at HiOA vedtok ny ledermodell før jul i fjor vil prorektorene få en større og viktigere lederrolle enn de har hatt sist periode, blant annet med personal- og budsjettansvar, og de vil ha sine egne underordnede ledergrupper.

Blant annet skal studiedirektøren og direktør for bibliotek og arkiv rapportere til prorektor for utdanning mens forskningsdirektøren skal rapportere til prorektor for forskning. Til prorektor for forskning kreves det også doktorgrad ifølge utlysningen. 

13 vil bli prorektor forskning

13 personer står så langt på søkerlista til stillingen som prorektor for forskning.

Det ble relativt stor debatt da Khrono sammenlignet blant annet forskningsproduksjonen hos de tre finalekandidatene til rektorstillingen ved høgskolen. Nå har vi gjort det samme for prorektorstillingen for forskning. 

Les også: Svært ulik publisering blant rektorfavorittene ved HiOA

Denne gangen har Khrono ikke bare brukt forskningsdatabasen Cristin som kilde, men søkt bredere.

I utlysningen er det understreket at det er en helhet - både av vitenskapelig kompetanse, lederkompetanse og personlige kvalifikasjoner som skal vurderes ved tilsetting.

To har publisert mye

Kort oppsummert er resultatet av Khronos gjennomgang av forskningsproduksjonen: 

To av søkerne, Knut R. Steffensen (47) ved Karolinska Institutet og Peter Wide (60), som inntil nyttår var engasjert som leder av Senter for teknologi og maritim ledelse ved Handelshøyskolen i Bodø, har publisert svært mye.

Wide søkte også rektorjobben uten å komme inn til intervju. Han har i tillegg søkt dekanstillingen på Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD).

Sju av de øvrige søkerne har en solid forskningsproduksjon bak seg. Fire har mer begrenset publisering, men flere kan vise til solid og relevant praksis på høyskolens fagfelt.

Publiseringsmønstre

— De som vurderer søkerne vil helt sikkert, og bør, stille andre spørsmål i tillegg til forskningspublisering. Hvor relevant er fagfeltene? Hvor gode er kandidatene som ledere, ikke bare i forskning, men også i utvikling og innovasjon? Men her har vi altså undersøkt den publiserte forskningen til kandidatene, sier pensjonert førsteamanuensis ved HiOA, Tord Høivik. 

Han har på oppdrag fra Khrono gått gjennom forskningsproduksjonen til søkerne til stillingen for den øverste ansvarlige .

— Analysen bygger først og fremst på en opptelling av faglige publikasjoner som er fanget opp av Google Scholar og av vitenskapelige artikler registrert i Cristin. Dette er supplert med noe informasjon fra søkernes egne sider på nettet. Inndelingen i tre hovedgrupper, meget omfattende publisering, solid publisering og begrenset publisering, gir et meningsfylt skille, mener Høivik.

— Siden ulike fag har ulike publiseringstradisjoner, har det liten hensikt å rangere kandidater innenfor hver gruppe. Alle tall må betraktes som estimater, sier han.

Harde og myke fag

—  Hvorfor og hvordan disse publiseringsmønstrene har utviklet seg er et tema for vitenskapsteoretikere. Ett hovedskille går mellom «harde» og  «myke»  fagområder. Både Steffensen, som arbeider innenfor medisin, og Wide, som er ingeniør, tilhører harde fagfelt, sier Høivik.

Den harde kategorien omfatter naturvitenskap (science), teknologi, ingeniørfag (engineering) og medisin og kalles ofte STEM-fag. Disse fagene domineres av fagartikler heller enn av bøker (monografier).

— Dette er fag der eksperimenter og avansert teknisk utstyr spiller en vesentlig rolle, noe som forutsetter teamarbeid. Artikler med mange forfattere er derfor svært vanlig., sier Høivik.

— I samfunnsfag og humaniora spiller bøker, og artikler med eneforfatter, en langt større rolle. Prosjekter som krever omfattende datainnsamling og -bearbeiding vil imidlertid øke antall forfattere. Sammenligninger mellom land vil ofte kreve internasjonale prosjektgrupper, understreker han.

Steffensen med stor produksjon

Seniorforsker Knut Steffensen (47) ved Karolinska Instituttet i Stockholm leder en forskergruppe i klinisk kjemi. Gruppen arbeider med spørsmål knyttet til leverens fysiologi. I tillegg koordinerer han det internasjonale EU-prosjektet HUMAN:  Health and the Understanding of Metabolism, Aging and Nutrition. Karolinska Institutet er et medisinsk universitet og ett av verdens ledende forskningsmiljøer innenfor medisin og helse.

Steffensen har godt over 100 artikler på sin publikasjonsliste, det vil si flere enn noen av de andre søkerne. Siden 2011 har han publisert nitten artikler, alle i samarbeid med andre forfattere. Hele listen er tilgjengelig på instituttets offisielle nettside. 

Wide skiller seg ut

Professor Peter Wide (60) er den andre søkeren som skiller seg ut ved omfattende faglig produksjon. Han er sivilingeniør med doktorgrad i måleteknikk fra Universitetet i Linkøping. Hans faglige interesser er knyttet til sensorer, signaldeteksjon oog kvalitetsmåling. Han deltar aktivt i den internasjonale foreningen for elektriske og elektroniske ingeniører (IEEE). Ifølge hans hjemmeside hos IEEE har han publisert omtrent seksti artikler og konferansebidrag de siste fire årene.  Han har også skrevet boka Mastering technical communication skills: A student’s handbook (250 s., kommer sommeren 2015).

Sju av de øvrige søkerne har en solid forskningsproduksjon bak seg. Fire har mer begrenset publisering, men flere kan vise til solid og relevant praksis på høyskolens fagfelt.

Professor i helsefag og sosiolog

Marianne Hedlund (57) er professor i helsefag, men hun er utdannet sosiolog, med doktorgrad fra Lund Universitet. Hennes forskning dreier seg om helsesosiologi, spesielt om marginalisering på grunn av sykdom og uførhet. Sammen med Bodil Landstad startet hun det åpne elektroniske tidsskriftet Vulnerable Groups and Inclusion i 2011.

Hedlund er registrert med 19 publikasjoner i Google Scholar, de fleste med en eller to medforfattere. Hun har 45 innførsler i Cristin. Av disse er 12 registrert som vitenskapelige artikler. At slike tall varierer fra system til system er vanlig. 

Cristin og Google Scholar

— Å telle antall forskningsbidrag og publikasjoner er som å gjete kongens harer. Både Google og Cristin har valgt billige, lettvinte og sårbare løsninger, sier Høivik.

Han trekker fram at Cristin lar forfatterne selv skrive inn sine publikasjoner. det fører til at noen tar med stort sett alt av innlegg og foredrag, mens andre begrenser seg til trykte bidrag med en viss faglig tyngde. Dobbeltinnførsler er også vanlig.

— En nøyaktig opptelling og sammenlikning ville tatt mange timer å gjennomføre, sier Høivik.

Han forklarer om Google Scholar, at systemet bare fanger opp tekster som finnes på det åpne nettet - og bruker programvare, eller kunstig intelligens,  for å tolke hva som er forfatter, hva som er tittel, hva som er tidsskrift, hva som er et sitat, osv.  

— Et trykt arbeidsnotat fra Høgskolen i Nord-Trøndelag, der Hedlund er ansatt, faller fort utenfor. En avhandling der Marianne Hedlund blir takket i forordet, kan bli registrert på hennes navn og må for eksempel derfor fjernes for hånd fra listen over treff, eksemplifiserer Høivik, og legger til:

— Det som er klart er at Hedlund og de øvrige seks har solide publikasjonslister. Google Scholar og Cristin forteller hva forfatterne arbeider med og i noen grad hvordan de velger å publisere sine arbeider. Det er nyttig. Men som måleinstrumenter er de tøyelige.

Fred Håkon Johnsen (59), som leder Institutt for jordbruksforskning på Elverum og Høgskolen i Hedmark, har åtte publikasjoner i Google Scholar og 20 vitenskapelige artikler i Cristin. Johnsen har særlig arbeidet med jordbruksmetoder blant småbrukere i Øst-Afrika og Nepal.

Harde fagområder

De neste fem, Ralph W. Bernstein, Ulrike Lüder, Arvid Siqveland, Tormod Thomsen og Gupta Udatha, representerer STEM-fag.

Ralph W. Bernstein (55) er teknologidirektør i det norske høyteknologiselskapet IDEX og professor II ved NTNU. Hans faglige spesialitet er sensorteknologi. Bernstein er registrert med 12 publikasjoner i Google Scholar og med ni vitenskapelige artikler i Cristin. De fleste bidragene har fem eller flere forfattere.

IDEX, som ble startet i 1996, utvikler og produserer avanserte sensorer for identifisering av fingeravtrykk. Bernstein og hans medarbeidere har også fem amerikanske patenter i sensorteknologi.

Ulrike Lüder (47) er en tysk marinbiolog med solid forskningsbakgrunn fra Arktis. Hun har 13 forskningsartikler i Google Scholar, men ingen i Cristin, som jo er et system for norske publikasjoner.

De senere årene har hun først og fremst arbeidet som prosjektutvikler og seniorrådgiver for forskere og forskergrupper som arbeider innenfor EU. Hun har erfaring med prosjekter i fornybar energi, marin teknologi, fiskeri og havbruk, jordbruk og skogbruk, materialteknologi, nanoteknologi, bioteknologi, ernæring, helse og IKT (LinkedIn).

Ifølge Mircrosoft academic research har hun 14 artikler og 168 siteringer. 

Professor Arvid Siqveland (51) ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold er matematiker. Han er registrert med 10 publikasjoner i Google Scholar og sju vitenskapelige artikler i Cristin. Han er eneforfatter til de fleste artiklene, noe som er ganske vanlig i matematikk, selv om dette er et STEM-fag.

Siqvelands forskning dreier seg om spørsmål innenfor algebraisk teori, et fagfelt som er lite tilgjengelig for andre enn spesialister. En artikkel fra 2014 dreier seg for eksempel om «noncommutative algebraic varieties».

Tormod Thomsen (43) er tidligere administrerende direktør i PatoGen Analyse (Ålesund). Han er utdannet psykolog, med master- og doktorgrad fra Bergen. Thomsen er registrert med 14 publikasjoner i Google Scholar og 18 vitenskapelige artikler i Cristin. Hans faglige spesialitet er studier av hjernens aktivitet.

Postdoktor D.B.R.K. Gupta Udatha (31) driver forskning innenfor genteknologi og molekylærbiologi ved Universitetet i Oslo. Han har åtte publikasjoner i Google Scholar, inkludert doktorgradsavhandlingen ved Chalmers universitet (2013). Han er også forlagsredaktør (journal manager) for tidsskriftet Computational and Structural Biotechnology Journal fra Elsevier. Udatha har nylig kommet til Norge og er derfor ikke registrert i Cristin.

Begrenset produksjon

Fire av søkerne har en mer begrenset forskningsproduksjon, men flere ser ut til å ha bred og relevant praksis.  Målfrid Irene Hagen (60) er tidligere professor i kunst- og kultursosiologi ved Høgskolen i Buskerud. Hun tok doktorgraden på en studie av kunst og arkitektur i næringslivet i 2011. Hun er registrert med seks publikasjoner i Google Scholar og tre fagartikler i Cristin.  

Hagen har imidlertid bred praktisk erfaring i tillegg til forskningen. Hun er utdannet, og har praktisert, som billedkunstner og har også lang pedagogisk erfaring fra høgskolene i Oslo og i Akershus.

I tillegg til prorektorstillingen for forskning har hun søkt dekanstillingen ved Fakultet for teknologi, kunst og design og Fakultet for samfunnsfag.

Egil Trømborg (50) har doktorgrad i ingeniørfag. Han har hatt ulike stillinger i norske høyteknologiske bedrifter siden 1990: Raufoss, Hydro, SINTEF, UMOE Solar, REC Wafer Norway, Nordic NeuroLab, og har åpenbart bred erfaring med bil- og solcelleteknologi.

Når det gjelder publikasjoner er Trømborg bare oppført med én fagartikkel i Google Scholar og en annen artikkel i Cristin. Begge dreier seg om aluminiumsteknologi. Men det er verdt å huske på at FoU innenfor næringslivet ikke alltid blir åpent publisert. Trømborg arbeider nå som frittstående konsulent.

Dosent Kristi Agerup (59) er den eneste interne søkeren til stillingen. Hun er registrert med ett konferansebidrag i Google Scholar. I Cristin har hun ført inn doktorgradsavhandlingen og fire konferansebidrag. Konferansebidrag gir imidlertid ikke publiseringspoeng i tellekantsystemet.

Sivilingeniør Eirik Lindberg (63) arbeidet som førsteamanuensis ved Høgskolen i Telemark fra 1980 til 2011 og er nå selvstendig konsulent. Han har to publikasjoner i Google Scholar, begge innenfor fjernundervisning. Lindberg har totalt 22 treff i Cristin, men ingen av dem er definert som vitenskapelige artikler.

Intervjuer pågår

Intervjuer både til de to prorektorstillingen, de fire dekanstillingene og stillingen til leder ved Senter for profesjonsstudier (SPS) pågår. Samtidig pågår ytterligere rekruttering på de områdene innstillingsutvalgene mener det er for få, eller for svake søkere. Dette betyr at det ikke nødvendigvis er slik at noen av de som står på dagens søkerlister er den som blir ansatt. 

Khrono kommer med oppdatering av søkerlistene så lenge det kommer inn nye kandidater. 

Innstillingen til styret skal være klar minimum en uke før tilsetting i høgskolestyret. Møtet avholdes 19. mai.